Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Til dokument

Sammendrag

The flammability of cellulosic material restricts its use in insulation and packaging applications. This study examined carbon-based additives to protect cellulose paper against thermal degradation. Carbon nanotubes (CNT) and expandable graphite (EG) were used to modify paper material. Thermal analysis was performed to examine the different modification systems. Our results showed consistently that the addition of EG resulted in an increased fire resistance in the mini fire tube (MFT) test, limited oxygen index (LOI) measurements, and mass loss calorimeter (MLC). In combination with CNT, the heat-release rate could be drastically reduced. Thermal analysis (DSC with TG analysis) revealed that EG had a longer resistance to thermal degradation. The developed composite material can be used, depending on the needs of the industry, as part of thin panel material, partition, or fireproof cladding in construction, railways, transport, automotive, and shipbuilding industries.

Til dokument

Sammendrag

Background Vegetated infiltration systems such as raingardens and bioswales are challenging for plant growth and survival due to fluctuating hydrological conditions and further subsequent stresses. Aim Here, we investigated the effect of fluctuation hydrology on growth and flowering and subsequent winter frost hardiness or spring salt tolerance for two common raingarden plant species, Filipendula ulmaria, and Calamagrostis ×acutiflora ‘Karl Foerster’, under controlled conditions. Methods During summer, plants were exposed to four hydrological regimes, each with a different combination of repeating dry and wet cycles. Then, after natural winter acclimation and storage, plants went through standardized freezing tests to determine LT50 and regrowth potential or were exposed to four levels of salt treatments (Control, 28 mM, 56 mM, and 84 mM NaCl) in the following spring. Results We found that fluctuating hydrology reduced the growth of Filipendula ulmaria, experiencing cycles of 72 hours of flooding and 264 hours of drained conditions, followed by a reduction of growth and flowering after salt exposure. Calamagrostis xacutiflora was less responsive to both fluctuating hydrology and salinity. Cycles with the longest dry conditions (Wet-dry cycles) showed the strongest negative effect on the performance of tested species. The hydrological regimes did not influence freezing tolerance in either species. Conclusion Moderate hydrological fluctuations did not cause damage to vegetation in vegetated infiltration systems, at least under shaded conditions. At the same time, drought tolerance is an important trait for species and cultivars in raingardens during hydrological fluctuations. Our prediction that hydrological conditions that negatively affected plant growth would reduce subsequent frost and salinity tolerance was only partially supported.

Til dokument

Sammendrag

In this study, the influence of riverbed silting on the groundwater regime in a lowland area was investigated. The study area is situated at the Rye Island (Žitný Ostrov) in Slovakia, along the Gabčíkovo – Topoľníky canal, which is part of the drainage-irrigation canal system constructed in this locality. The Rye Island is an area with very low slope (0.25 10–4) and good climatic conditions for aquatic vegetation, therefore the canals are influenced by intensive silting processes. The spatial and temporal patterns of surface water – groundwater exchange are significantly influenced by the thickness of riverbed sediments and their permeability. The aim of this study was to evaluate the thickness and hydraulic conductivity of bed sediments in the Gabčíkovo – Topoľníky canal and to examine their influence on the groundwater – surface water interaction in the area. The hydraulic conductivity of the sediments was assessed from undisturbed samples by the falling head method. The obtained data were used for numerical simulations of groundwater heads by the TRIWACO model for different drainage and infiltration resistance conditions in the area of interest. The results of this study can support the planning of canal maintenance.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.

Sammendrag

STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og

Sammendrag

STOPPest-prosjektet (2021-2024) har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I prosjektet i 2022 var det fokus på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som tidligere ofte har ankommet til Norge med Rhododendron og andre treaktige planter, samt skadegjørere på jordbærplanter f.eks. P. fragariae (rød marg), P. cactorum (rotstokkråte), Pestalotiopsis og Neopestalotiopsis. De to sistnevnte har nylig blitt rapportert som årsak til en ny sjukdom på jordbær i Norge, og det mistenkes at de har fulgt med importerte jordbærplanter etter at det ble åpnet for import i 2016. Denne rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsene i 2022, samt informasjon om de karanteneskadegjørerne og kvalitetsskadegjørerne som ble oppdaget. Se fullstendig sammendrag side 5.