Utskrift
Forbruket av økologiske varer øker. Forbrukerne etterspør mat med færre tilsetningsstoffer og uten rester av syntetiske plantevernmidler. God dyrevelferd i produksjonen er også viktig for mange. Omsetning av økologiske varer skjer i hovedsak via de store dagligvarekjedene, men det er en stor andel gårdbrukere som velger å selge sine produkter gjennom alternative salgskanaler. NIBIO utvikler kunnskap om bedrifts- og samfunnsøkonomi tilknyttet produksjon og omsetning av økologisk varer.
Anna Birgitte Milford
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 990 49 836 anna.birgitte.milford@nibio.no Kontorsted: Bergen
Økonomien på en økologisk gård skiller seg fra økonomien på en konvensjonell gård. Økologiske gårder har oftest lavere kostnader knyttet til innkjøp av innsatsmidler enn på konvensjonelle gårder. Det er fordi en ikke bruker kunstgjødsel og syntetiske plantevernmidler, men i mange tilfeller er arbeidsbehovet større.
For å sikre god dyrevelferd er det en rekke krav i regelverket som kan føre til høyere kostnader i økologisk husdyrhold. Avlingene i planteproduksjonen og produktiviteten i husdyrholdet er generelt lavere i økologisk enn i konvensjonelt landbruk. NIBIO har undersøkt i hvilken grad merpris og tilskudd kan kompensere for dette. Resultatene viser at lønnsomheten i økologisk og konvensjonell produksjon av melk, sauekjøtt, korn, gulrot og kålvekster er i gjennomsnitt omtrent lik, mens lønnsomheten i økologisk produksjon av storfekjøtt, plommer og løk er i gjennomsnitt svakere.
Myndighetenes prioriteringer gjennom innretning på tilskuddssystemet og tilskuddssatser har stor innvirkning på lønnsomheten. I tillegg har naturgitte forhold, personlige og økonomiske ressurser betydning for det økonomiske resultatet på den enkelte gård. Bøndene må håndtere ulike risikofaktorer. En tidligere spørreundersøkelse konkluderte at uforutsigbarhet tilknyttet regelverk, tilskudd og produksjon utgjorde de største risikofaktorene på gården. Flere økologiske enn konvensjonelle produsenter uttrykte vilje til å ta risiko.
Det finnes ulike omsetningsmodeller for landbruksprodukter. En stor del omsettes via samvirkeorganisasjoner der bøndene er medeiere, noe dyrkes og leveres på kontrakt til større markedsaktører og grossister, og en mindre andel blir solgt direkte. Det meste av norske økologiske varer omsettes gjennom de store matvarekjedene. En økende mengde økologiske produkter omsettes gjennom alternative salgskanaler utenom de store kjedene. De selges direkte til spesialbutikker, restauranter, bondens marked, abonnementsordninger, matkooperativ eller gjennom andelslandbruk. Årsaker til dette kan være mindre volum som begrenser tilgang til tradisjonelle omsetningskanaler, spesielle kvaliteter som kjedene ikke markedsfører, og ønske om direkte kundekontakt.
NIBIOs forskning har vist at forbrukere kan gjenkjenne økologiske produkter i butikken gjennom det grønne Debiomerket. Forbrukerne som etterspør økologiske varer, har ekstra betalingsvilje for disse produktene fordi de er opptatt av helse og miljø. Mange er bekymret for plantevernmiddelrester i maten de spiser, og i tillegg ønsker mange å redusere de negative effektene syntetiske plantevernmidler kan ha på miljøet i form av forurensing. Mange er også opptatt av dyrevelferd, og velger økologisk på grunn av strenge krav til dyrevelferd i økologisk husdyrhold
Vel ein av dei tilgjengelege kalkyletypane, og registrer grunnlagsdata. Resultatet vert så presentert.
Mer informasjon Til tjenestenNIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) gjennomført en utredning som undersøker lønnsomheten i ulike økologiske jordbruksproduksjoner. Fokuset har vært på primærproduksjon og det er gjennomført en analyse av lønnsomhet i ulike økologiske produksjoner basert driftsgranskinger i jord- og skogbruk. Vi har undersøkt suksessfaktorer for god lønnsomhet, blant annet gjennom intervjuer med produsenter og andre relevante aktører. De produsentene som oppnår best lønnsomhet kjennetegnes av høy agronomisk kompetanse, god tilgang på husdyrgjødsel og vekstskifteareal, diversifiserte produksjoner, og solide rutiner for arbeidsflyt. Mange har også funnet løsninger i direkte omsetning, merkevarebygging og samarbeid—særlig i områder som allerede fungerer som produksjonsklynger.
Organic farming has sparked discussions about environmental sustainability, conservation, health and community involvement. In essence, it represents a broader shift in societal values, paving the way for a more sustainable and socially responsible future that includes all segments of society. This chapter thoroughly investigates the multi-faceted socio-economic impacts of organic agriculture, including economic, social and cultural dimensions. It also addresses the difficulties that farmers face when transitioning to organic farming methods and offers solutions to these difficulties. Its primary goal is to provide readers with the necessary knowledge to capitalize on the socio-economic benefits of organic farming while effectively addressing the associated challenges. The chapter focuses on how organic agriculture can promote sustainable livelihoods, boost economic well-being, and increase social and environmental resilience. It also highlights the potential of organic farming to drive long-term growth and revitalize rural landscapes.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
© 2021 Elsevier Ltd. All rights reserved. This is the postprint version of the article published in Journal of Rural Studies. It will be available 18.08.2023 after an embargo period of 24 months.You can find the published article here: https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2021.08.018
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
In this paper, we examine citizen and consumer attitudes towards, and preferences for, private and public goods from organic agriculture in Norway. The study is based on a survey among 939 Norwegians. The results show that in the role as citizens, the respondents hold a moderate belief in the superiority of organic farming concerning the production of public goods, but they give relatively low priority to prompting organic farming compared to other agricultural policy goals. In the role as consumers (choice experiment), the respondents were willing to pay for several attributes of organic food. Only 6% of the respondents buy organic food as often as they can. The most important reasons for buying organic food are health and environmental concerns, while animal welfare has little importance. Lack of perceived superiority regarding health benefits, taste, safety and environment are important reasons for not consuming (more) organic food among those who rarely or never buy organic food.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Økologisk melk, rømme, ost og smør kommer fra kyr på økologiske gårder. Melka hentes og håndteres atskilt fra vanlig melk på meieriet, og emballasjen merkes med Ø-merket for at du som forbruker skal finne produktene i butikken.
Conventional farmers converting to organics have contributed to most of the rapid expansion of organic farming in recent years. The new organic farmers may differ from their more established colleagues, which may have implications for the development of the organic farming sector and its distinctiveness vis-a-vis conventional production and marketing practices. The aim of this study was to explore Norwegian organic dairy farmers' personal and farm production characteristics, farming goals, conversion motives, and attitudes to organic farming, grouped by year of conversion (three groups). A postal survey was undertaken among organic dairy farmers (n=161). The results show that the newcomers (converted in 2000 or later) were less educated than the early entrants (the so-called 'old guard') who converted in 1995 or earlier. The frequency of activities like vegetable growing and poultry farming among the old guard was high. The late-entry organic herds were fed with more concentrates and had a higher milk production intensity, showed a higher incidence of veterinary treatments and less frequent use of alternative medicine than the herds of the two earlier converting groups. For all groups of farmers, the highest ranked farming goals were sustainable and environment-friendly farming and the production of high-quality food. Late entrants more often mentioned goals related to profit and leisure time. On average, the most frequently mentioned motives for conversion were food quality and professional challenges. The old guard was more strongly motivated by food quality and soil fertility/pollution issues than the others, whereas financial reasons (organic payments included) were relatively more important among the newcomers. All groups held very favorable views about the environmental qualities of organic farming methods, albeit with different strengths of beliefs. Even though trends towards more pragmatic and business-oriented farming were found, the majority of the newcomers were fairly committed.
Det er blitt en årlig tradisjon å arrangere etegilde og fagseminar på økologisk vis. Dette ble også gjort i 2005 på Reisafjord Hotell. Det ble servert mye god mat basert på økologiske råvarer og fokusert på hvordan forholde seg til nytt nasjonelt mål innen økologisk landbruk, bruk av økologisk mat i storhusholdning og økologisk landbruk som grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Framover er det viktig å satse på de som er motiverte, bygge opp nettverk, bruk av økologisk mat ved festivaler og skoler og omsetning og marked.
Det er ikke registrert sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det er eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 173 bruk frå Vestlandet i granskinga, om lag 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er eit årleg fellesprosjekt, som krev stor innsats av medarbeidarar ved alle kontora til NILF. Distriktskontoret i Bergen har ansvaret for tala frå Vestlandet.
Det er ikke registrert sammendrag
This study was conducted to explore organic and conventional dairy farmers' perceptions of risk and risk management, and to examine relationships between farm and farmer characteristics, risk perceptions, and strategies. The data originate from a survey of conventional (n=363) and organic (n=162) dairy farmers in Norway. Organic farmers had the least risk averse perceptions. Institutional and production risks were perceived as primary sources of risk, with farm support payments at the top. Compared to their conventional colleagues, organic farmers gave more weight to institutional factors related to their production systems. Conventional farmers were more concerned about costs of purchased inputs and animal welfare policy. Organic and conventional farmers' management responses were more similar than their risk perceptions. Financial measures such as liquidity and costs of production, disease prevention, and insurance were perceived as important ways to handle risk. Even though perceptions were highly farmer-specific, a number of socio-economic variables were found to be related to risk and risk management. The primary role of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider the scope for strategic policy initiatives that give farmers some greater confidence about the longer term. Further, researchers should pay more attention to institutional risks. (c) 2004 Elsevier B.V. All rights reserved.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
This study presents empirical insight into organic and conventional cash crop farmers' perceptions of risk and risk management strategies, and identifies socio-economic variables linked to these perceptions. The data originate from a questionnaire survey of farmers in Norway. The results indicate that organic farmers perceived themselves to be less risk aversethan conventional farmers. For both groups, crop prices and yield variability were the two top rated sources of risk, followed by institutional risks. The two groups evaluated risk management strategies quite similarly; favoured strategies weregood liquidity and to prevent and reduce crop diseases and pests. The farmers' evaluation of sources of risk and choice of risk strategies depended onvarious socio-economic variables. The importance of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider strategic policy initiatives that give farmers more long-term reliability.
Det er ikke registrert sammendrag
Hvordan kan gårdbrukere i byer og bynære strøk øke verdiskapingen fra sin produksjon på en bærekraftig måte ved å utnytte nettopp nærheten til byen? Prosjektet skal avdekke 1) hvor arealressurser ikke brukes optimalt, 2) finne frem til forretningsmodeller som utnytter byens marked og kjøpekraft i nærheten, 3) skaffe kunnskap for å redusere hindringer og flaskehalser langs verdiskapingskjeden fra produsent til forbruker og 4) gi råd om hvordan integrere gårdsdriften bedre i byens kretsløp av næringsstoffer og organisk materiale gjennom gjenvinning av organisk avfall og produksjon av nye varer.
Målet med prosjektet er å utforske hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang, noe som vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse.
_cropped.jpg?quality=60)
