NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Haganejordet på Jomfrulandi Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi B-viktig, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i september 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen i Kuhavna på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa to verdifulle naturtyper innen skjøtselsplanområdet i Kuhavna, begge med verdi B-viktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2016, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i oktober 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nordjordet på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi A-svært viktig, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i september 2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Særheim lysimeteranlegg ble etablert i 1991/92 og det ble gjennomført målinger frem til og med 1997. I 2013 ble forsøket gjenopprettet og med uttak av jordprøver. Rutene ble gjødslet (mineral- og husdyrgjødsel) og det ble tatt ut vannprøver fra juli til november. Resultater fra jordprøvene viste at jordens fosfortall har gått ned på rutene med de høyest fosfortall (fra P-AL 27 til 20) etter 22 år uten gjødsling. Vannprøvene viste meget lave konsentrasjoner av partikler og fosfor sammenlignet med andre målinger i området. Prøvetakingsmetoden kan ha betydning for de lave partikkelkonsentrasjonene. Meget lave P-AL-tall på morenejorden og mulig fosforbinding i undergrunnsjorden kan være årsak til de lave fosforkonsentrasjonene.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten viser resultater av 2 års miljøovervåking av grunnvann og dets kjemiske forhold i miljøbrønn VMB01 Skostredet. Denne overvåking skal være underlag for vurdering av bevaringsforhold i kulturlag fra nye miljøbrønner etablert i Skostredet og Vågsallmenningen i Bergen, bestilt av NIKU og Riksantikvaren avd. Bergen. Uheldigvis er miljøovervåkingsutstyret i Vågsbunnen (VMB02) ødelagt av overflatevann og frostskader og data fra denne brønn er ikke med i denne rapport. Videre overvåking vil skje i Skostredets miljøbrønn. I følge NIKU er det planer om å etablere ny brønn i dette området. I brønnen fra Skostredet (VMB01) ble det påvist nå at pH har steget opp til et mere stabilt nøytralt område og lav ledningsevne som er gunstig for bevaring av uorganisk materiale som bein og metall. Overvåking i denne periode viser stabile reduserende forhold med redoksforhold på-440mV, som er bra for bevaring av organisk materiale i nærliggende kulturlag som grunnvannet påvirker. Temperaturen målt i grunnvannet viser stabil lav temperatur både sommer og vinter på ca. 11 grader med maks temperatur målt 1 grad høyere.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensiale i grunnvannet fortsetter i miljøbrønn MB4. Ekstra miljøbrønn (MB8) etablert i 2013 med ekstra oksygensensor sluttet å virke i løpet av 2015. Logger ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data etter mai 2015. Det er planlagt å sette ut ny logger i denne brønnen. De første 3 års overvåking er fremstilt i rapporten og viser mere stabilt grunnvann i starten av måleperioden enn i siste del 2014 og 2015, hvor hyppigere fluktuasjoner pga nedbørsvingninger inntraff. Lave redoksverdier og oksygenkonsentrasjoner lavere en måleteknisk grense i områdets grunnvann er registrert. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utførte sommeren 2016 en vegetasjonkartlegging basert på en enkel befaring i et beiteområde for sau i Lierne i Nord-Trøndelag. Området er inngjerdet med sekstråds strømgjerde for å tilfredstille krav om å være rovdyrsikkert. Målet med befaringa var å få oversikt over de ulike naturtypene og å estimere beitekapasiet i det avgrensede beiteområde. Det inngjerdete beiteområdet ved Nesset er på 3 205 dekar og består av ulike vegetasjonstyper og ulike hogstklasser av granskog med dertil ulik beitekvalitet for sau. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene (tabell 1) og arealfordelingen av beitekvalitetskategorier i området (tabell 2) er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 196 sau (søyer og lam).
Forfattere
Mauritz Åssveen Ragnar EltunSammendrag
Rapporten gir råd om konvensjonell og økologisk dyrking av maltbygg under norske vekstforhold med hensyn på sortsvalg, vekstskifte, jordarbeiding, kalking, gjødsling, såing, ugras- og sykdomsbekjempelse, vanning, vekstregulering, tresking, tørking og lagring. I tillegg er det kapitler om oppformering av såkorn for gamle sorter som ikke står på sortslisten, samt om kvalitetskriterier for maltkorn og analyseparametere for malt.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...