NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Dagens produksjonsmetode av veksthusgrønnsaker gir betydelig utslipp av næringsstoffer. Det er en situasjon som er uønsket og kan føre til forurensing av nærmiljøet, bruk av for mye næringsstoffer og økonomisk tap for produsenter. Registreringer viser at avrenningsprosenter kan variere mellom 30 og 40 % i tomat og agurk. Tapet av næringsstoffer ble estimert. Det ble påvist at det er mulig å begrense mengde avrenningsvann ved å tilpasse vanningsteknikk. Men bruk av denne vanningsteknikken forutsetter at vanntilførselen er 100% nøyaktig. Avvik vil ha store konsekvenser for avling og/eller kvalitet av produktene og dermed for økonomien for den enkelte produsent, og er dermed enda ikke forsvarlig. Resirkulering av avrenningsvann er teknisk mulig. Det vil redusere avrenningen med tilnærmet 100%. Desinfeksjon av avrenningsvann er helt nødvendige for å unngå spredning av sykdommer. Det er god erfaring med gode teknikker fra utlandet, og teknikkene er beskrevet i rapporten. Resirkulering vil kreve en investering i bl.a. oppsamlingstanker, rensesystemer og en ny gjødselblander. Denne investeringen vil øke produksjonskostnader for gartnerier med et gjennomsnittsareal på 1000-3000 m2 med ca 25 %. Besparelsen av utgifter for gjødsling og vann er estimert på 0,10 til 0,15 nok/kg. Rapporten konkluderer at det er pr i dag for de fleste bedrifter ulønnsom å investere i et slikt vanningssystem.
Forfattere
Eivind SolbakkenSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra jordsmonnkartlegging av potensiell dyrkingsjord i to delområder på Haslemoen. Kartlagt areal utgjør til sammen 3390 daa. Jorda i område 0-5 domineres av jordsmonn som tilhører WRB-gruppene Podzols, Histosols og Cambisols, mens område 6-9 domineres av Cambisols, Stagnosols og Gleysols. Mesteparten av jordsmonnet tilhører jordressursklasse 2, ingen eller små begrensninger, med henholdsvis 68 og 92 prosent av arealet i de to områdene. Arealer som kommer i jordressursklasse 3 og 4, moderate og store begrensninger, er dårlig drenert mineraljord med et organisk overflatesjikt og myrjord med torvtykkelse større enn 40 cm.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Fotballbanen på Hornindal idrettspark er anlagt med vekstmasser som ikke er optimale. Banen framsto i mai 2016 med et ikke tilfredsstillende gressdekke. Rapporten peker på mulige tiltak og anbefaler at banen renoveres med utskifting av eksisterende gressmatte og tilførsel av nytt topplag før såing. Det er også gitt anbefalinger for framtidig vedlikehold.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforskstasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har vorte hausta på desse felta i 2014 og 2015, men det er att nokre felt det ikkje er hausta frø på enno.
Forfattere
Sverre Lundemo Stein Rune Karlsen Jarle Inge HoltenSammendrag
Denne rapporten omhandler den første sesongen av en kyst - innlandgradient som skal etableres i Nord-Norge. På dette første fjellet, Trolltinden på Arnøya, er fastruter for overvåkning av plantesamfunn lagt ut langs en høydegradient, fra nordboreal til høyalpin sone, samt i en vegetasjonstypegradient fra snøleie via leside til rabbe. Vegetasjonen i disse rutene er blitt registrert, og vil tjene som referansegrunnlag for langtidsovervåkning av hvordan plantesamfunn påvirkes som følge av klimaendringer. I tillegg omhandler rapporten nye resultater fra satellittbasert overvåkning av vekstsesongen for transektet i Midt-Norge.
Forfattere
Marit Hauken Marianne Stenrød Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Anne Falk Øgaard Inga Greipsland Hugh Riley Svein Selnes Tor Lunnan Anne Kvitvær Erling Stubhaug Åge Molversmyr Lill-Iren Dreyer Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
This report contains all the monitoring data collected in the course of three years, from 2013 to May 2016. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and maximum temperatures at 14°C during the period from May to September in 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in 2013 were about 11°C, 13°C in 2014 and 14°C in 2015. High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency the last two years and infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains. The previous status report II, written in 2015, informs that the redox sensor was malfunction because of the great curve drop in 2014 for sensors in layer 2 and 3. In 2015, the redox sensors all show more stable conditions of -400, -311 to -11 mV in layers 2, 3 and 4.
Forfattere
Ole Kristian StornesSammendrag
Hensikten med denne rapporten har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Nordland står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de nesten 2 200 gårdsbrukene i Nordland er for 2015 beregnet til å være omtrent 2 150 mill. kr. Av dette utgjør tilskudd 910 mill. kr. Begrepet verdiskaping er i denne rapporten definert som «nettoprodukt til faktorpris», inkludert alle tilskudd. Dette er lik sum produksjonsinntekter i jordbruket (inkl. tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Det er gjort beregninger med utgangspunkt i data fra produksjonstilskuddsregisteret hos Landbruksdirektoratet og driftsgranskingene hos NIBIO. Verdiskapingen av jordbruket i Nordland for 2015 er på nesten 820 mill. kr. Sømna og Vestvågøy er de største jordbrukskommunene i Nordland med en verdiskaping på 52 millioner kroner. Deretter kommer Brønnøy og Hemnes med en verdiskaping på henholdsvis nesten 46 og nesten 40 mill. kr. Sysselsettingen i jordbruket i Nordland er på velt 2 600 årsverk á 1 845 timer. Jordbruket i Vestvågøy kommune gir en sysselsetting på 171 årsverk, mens Sømna kommune har 152 årsverk og Brønnøy kommune 146 årsverk i jordbruket...
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2015 vegetasjonskartlegging i fem utmarksområde i kommunane Tysvær og Vindafjord i Rogaland. Samla areal var 92 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt gjeve nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartleggingsområdet.
Sammendrag
Akershus fylkeskommune, i samarbeid med de øvrige aktører i vannregion Glomma, ønsker å få til en enhetlig rapportering av tiltaksgjennomføring, derfor er det utarbeidet et forslag til hvordan innrapportering av tiltaksgjennomføring hos sektorene til Vann-nett og vannforekomstene bør gjennomføres. Det er også laget forslag til årlig rapport av tiltaksgjennomføring i utvalgte områder, basert på den innrapporterte informasjon. Rapporten her beskriver et forslag til innrapporteringsdatabase (GLID) for enhetlig rapportering av tiltak og forslag til standardrapporter fra databasen.