Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Flere forebyggende tiltak mot tap av sau til freda rovvilt i Norge er blitt testet. Å skille sau og rovvilt i tid og rom er ansett som det mest effektive tiltaket for å løse kroniske rovviltproblemer. I et forsøk ble sau flyttet fra et fjellbeite til tre ulike typer beite i lavlandet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst og slakteresultater hos lam som beitet enten på fjellet eller i lavlandet gjennom sommeren ble sammenlignet.

Til dokument

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.

Sammendrag

Good soil structure is recognised to be of key importance in organic farming, and soil compaction poses a major threat with respect to this. The relative importance of tractor weight (2-4 vs. 5-7 Mg), ploughing depth (ca. 15 vs. 25 cm) and wheel placement during ploughing (in-furrow vs. on-land) have been studied for four years on two soil types (well-drained loam and imperfectly drained silty clay loam) in southern and central Norway. On the site with imperfectly drained silty clay loam supposed to be most suceptible to soil compaction, the soil aeration and penetration resistance, but not the yield of barley, was affected by the treatments imposed. On the site with the well-drained loam, shallow ploughing with the heavier tractor and wheel in-furrow caused lower yields of wheat, but not of barley than did the other treatment combinations. This may partly be related to reduced air permeability and volume of air filled pores at 18-22 cm and partly to a higher incidence of perennial weeds after shallow than after deep ploughing.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. Betegnelsen ”frittgående høner” brukes om høns som går fritt inne, men ikke kan gå ute.

Til dokument

Sammendrag

Bondens marked er en markedsplass hvor produsenter fra et geografisk avgrenset område selger sine egne produkter, hovedsakelig matvarer, direkte til forbruker. Tilbyderne trenger ikke være gardsbruk, men det må være småskalavirksomheter som produserer eller bearbeider lokale råvarer. Disse får gjennom Bondens marked direkte kontakt med kundene, mens forbrukerne kan handle fersk, lokal mat eller andre spesialprodukter rett fra produsentene. Bondens marked ble lansert som et pilotprosjekt i Norge i august 2003 og bygger på erfaringer fra land med lange tradisjoner for konseptet Bondens marked. Allerede i første sesong fant man Bondens marked i ni byer og som raskt økte til 21 lokale markeder i 2006. Formålet med produsentundersøkelsen har vært todelt. Det første formålet var å evaluere markedene for å kunne avdekke forbedringspotensial for markedsstedene og for organisasjonen i sin helhet. Dette skal bidra til videre utvikling av Bondens marked til en robust og bærekraftig markedskanal og tilby etablerte og nye produsenter en attraktiv markedsmulighet. Det andre formålet var å undersøke ringvirkninger av å delta på Bondens marked. Vi ønsket å finne ut av hvorvidt en ny markedskanal som Bondens marked har bidratt til næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap blant deltakerne og i lokalmiljøet. […]

Sammendrag

To felt som sammenligner henholdsvis 10 og 8 solbærsorter egnet til økologisk dyrking er plantet på Bioforsk Kise i 2002 og 2004. Artikkelen gir foreløpige vurderinger av 10 solbærsorter plantet i 2002, vurdert etter to høsteår.

Sammendrag

In recent years the objectives of agricultural policy have shifted from a principal focus on production and income towards agriculture\"s provision of public goods summarized by the term ‘multifunctionality\". Agricultural sector models, which are important tools for policy advice, need to be adjusted in order to maintain their relevance and reliability in accordance with policy changes. This paper investigates the strengths and limitations of incorporating multifunctionality indicators in the agricultural sector model Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis (CAPRI) by reviewing the existing literature and incorporating such indicators in the model. Multifunctionality indicators are developed and implemented for four selected aspects of multifunctionality: food security, landscape, environmental concerns and rural viability. By running different policy reform scenarios, it is shown that indicators closely related to the underlying economic variables of the sector model may provide useful to describe the effects of policy reforms on agriculture\"s multifunctionality. However, these indicators do not completely cover the selected aspects of multifunctionality. In order to yield a broader coverage, this paper proposes to strengthen interdisciplinary research by linking agricultural sector models with other model systems like farm-based economical-ecological models, regional economic models or landscape information systems.

Sammendrag

I artikkelen vert det sett fokus på korleis dyretalet må tilpassast planteveksten på inn- og utmarksbeite.