NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
This report presents results of two plum cultivars and selections trials, performed during 2013-2021 and 2016-2021 at Ullensvang. In total, 19 plum cultivars were evaluated: 4 from the Institute of Horticulture, Čačak, Serbia; 9 cultivars and selections bred by Einar Ruud, Søgne; 3 plum selections from Graminor, Njøs and 1 cultivar from NMBU. Cultivars Opal and Čačanska lepotica served as control. The aim of these reported plum cultivar trials was to investigate recently released plum cultivars and premium selections from Norwegian and Serbian breeding programs from pomological, agronomical, and biochemical point of view, identify the most important quality parameters, and select cultivars with desirable traits for the modern market in Norway. Based on overall fruit quality and tree productivity, selections NPr. 458 and Anne (R21) (Rudiplomme, if a DNA-test reveal that it is the same as the cultivar Anne (R 21)) are selected for fresh consumption and can be recommended for further commercial growing tests. Due to very sweet and good fruit taste, cultivars Boranka and Ellen might be used for jam.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Kontrolltaksering av et utvalg permanente prøveflater i Landsskogtakseringen ble gjennomført i 2017, 2018 og 2019. Det er for de fleste variablene som ble sammenlignet bra samsvar mellom kontrolldataene og registreringene fra taksten, men for enkelte variable er det noe avvik. Variabler som er bestemt tidligere, og der lagleder kan bekrefte eller endre tidligere verdi/klasse, viser bra samsvar. Det gjelder grunnleggende arealklassifisering som arealtype og arealanvendelse, samt bestandsvariable som kronedekningsprosent, bonitet, bestandsalder og hogstklasse. Kronehøyde, kronetetthet, stammeklasse og blåbærdekningsprosent er variabler der det forekommer systematiske uoverensstemmelser og/eller avvik. Disse variablene har trolig forbedringspotensialer ved å kjøre grundigere opplæring, og mer kalibrering og kursing av feltarbeiderne.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Her presenteres resultater fra en undersøkelse av forekomst av miljøgifter/ plantevernmidler ekstrahert fra insekter samlet i Malaisefeller i den løpende nasjonale insektovervåkingen. Undersøkelsen er gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet via det NINA-koordinerte prosjektet Hotspots for trua arter på land: kartlegging med digitale verktøy. Vi har fokusert på kjemiske syntetiske plantevernmidler som brukes i jord- og hagebruk for å belyse problematikk knyttet til funn av miljøgifter i oppsamlingsvæsken i et utvalg av insektfellene. Det er videre gjort en vurdering av hvordan en overvåking som skal si noe om plantevernmidlers påvirkning på insektforekomst (og diversitet) bør utformes. For fullt sammendrag se side 4.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Tjøtta, Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalterenn i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og forpakter. Det er kartlagt og avgrenset to naturbeitemarkslokaliteter i forbindelse med denne planen. Knausholmen naturbeitemark er registrert fra tidligere og har i dette prosjektet blitt oppdatert med ny avgrensning og ny beskrivelse og har fremdeles svært høy verdi (verdi A). Laberhaugen naturbeitemark ligger i den sørlige delen av Tjøtta og har blitt nyregistrert i år og har fått verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
NIBIO gjennomførte etterundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i Sandviksvassdraget etter ferdigstilling av ny vei mellom Sandvika og Wøyen i 2021. Vassdraget har tidvis hatt noe økte konsentrasjoner av næringsstoffer og havner innenfor «moderat» tilstand basert på totalnitrogen, men tilstanden er ikke forandret fra forundersøkelsene. Konsentrasjonene av de undersøkte tungmetallene var lave og innenfor «god» eller «svært god» tilstand. Bunndyrprøvene viste «moderat» økologisk tilstand. Fiskeundersøkelsene viste «svært god» tilstand for ungfisk av laksefisk både i 2020 og 2021, selv om tettheten var betydelig lavere i 2021 enn i 2020. Samlet sett viser etterundersøkelsene at utbyggingen ikke har hatt vesentlig påvirkning på undersøkt vannkjemi eller biologi i Sandvikselva.
Sammendrag
Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.
Sammendrag
På grunn av klimaendringer forventes en økning i ekstremværhendelser i fremtiden. Større nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fører til flom og vannmettet jord, med negativ innvirkning på avlings- og driftsforhold knyttet til jordarbeiding og kjøring på jorda. Norge har et mål om økt selvforsyningsgrad, og i et endret, våtere klima kan det være behov for en forbedret dreneringstilstand. Dette prosjektets hovedmål har vært å gi økt kunnskap om nye grøftemetoder på dyrket jord med lav vannledningsevne og tette lag. Derfor ble det på Østlandet anlagt et forsøksfelt på leirjord, med ett ugrøftet kontrollfelt og tre grøftede forsøksledd: 1) tradisjonelle grøfter og torpedogrøfter, 2) tradisjonelle grøfter og slissegrøfter og 3) kun tradisjonelle grøfter. Det ble tatt ut jordprøver i ploglaget og undergrunnsjorda. Prøvene ble analysert for mettet vannledningsevne (Ksat). Analysene viste stor variasjon i Ksat. Det ble funnet at jorda er anisotrop, med høyere horisontal enn vertikal Ksat. Ksat var høyere i ploglaget enn i undergrunnsjorda. Forsøksfeltet ble instrumentert for kontinuerlig registrering av grøfteavrenning, grunnvannsnivå og vannpotensiale. Dette var operativt i 2020 og 2021. Avrenningsmålingene viste en svak tendens til at torpedogrøfter totalt sett var noe mer effektive enn slissegrøfter og tradisjonelle grøfter mht. å få drenert ut størst vannmengde fra jorda. Det var til dels stor variasjon i vannmengde i de individuelle grøfterørene. Målinger av jordfuktighet med to forskjellige metoder, tensiometermålinger (vannpotensiale) og elektrisk resistivitetstomografi (ERT), har gitt innsikt i hvordan jordfuktigheten responderer på nedbør og grøfting, i både tid og rom. Målingene viste bedre opptørking på grøftet jord enn på ikke grøftet jord (kontrollfelt), mens det var vanskelig å se entydige effekter av de ulike grøftemetodene. Foreløpig konklusjon er at sekundærgrøfting (torpedogrøfter og slissegrøfter) synes å øke effektiviteten av grøftingen, men effektiviteten påvirkes av vær- og avrenningsforhold og hvor fuktig jorda er i utgangspunktet før nedbørsepisodene. Det anbefales at forsøket videreføres og utvides for å gi bedre grunnlag for å konkludere mht. effektivitet av de ulike grøftesystemene som her er studert.
Sammendrag
Øksnevad vidaregåande skole har bedt NIBIO om en gjennomgang av forutsetninger og planer for håndtering av hestemøkk og annet organisk avfall på gården. Denne rapporten beskriver muligheter for behandling av hestemøkk som skapes på skolen, og skisserer driftsregime for et komposteringsanlegg.
Sammendrag
I Oslo-området er det oppdaget mye skader av Phytophthora på trær. Phytophthora er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Phytophthora spres ofte via handel med infiserte planter der de følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen og mange funn er oppdaga på importerte grøntanleggsplanter til Norge. Derfor ble 60 jordprøver fra nyplantede bytrær tatt ut og analysert for Phytophthora i september 2022. Totalt ble 11 Phytophthora-arter påvist i 17 av de 60 prøvene: Phytophthora bilorbang, P. cactorum, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. hedraiandra (el. P. cactorum - kunne ikke separeres ved standard DNA-analyse), P. megasperma, P. × multiformis, P. plurivora, P. syringae og P. ukrainensis. I tillegg var det tre flisprøver fra svartorer med blødende stammesår og glisne kroner som gav positivt utslag på hurtigtest (LFD) for Phytophthora. Av de påviste Phytophthora-artene er det flere kjente skadegjørere som dreper trær i Norge, f.eks. P. cactorum, P. cambivora og P. plurivora. For andre arter mangler vi kunnskap om deres innvirkning på norsk natur og deres aggressivitet på norske planter. Phytophthora × multiformis og P. ukrainensis har aldri tidligere blitt funnet i Norge. Ingen av Phytophthora-artene som ble påvist har karantenestatus, men flertallet regnes som såkalte kvalitetsskadegjørere. Der Phytophthora-artene ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene (jord og røtter) knyttet til trærne er smittet. Det innebærer restriksjoner ved flytting av masser ved disse lokalitetene. De sjuke/døende trærne som fjernes og erstattes, må håndteres på riktig måte for å unngå ytterligere spredning av Phytophthora. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen som i dag er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.