Sammendrag

Denne rapporten er basert på eksisterende data og informasjon om seks innsjøer og seks delnedbørfelt i Vannområde Glomma Sør. Det er utført trendanalyser av vannkvalitet, og samlet inn informasjon om gjennomførte tiltak, samt vurdert videre tiltaksgjennomføring. Det er produsert et faktaark for hver lokalitet, og disse tjener som et utvidet sammendrag av arbeidet.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Bergen kommune i forbindelse med prosjektet «Forurensingsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde». Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NIBIO, NMBU og SINTEF. Vi har sett på næringsstofftilførsler, algesammensetning, sykdomsfremkallende mikroorganismer, gjeldende restriksjoner og hygieniske barrierer. Hovedutfordringen antas å være økt algemengde og naturlig organisk materiale i råvannskilden, samt næringsstofftilførsler fra Indrevatnet. Det har av det blitt utarbeidet forslag til tiltak for å redusere tilførsler av fosfor fra nedbørfeltet til Indrevatnet. Vi anbefaler også at det gjøres en vurdering av fryse/tine effekter med hensyn til eventuelle lekkasjer fra avløpsledninger, samt en oppfølging av anbefalinger til utvidede klausuleringsbestemmelser som tidligere er gitt av Rådgivende Biologer AS.........

Til dokument

Sammendrag

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 5 elver og bekker i Hamar kommune i perioden 1. august 2017 til 1.mai 2018. Det ble tatt månedlige vannprøver som ble analysert for totalnitrogen (TN), totalfosfor (TP), suspendert stoff (SS), og termotelerante koliforme bakterier (TKB). Det ble gjort biologiske undersøkelser av bunndyr og begroingsalger. Termotolerante koliforme bakterier ble funnet i alle bekkene. Det høyeste antallet ble funnet i Finsalbekken, der halvparten av prøvene var over 1000 cfu/100 ml. Resultater: Finsalbekken sør: God biologiske tilstand, men høye fosforkonsentrasjoner. Ilseterbekken: Miljøtilstand med hensyn på bunndyr (ASPT), fosfor og begroing med PIT indeksen er god eller svært god. Ormseterbekken: God eller svært god miljøtilstand både med hensyn til fosfor og biologiske indekser. Tomterbekken: Moderat miljøtilstand med høye konsentrasjoner av fosfor og lav score i de biologiske indeksene (ASPT og PIT). Dalbybekken: Moderat total miljøtilstand men god tilstand i bunndyrsamfunnet.

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.

Sammendrag

Som en del av Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten i Oslo kommune ble det i 2017/2018 opprettet et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelvegnettet. Et av delmålene i pilotprosjektet var å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater som et alternativ til vanlig vegsalt. Formiat brukes blant annet til drift av flyplasser, og skal være mer miljøvennlig og mindre korroderende enn vanlig veisalt. Denne rapporten er en sammenstilling av tilgjengelig litteratur om ulike effekter av vegsalt og alternative avisningsmidler, med hovedfokus på påvirkning av formiatbaserte avisningskjemikalier i naturen.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over utbredelse og tetthet av ørret og laks i Rustanbekken, samt en kartlegging av bunndyrsamfunnet på en lokalitet. Undersøkelsen bidrar til å beskriver nåtilstanden og kan brukes til å vurdere eventuelle resipienteffekter som følge av planlagt vegbygging. Det ble funnet laks og ørret på alle stasjoner hvor det er satt ut fisk. I tillegg ble det funnet ørret, som trolig er stasjonær, ovenfor hvor det settes ut fisk. På den nederst stasjonen (sta-sjon 1) var totaltettheten på alle aldersklasser for laks og ørret samlet 115 fisk per 100 m2, noe som er relativt høyt. Tettheten og fordeling av fisk må sees i sammenheng med fiskeutsettingene de siste årene. Resultatene fra bunndyrprøvene på den nederste stasjonen (stasjon 1) indikerer at til-standen er god mht. organisk belastning og at det ikke er problemer med forsuring. Mangfoldet av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT-arter) vurderes som middels. Resultatene fra bunndyrindekse-ne som er brukt må vurderes med varsomhet da det kun er en prøverunde og en stasjon i bekken.

Sammendrag

I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

I denne rapporten vurderers mulige økologiske effekter av avrenning fra snødeponiet på Åsland til Gjersrudtjernbekken i Oslo kommune. Det var relativt liten forskjell mellom bunndyrsammensetningen ved stasjonene i Gjersrudtjernbekken ved prøvetakingstidspunktet. Det var ingen særlig forskjell i økologisk tilstand oppstrøms og nedstrøms kulvert fra snødeponi. Trolig vil vannkvaliteten være såpass skiftende gjennom sesongen at artssammensetningen av bunndyr også vil kunne variere betydelig gjennom sesongen. Det er trolig at en supplerende prøvetaking av Gjersrudtjernbekken, med mye snøsmelting om våren, vil kunne avdekke effekter av vann fra snødeponiet på den økologiske tilstanden.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene fra bunndyrundersøkesler i Kjerringdals- og Fidjebekken. Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over bunndyrsamfunnet i Kjerringdalsbekken og undersøke om det har vært en negativ påvirkning fra byggingen av Rv465. Stasjonen i Fidjebekken er uberørt av vegbyggingen og ble brukt som referanse. På begge stasjonene ser tilstanden ut til å være forholdsvis god mht til organisk belastning, og også forsuring, spesielt på stasjon 1. Forskjeller mellom stasjonene kan skyldes naturlig variasjon. Basert på forskjellen mellom berørt og uberørt lokalitet, mht til vegbygging, kan vi derfor ikke påvise eller avkrefte at vegbyggingen har hatt noen betydelig effekt på bunndyrene. Det må også tas forbehold mht konklusjonen da vi kun har en prøve i tid og rom fra hver bekk.

Sammendrag

Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg

Til dokument

Sammendrag

Transport and turnover of dissolved organic carbon (DOC) is important in the C cycle of organic soils. The concentration of DOC in soil water is buffered by adsorption to the soil matrix, and has been hypothesized to depend on the pool size of adsorbed DOC. We have studied the effect of frequent artificial excessive leaching events on concentration and flux of DOC in shallow, organic rich mountain soils. Assuming a constant Kd value for DOC adsorption to the soil matrix, we used these data to assess the change in the pool of adsorbed (or potential) DOC in the soil. The study involved manipulation of precipitation amount and frequency in summer and autumn in small, heathland catchments at Storgama, southern Norway. The shallow soils (16-34 cm deep on average) limit the possibility for changes in water flow paths during events. The mini-catchments range in size from 75 to 98 m(2). Our data show that after leaching of about 1.2 g DOC m(-2) the DOC concentration in runoff declines by approximately 50%. From this we conclude that the pool size of adsorbed potential DOC in the shallow soils at any time is of the order 2-3 g m(-2). Frequent episodes suggest that the replenishment rate, which depends on the decomposition rate of soil organic matter, is fast and the potential DOC pool could be fully restored probably within days during summer, but with some more time required in autumn, due to lower temperatures. Both pool size of potential DOC and replenishment rate are seasonally dependent. The pool of potential DOC, and thus the DOC concentration in discharge, is at their maximum in the growing season. However, under non-leaching conditions, the concentration of DOC in soil water and thus the pool size of potential DOC seems to level off, possibly due to conversion of DOC to less reversibly bound forms, or to further decomposition to CO2.

Sammendrag

Bakgrunnen for fiskeundersøkelsen var å avdekke eventuelle skader på ørretbestanden i forbindelse med byggingen av ny E-18 Sky-Langangen. To strekninger ble el-fisket. Det ble funnet god tetthet av 0+, noe som viser et godt resultat av gyting og klekking for sesongen 2009/10 på tross av økte tilførsler av jordpartikler fra anleggsarbeid. I 2005 ble det fanget flere 1+, men for undersøkelsene gjennomført i 2007 og 2008 på den ene strekningen (stasjon 2) var det dominans av 0+ som for undersøkelsene i 2010. Beregnet tetthet av fisk var på samme nivå som for tidligere fiskeundersøkelser.

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk og LFI har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket elvene Fura, Vingerjessa og Terninga i forbindelse med at det planlegges ny Riksvei 3 mellom Løten og Elverum. Vannkjemi, bunndyr, fisk, og bunnsediment (kjemi og kornfordeling) er undersøkt. Vannforekomstene oppnår i dag ikke god tilstand, hovedsakelig pga. for høye verdier av næringsstoffer og enkelte tungmetaller. Undersøkelsene gir stort sett et godt grunnlag for vurdering av nåtilstand, dvs. før ny vei anlegges, men det anbefales at vannkjemi undersøkes bedre, enten ved mer frekvente målinger av utvalgte parametre eller ved å sette opp automatisk overvåking med sensorer.

Sammendrag

Rapporten gir en fremstilling av biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2009 i vassdragene Leira og Nitelva på Romerike. Dataene utgjør andre året av en treårig overvåkning, igangsatt i henhold til avtale med Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Dataene er vurdert i forhold til tilstandskriterier gitt i EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Data for flere andre mindre vassdrag i regionen er også presentert. 30 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering av økologisk tilstand etter både biologiske og kjemiske støtteparametre, ytterligere 26 er gitt en foreløpig klassifisering etter kjemiske støtteparametre, og 3 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering kun etter biologiske parametere. Årets data indikerer at bare de øverste stasjonene i Leira og Nitelva befinner seg over grensen mellom god/moderat økologisk tilstand. De nedre delene av vassdragene er utsatt for eutrofiering. Metodiske vanskeligheter med klassifisering av leirvassdrag drøftes.

Til dokument

Sammendrag

Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 ma.s.l.; 59 degrees 57'N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-; or alkalinity) in the lakes. After 10 years of liming, up to 90% of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence, liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføringen av EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) pålegges vassdragsforvaltningen å utføre mer omfattende overvåking enn tidligere. I den forbindelse kan det være fornuftig å gjennomgå dagens overvåkingsprogram både med hensyn til stasjonsnett og prøvetakingsfrekvens. Artikkelen gir eksempler fra vannområder med stor påvirkning av jordbruksaktivitet på Østlandet, og viser bl.a. at en kritisk gjennomgang av et overvåkingsnettverk for kjemiske støtteparametre kan resultere i en anbefaling om at en tredjedel av stasjonene nedlegges. Undersøkelser viser også at endringer i prøvefrekvens for kjemiske parametre kan gi store utslag på gjennomsnittskonsentrasjonen, noe som har betydning for fastsettelse av tilstand i forhold til miljømålet i vannforekomstene.

Sammendrag

Knyttet til bygging av ny Rv465 Hanesund - Sande har det blitt utført en etterundersøkelse av ørret-bestanden i Kjerringdalsbekken. Kjerringdalsbekken ble tilført økt mengde partikler gjennom utbyg-gingsperioden, og vannkjemien ble påvirket av utslipp av renset anleggsvann fra tunneldriving. Må-let var å klarlegge produksjon og oppvekstforhold for sjøørret og evt. laks i Kjerringdalsbekken etter avsluttet utbygging. To strekninger (Kjerringdalsbekken og referansebekken Fidjebekken) ble el-fisket. Det ble fisket tre ganger per strekning. Det ble funnet høy tetthet av årsyngel (0+), noe som indikerer god rekruttering for sesongen 2009/10. Beregnet tetthet av ørret var på samme nivå som for tidligere undersøkelse (forundersøkelsen).

Sammendrag

An assessment of the osmotic power potential in Norway is given. The report is confidential; please contact Statkraft for any information on the project.  

Til dokument

Sammendrag

Published data of pH and conductivity in some acid humic waters have shown erroneous corresponding values. This means that the values were not consistent with each other according to well-recognized hydrochemistry. A main questions was arised in this connection. Were the measurements correct and if not which of them were wrong, pH, conductivity or both ? Assessment on basis of calculated and measured conductivity values, by using published data and own measurements, indicate primarily erroneous pH measurements. This makes the scientific papers which are based on these remarkable results partly of questionable value. Conductivity should generally act as a controlling parameter even if the latter also could have some uncertainties.

Til dokument

Sammendrag

Transport and turnover of dissolved organic carbon (DOC) is important in the C cycle of organic soils. The concentration of DOC in soil water is buffered by adsorption to the soil matrix, and has been hypothesized to depend on the pool size of adsorbed DOC. We have studied the effect of frequent artificial excessive leaching events on concentration and flux of DOC in shallow, organic rich mountain soils. Assuming a constant Kd value for DOC adsorption to the soil matrix, we used these data to assess the change in the pool of adsorbed (or potential) DOC in the soil. The study involved manipulation of precipitation amount and frequency in summer and autumn in small, heathland catchments at Storgama, southern Norway. The shallow soils (16 to 34 cm deep on average) limit the possibility for changes in water flow paths during events. The mini-catchments range in size from 75 m2 to 98 m2. Our data show that after leaching of about 1.2 g DOC m-2 the DOC concentration in runoff declines by approximately 50%. From this we conclude that the pool size of adsorbed potential DOC in the shallow soils at any time is of the order 2-3 g m-2. Frequent episodes suggest that the replenishment rate, which depends on the decomposition rate of soil organic matter, is fast and the potential DOC pool could be fully restored probably within days during summer, but with some more time required in autumn, due to lower temperatures. Both pool size of potential DOC and replenishment rate are seasonally dependent. The pool of potential DOC, and thus the DOC concentration in discharge, is at their maximum in the growing season. However, under non-leaching conditions, the concentration of DOC in soil water and thus the pool size of potential DOC seems to level off, possibly due to conversion of DOC to less reversibly bound forms, or to further decomposition to CO2.

Sammendrag

Dette oppdraget utføres i samarbeid med NIVA;  Rapport finnes i NIVA"s rapportarkiv; www.niva.no. Rapporten gir oversikt over Biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2008 i vassdrag på Romerike.   

Sammendrag

Colour has increased significantly in several Norwegian rivers and lakes over the past two - three decades (Haaland et al. 2007; de Wit et al. 2007). This has also been observed throughout Northern hemisphere (Forsberg and Petersen 1990; Freeman et al. 2001; Roulet and Moore 2006; Tranvik and Jansson 2002). The long term increase in colour has coincided with the decline in anthropogenic acid emissions which peaked in Europe around mid 1970s (Schöpp et al. 2003). During the earlier days of the acid rain history, Krug and Frink (1983) hypothesised that acid rain possibly could explain the previously reduced colour in lakes observed on the Northern hemisphere. The increase in colour and concentrations of organic carbon in lakes throughout the past decades have by several authors again been linked to the reduction of atmospheric acid emission, in the UK (Evans et al. 2006), in Norway (de Wit et al. 2007) and in northern Europe and northern America (Monteith et al. 2007).

Til dokument

Sammendrag

Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 m a.s.l.; 59°57"N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup, and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-) (or alkalinity) in the lakes.After 10 years of liming, up to 90 % of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence; liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion, with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.

Sammendrag

Throughout the past few decades there has been a significant increase in TOC concentrations in several Norwegian lakes. Monitored lakes with limited or no buffer capacity (Chloride- and Sulphate-lakes), and especially the Sulphate-lakes (which have had a more pronounced decline in ionic strength related to the reduced anthropogenic acid components in precipitation), have had a significantly percentage increase in TOC concentrations throughout the past 15 yrs. Lakes with some buffer capacity (ANC-lakes) have not had a significant percentage increase in TOC concentrations throughout the same period.