Marie Vestergaard Henriksen

Forsker

(+47) 907 60 178
marie.henriksen@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim

Sammendrag

Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.

Sammendrag

Diskusjonen om husdyr på utmarksbeite i skog er sammensatt og går blant annet ut på hvordan det kan kombineres med skogdrift, rovviltforvaltning, og bevaring av biologisk mangfold. I dette forskningsprosjektet har vi undersøkt hvordan husdyr på sommerbeite i skog innenfor eller nær ulvesonen påvirker skogbruk og artsmangfold. Nærmere bestemt har vi studert effektene av sau innenfor rovviltavvisende gjerder og av frittgående storfe på granforyngelse og plante-pollinator samfunn i boreal produksjonsskog. Vi undersøkte hvorvidt beitedyrene gjorde skade på unge grantrær gjennom beiting og tråkk og hvorvidt de bidro til ungskogspleie ved å fjerne konkurrerende vegetasjon. I tillegg undersøkte vi hvordan beitedyr påvirket planter i feltsjiktet, blomsterressurser og pollinerende insekter. Hverken storfe eller sau førte til økte beite- og tråkkeskader på små grantrær. Både storfe og sau bidro til ungskogspleie ved å beite på løvtrær og ved å redusere høyden av feltsjiktvegetasjonen. Storfe førte til økt dødelighet hos gran, om så i svært begrenset omfang, mens sau førte til økt høydetilvekst. Både storfe og sau påvirket feltsjiktvegetasjonen, men storfe i større grad enn sau. Sau førte til redusert høyde av graminider, mens storfe førte til redusert høyde av graminider, lyng og urter, i tillegg til redusert mengde av graminider. Både storfe og sau påvirket blomsterressursene, og storfe hadde igjen større effekt enn sau. Mens sau førte til en nedgang i artsrikdom, førte storfe til nedgang i både artsrikdom og mengde av blomster. Både storfe og sau påvirket pollinerende insekter, og her førte begge til en nedgang i mengden av disse. Funnene våre tilsier at både sau innenfor rovviltavvisende gjerder og frittgående storfe godt kan kombineres med dagens skogbruk som har som hovedmål å produsere grantømmer ved bruk av flatehogst – i hvert fall når husdyrtetthetene er like lave som i våre studieområder. Vi var overrasket over at husdyrene hadde negative effekter på plante-pollinator samfunn. Dette er bekymringsfullt og bør tas hensyn til, særlig siden vi nesten utelukkende fant ville pollinatorer i studieområdene våre, som er av stor interesse i forhold til naturvern.