Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2009 fikk Bioforsk i oppdrag av Fylkesmannen å følge opp igangsatte restaurerings- og skjøtselstiltak på strandengene innen Søm-Ruakerkilen Naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølgingen har hatt fokus på vegetasjonsutviklingen i området etter at rydding, beiting og slått er igangsatt, samt hvordan rødlistearter og gjengroingsarter har utviklet seg. Etter tre år med oppfølging kan en si at tilstanden til de rødlistede plantene på strandengene i Ruaker er tilfredsstillende, og utvikler seg i positiv og ønsket retning. Det anbefales at en fortsetter de igangsatte tiltakene. Denne rapporten gir en oppsummering av effektene ulike tiltak har hatt på gjengroingsarter, rødlistede arter og generelt på vegetasjonsdekket.
Forfattere
Siv Lene Gangenes SkarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Lene Gangenes SkarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Anders Stavang Geo van Leuwen Eivind Vangdal Marit Espe Bjørn Tore Lunestad Amund MågeSammendrag
Fosfor er eit viktig næringsemne i all gjødsel og tilgong til dette mineralet er ein føresetnad for oppretthald av verdas landbruksproduksjon. Men dei kjende globale ressursane minkar raskt, og på sikt vil dette truge den globale matforsyninga. I Hardanger har Bioforsk, NIFES, LiftUp Aqua og Lingalaks gått saman i eit pilotprosjekt for å fange opp fosforrik feces frå opne merdar i sjø, for deretter å nytte slammet utan avsalting som gjødsel til planter. I eit forsøk under kontrollerte forhold har vi dokumentert ein positiv gjødselverknad på plantevekst av feces, og vi trur at marint fosfor kan verte ei viktig supplerande gjødselkjelde i framtidas landbruk.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Vurdering av dyrka og ville norske frukter og bær som moglege råvarer til dessertar. Prosjekt for Tine. Nærmare informasjon kan ein få ved å venda seg til Tine eller NCE Culinology/Måltidets hus
Sammendrag
Marine Bioproducts AS, i samarbeid med Bioforsk, fekk støtte frå Regionalt Forskingsfond Vest til forprosjektet "Marine bioaktive peptidar for økologisk jordbruk". Ein viktig del av forprosjektet var å prøva om marine bioaktive peptid frå laksemuskel kunne ha verknad på plantevekst og kvalitetsfaktorar i bær.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
For å sikra ei vellukka økologisk fruktdyrking er det ein føresetnad at grunnleggjande faktorar er best moglege. Ei tilfredsstillande inntektsgjevande dyrking er avhengig av sortar som er sterke mot skadegjerarar, dyrkingssystem og vekst som gjer risikoen for skader minst mogleg. Opne tre og godt reinhald i og rundt frukthagen reduserer risikoen for skader av t.d. skadeteger. I økologisk fruktdyrking er hovudfokuset på førebyggjande tiltak. Dei viktigaste direkte tiltaka ein kan nytta i økologisk dyrking er olje og såpe mot skadedyr. Mot sopp kan ein nytta svovel og bikarbonat. Næringsforsyning påverkar plantene sin styrkje mot skadegjerarar, men generell gjødsling er ikkje teke med i denne planen. Kalsium er eit næringsemne som er særleg viktig for plantene/fruktene sin styrke mot skadegjerarar. Jamn vasstilgang er viktig for at kalsium skal verta transportert opp i trea. Likevel kan det ved spesielle klimatiske tilhøve, avlingsnivå m.m. vera rett å bladgjødsla med kalsiumklorid. Faktorar som må vurderast før ein evt. bladgjødslar med kalsium, er nemnt i eit eige ark. Det er mange tiltak som vert prøvd (t.d. forvirringsferomon, middel som er godkjende i andre land) og mange gode kjerringråd. I denne planen har me fyrst og fremst teke med dei direkte tiltaka mot skadegjerarar som er godkjende i økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Wendy WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er i tidsrommet 2008 til 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 2953 separate avløpsanlegg i Nes kommune, Akershus. Registreringsarbeidet foregikk ved å dele kommunen inn i fem tiltakssoner, som alle ble registrert etter tur. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 2953 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne sluttrapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS, og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av de registrerte anleggene er det en hovedvekt av eldre slamavskillere, der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, for hele kommunen ligger gjennomsnittlig renseeffekt på 27 % mht. fosfor. Flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er somrene 2010 og 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 742 separate avløpsanlegg i tiltakssone Glomma i Nes kommune. Tiltakssone Glomma omfatter fire resipienter: Glomma, Rømua, Risa og Vormalågen, det ble ikke registrert noen anlegg i resipienten Risa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 742 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjenomsnittlig 20 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.