Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.

Til dokument

Sammendrag

The role of soils in the global carbon cycle and in reducing GHG emissions from agriculture has been increasingly acknowledged. The ‘4 per 1000’ (4p1000) initiative has become a prominent action plan for climate change mitigation and achieve food security through an annual increase in soil organic carbon (SOC) stocks by 0.4%, (i.e. 4‰ per year). However, the feasibility of the 4p1000 scenario and, more generally, the capacity of individual countries to implement soil carbon sequestration (SCS) measures remain highly uncertain. Here, we evaluated country-specific SCS potentials of agricultural land for 24 countries in Europe. Based on a detailed survey of available literature, we estimate that between 0.1% and 27% of the agricultural greenhouse gas (GHG) emissions can potentially be compensated by SCS annually within the next decades. Measures varied widely across countries, indicating differences in country-specific environmental conditions and agricultural practices. None of the countries' SCS potential reached the aspirational goal of the 4p1000 initiative, suggesting that in order to achieve this goal, a wider range of measures and implementation pathways need to be explored. Yet, SCS potentials exceeded those from previous pan-European modelling scenarios, underpinning the general need to include national/regional knowledge and expertise to improve estimates of SCS potentials. The complexity of the chosen SCS measurement approaches between countries ranked from tier 1 to tier 3 and included the effect of different controlling factors, suggesting that methodological improvements and standardization of SCS accounting are urgently required. Standardization should include the assessment of key controlling factors such as realistic areas, technical and practical feasibility, trade-offs with other GHG and climate change. Our analysis suggests that country-specific knowledge and SCS estimates together with improved data sharing and harmonization are crucial to better quantify the role of soils in offsetting anthropogenic GHG emissions at global level.

Sammendrag

Karboninnholdet i jord har gått ned i store deler av verden. Også i Norge. For landbruket er det derfor viktig med driftsmåter som øker lagringen av karbon i jordsmonn. Gras til eng og beite er et effektivt CO2-lager, men jordart og driftsmåte kan påvirke lagringsevnen.

Sammendrag

Denne publikasjonen presenterer en ny metodikk for estimering av endringer i lageret av jordkarbon som følge av arealbruksendringer på mineraljord. Metodikken er utviklet for bruk i den nasjonale rapporteringen av arealbrukssektoren under FNs klimakonvensjon. Metodikken baserer seg på den enkleste tilnærming i følge IPCC sine retningslinjer, en såkaldt Tier 1. Tier 1 metodikken baseres i stor grad på standardverdier fra retningslinjene (IPCC default), men trenger en kopling mot nasjonal arealinformasjon. Denne koplingen beskrives i rapporten. Metodikken tar utgangspunkt i standardverdier for lageret av jordkarbon (SOCREF). Disse er basert på jordtype-grupperinger og klimasone som stammer fra en verdensdekkende jorddatabase. Endringer i jordkarbon etter arealbruksendring estimeres ved hjelp av SOCREF i kombinasjon med et sett faktorer (også standardverdier) som er arealbruksavhengige. Metodikken legger til grunn at endringer i jordkarbon skjer lineært over 20 år (ifølge 2006 IPCC Guidelines). Grunnleggende informasjon for å kunne kople standardverdier mot arealer på en konsistent måte er stort sett manglende for Norge på nasjonal skala. Rapporten gir derfor detaljert informasjon om de datakildene som har vært brukt til å kunne definere hvilke standariserte verdier som tilhører et bestemt areal i overgang....

Sammendrag

Denne rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget ved fastsetting av tilskudd ved avlingssvikt i eng. Registrerte engavlinger har vært stabile etter 2014, med unntak for tørkeåret 2018. Kommuneinndelingen er endret i deler av landet, og det er laget tilråding for avlingsklasser for de nye kommunene. Å bruke gjeldende soner for AK-tilskudd som grunnlag for normavlinger frarådes fordi variasjonen innen hver sone er for stor. Med AK-soner som enhet ville det for eksempel ikke ha blitt differensiert mellom normalavlinger i kystkommunene i Vestland, fjellbygdene i Innlandet og store deler av Agder. En vurdering av forsøk med økologisk grovfôrproduksjon på Apelsvoll og Kvithamar tilsier at avlingsnivået da blir ca. 75 prosent av konvensjonell avling. Normavlinger for innmarksbeite har vi lite grunnlag til å foreslå fordi kvaliteten og avlingsnivået på innmarksbeitene varierer mye innenfor relativt små geografiske områder. Til slutt er det gitt en orientering om at de nye egnethetskartene for gras i framtiden kan bli et verktøy for å bestemme normalavling i gras for jordsmonnskartlagte områder.

Sammendrag

Rapportens formål er å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan bidra til en ny vurdering av torvuttak fra dyrka mark til hyttetakproduksjon i Lesja og Dovre kommuner, i lys av mål om bærekraftig arealforvaltning. Kap. 2 inneholder en overordnet oversikt over internasjonal, europeisk og nasjonal satsing på å bevare jord og jordfruktbarhet. Kap. 3 gir en kort oversikt over kunnskap om jordkarbon og jordbiologi og konsekvenser av torvuttak. Kap. 4 går igjennom retningslinjer for torvuttak og gir konkrete forslag og anbefalinger, samt en gjennomgang av aktuelle jordsmonnkart som kan benyttes i saksbehandlingen.

Sammendrag

To increase the annual uptake of CO2 as well as the long-term storage of carbon (C) in forests, the Norwegian government consider large-scale replacements of native, deciduous forests with faster-growing species like Norway spruce. To assess the effects of tree species change on ecosystem C and nitrogen (N) stocks and soil chemistry, we used a paired plot approach including stands of native downy birch and planted 45 – 60-year-old Norway spruce. The birch stands were used as reference for the assessment of differences following the tree species change. We found significantly higher C and N stocks in living tree biomass in the spruce stands, whereas no significant differences were found for dead wood. The cover of understory species groups, and the C and N stocks of the aboveground understory vegetation was significantly higher in the birch stands. The tree species change did not affect the soil organic carbon (SOC) stock down to 1 m soil depth; however, the significantly higher stock in the forest floor of the spruce stands suggested a re-distribution of SOC within the profile. There was a significant positive correlation between the SOC stock down to 30 cm soil depth and the total ecosystem C stock for the birch stands, and a negative correlation for the spruce stands. Significant effects of tree species change were found for C and N concentrations, C/N, exchangeable acidity, base saturation, and exchangeable Ca, K, Mg, Na, S, and Fe in the organic horizon or the upper mineral soil layer. The total ecosystem C stock ranged between 197 and 277 Mg ha-1 for the birch stands, and 297 and 387 Mg ha-1 for the spruce stands. The ecosystem C accumulation varied between 32 and 142 Mg ha-1 over the past 45-60 years, whereas the net ecosystem C capture was considerably lower and potentially negative. Our results suggest that the potential to meet the governments’ targets to increase C sequestration depend on the C debt incurred from the removed birch stands, the rotation length, and potentially also the susceptibility of the different stand types to future risk factors related to climate change.