NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Dørdal – Tvedestrand. Programmet omfatter forslag til 64 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkemennene i Vestfold og Telemark og Agder, samt vannområdeledere for berørte vassdrag.
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartement ga 27. juni 2016 Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet i oppdrag å revidere forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. I oppdraget ble det lagt vekt på tilrettelegging for økt ressursutnyttelse av restmaterialer i gjødselvarer og at nyttiggjøringen skjer på måter som minimerer forurensning til vann, jord og luft...
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Troms. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Sogn og Fjordane. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i ordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Rogaland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Møre og Romsdal. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra vervåkingsprogrammet 3Q for Hordaland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i ordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold. NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2018 i oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier/bruker Bjørn Grenne å utforme skjøtselsplanen for slåttemark for Brubakken i Levanger kommune. Det ble utført befaring i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for slåttemark for Brubakken. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Bjørn Grenne.
Sammendrag
Økt dyrking av høstkorn er blitt pekt på som en av faktorene som kan bidra til økt norsk kornproduksjon. Forlenget vekstsesong og økt temperatur som følge av klimaendringer kan også bidra til å øke potensialet for norsk høsthvete-produksjon. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan faktorer som såtid, gjødsling og vær- og vekstforhold om høsten påvirker plantenes etablering og overvintringsevne og hvordan anbefalte dyrkingsstrategier vil påvirkes av klimaendringer. Som en forstudie ble det høsten 2018 gjennomført et kasseforsøk for å undersøke hvordan en høstgjødsling med 3 kg N/daa, kombinert med to ulike såtidspunkt, påvirket plantenes vinterherding og frosttoleranse. Rapporten beskriver forsøket og diskuterer resultatene fra dette.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av Ullensaker næringspark nord skal det utarbeides en Matjordplan for 25,2 daa på gnr 31 bnr 3. Landbruksforvaltning i Ullensaker kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 2 mai. Jordsmonnet er siltjord av typen stagnosol med et økende leirinnhold nedover i profilet. I nord-vest er det et torvsjikt, men ikke tykt nok til at området klassifiseres som myr. Oppdyrket areal (0,5 daa) er i floghavreregisteret og skal ikke flyttes. Ellers ble det funnet hagelupin som må håndteres under jordflyttingen.