Erling Stubhaug

Stasjonsleder

(+47) 902 05 677
erling.stubhaug@nibio.no

Sted
Landvik

Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Trender og utfordringer ved P-gjødsling til grønnsaker er drøftet og resultater av eldre og nyere norske forsøk med P-gjødsling til grønnsaksarter er presentert. Grønnsaker er en vekstgruppe med varierende rotvekstmønster, noe som gir ulik evne til å utnytte tilført fosfor. Fordi grønnsaker er høyverdivekster, betyr verdien av små avlingstap ofte langt mer enn marginale P-gjødselkostnader. Dette gjør at norske gjødslingsanbefalinger hittil har vært formulert for å være ’på den sikre siden’. En sammenlikning med anbefalingene i en rekke europeiske land, viser at de norske P-normene til grønnsaker er omtrent dobbelt så høye som i flere av disse landene. God tilgang på fosfor er viktig for rask etablering av et godt rotsystem. I Norge er det gjerne seinere og kjøligere vår, og somrene er som regel kortere. Dette er en sannsynlig årsak til at det ofte kan være større effekt av å gi mye fosfor til grønnsaker i Norge. Høy P-gjødsling kan derfor forsvares i noen tilfeller på bakgrunn av kort vekstsesong og lav jordtemperatur, som reduserer mulighetene for effektivt P-opptak og utnyttelsen av fosforreservene i jorda. Dette gjelder først og fremst ved dyrking av tidligkulturer. Sterk P-gjødsling kombinert med den lave høsteindeksen hos mange grønnsaker, fører imidlertid til opphoping av lett-tilgjengelig fosfor i jorda. Dette er funnet å være tilfellet i mange distrikt med intensiv grønnsaksdyrking, og det utgjør en stor risiko for tap av fosfor ved avrenning til vassdrag. Det er derfor et prioritert miljømål å redusere jordas P-status til et mer akseptabelt nivå. På bakgrunn av disse vurderingene, sammen med resultatene fra forsøkene, er det foreslått nye anbefalte P-gjødselmengder til ulike hodekål, løk og gulrot, både ved et middels (optimalt) innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda (PAL 5-7), og ved høyere P-innhold i jorda. I forhold til tidligere, er det innført to nye klasser av P-status til å dekke situasjonene med svært høyt innhold (PAL 20-24) og ekstremt høyt innhold (PAL >24), som nå er vanlige i grønnsaksdistrikt. For disse klassene anbefales det bruk av P-gjødselmengder som er i nærheten av P-mengdene som fjernes med produktene. Det blir ikke anbefalt å sløyfe P-gjødsling fullstendig. De nye P-gjødselnormene ved middels P-innhold i jorda, er nå ca. 40 % lavere enn tidligere.

Sammendrag

Ferskpotet er betegnelsen på tidligpoteten som blir tatt opp så tidlig og er så ”fersk” at skallet blir vasket bort. Den omsettes i løpet av noen få dager som ferskvare. Krav til både poteta og behandlingen av den er spesiell.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Fra sommeren 2008 ble prisen på mineralgjødsel om lag doblet. Et sentralt spørsmål er om gjødselprisen har økt så mye at økonomisk optimalt gjødslingsnivå nå er lavere enn gjeldende norm. Her oppsummeres kort de vurderingene som er gjort knyttet til nitrogengjødsling innen de forskjellige vekstgrupper.

Sammendrag

Begrunnelsen for bruk av langsomtvirkende gjødselslag har vært og er at tilgangen på næringsstoffer til plantene blir jevnere gjennom vekstsesongen og at en dermed oppnår avlingsgevinst, samtidig som en minsker risikoen for utvasking/tap av nitrogen. I tillegg er det arbeidsmessige fordeler. Yara sin ’gjødslingstrategi’ er annerledes, med tilføring av mindre mengder lett-tilgjengelig nitrogen gjennom vekstsesongen, når plantene har behov for det.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Flere arter og sorter av såkalt vinterettårige og to-årige belgvekstarter ble testet ut i feltforsøk på Landvik, Ås og Kise i forsøk over 3 år. Også ulike såtider i vekstsesongen, med vektlegging på seinsommer / tidlig høst, inngikk i studiet. Av parametere i studiet kan nevnes, prosent overlevende planter om våren, tilvekst om våren og forsommeren ved ulike tidspunkt og mineralisering mht nitrogen. Det siste ble gjort i laboratoriumforsøk. Konklusjonen i vårt studie var at av de testede artene var det lodnevikke, blodkløver og legesteinkløver som var de mest velgende for norske forhold. Hvor i Norge er også selvfølgelig av betydning.

Sammendrag

De senere år har det vært økt fokus på fosfor, både som ressurs, som næringsstoff og som forurensingsproblem. Ett av hovedtema på fjorårets plantemøte var nettopp fosfor. I enkeltdistrikt er fosfor blitt et hett tema når det gjelder næringsavrenning til vassdrag. Sjøl om grønnsaksarealer totalt sett utgjør en svært liten del av dyrkningsarealene, og potensiell forurensingsfare i Norge, blir ofte slike arealer dratt fram som ”verstinger” i diskusjonen om avrenning fra landbruksarealer.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingen av Vasshaglona inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider. Rapporten presenterer resultatene fra bekken og grunnvannsbrønner i nedbørfeltet.

Sammendrag

Artikkelen omfatter resultat fra to sortsforsøk med åtte hageblåbærsorter. Ett av forsøkene var  lokalisert ved Bioforsk Landvik og ett ved Bioforsk Njøs.  Reka gav høyest avling, men bærstørrelsen var liten. Både Bluecrop og Patriot gav stor avling og hadde fin bærkvalitet, men Patriot var sein å plukke fordi bærene modner ujevnt innen hver klase. Nui og Toro hadde de største bærene, men begge sortene hadde relativt liten avling. Puru hadde bra avling, og fin bærkvalitet. Brigitta Blue og Blue Rose fikk store vinterskader i begge forsøksfeltene og kan ikke anbefales for dyrking i Norge.

Sammendrag

Det er relativt få forsøk som ligger til grunn for fosfortilrådingene i grønnsaker, og det er ressurskrevende å gjennomføre slike forsøk. Blant forsøkene som foreligger er det mange som viser store utslag for tilførsel av fosfor, og med mengder som ligger langt over det som bortføres med avlingene. I enkeltkulturer brukes gjerne mengder på 8-10 kg pr. dekar, og forsøk viser at mengder over dette faktisk kan forsvares, rent driftsøkonomisk.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

På friland bruker gjerne salatkulturen kun en måned fra planting til høsting. Behovet for tilstrekkelig og jevn næringsforsyning er av største viktighet for god vekst/kvalitet. Men det viser seg at i enkelte spesialsalatkulturer er det ofte små forskjeller mellom tilstrekkelig og for sterk gjødsling, noe som kan resultere i både bladrandskader og høyt nitratinnhold i salaten. Forsøk viser ellers at en kan måle til dels ekstremt høyt innhold av mineralisert nitrogen i jorda etter høsting, spesielt der en planter på sort plast.

Sammendrag

Grønnsakdyrking foregår ofte på intensivt dyrkede arealer med tilførsel av store mengder næringsstoffer, noe som gjerne fører til store overskudd i næringsbalansen. Tap av næringsstoffer fra slike arealer er som regel større enn fra øvrige jordbruksarealer. Risiko for avrenning av fosfor er særlig stor på grunn av generell sterk fosforgjødsling og ved at slike åkerkulturer er mer utsatt for jorderosjon, særlig etter høsting i forbindelse med sterke nedbørsepisoder.

Sammendrag

Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.

Sammendrag

Tidligpotet i denne sammenheng vil si potet høstet før de blir skallfaste. Disse knollene må behandles og omsettes som en ferskvare. Med krav til vasking og ulike typer forpakninger blir det stilt andre krav til kvalitet for disse enn for uvaska vare og skallfaste potet. Håndteringa av umodne potetknoller blir omfattende, med fare for både ytre og innvendige skader. Potetkvalitet er avhengig av en rekke forhold. Sortsvalg er uten tvil den viktigste faktoren også i tidligpotet, men gjødsling har sjølsagt svært stor betydning.

Sammendrag

I første del av potetsesongen blir knollene høstet umodne, før de er skallfaste. Dette setter andre krav enn senere i sesongen. Det er store problemer med ytre misfarging av ’skallet’ ved for langsom omsetning. Sortsforskjellene er store, der lyse sorter som Ostara og Berber er mest utsatt, og N89-2-26 klarer seg best. Rutt og N89-2-26 har best skallkvalitet. Økt N-tilførsel fører ikke til målbart dårligere skall eller mer skader etter vasking, men fører til dårligere kvalitet målt som parameterne tørrstoffprosent, vekstsprekker og indre misfarging. Rutt har størst problem med indre misfarging etter deling/skrelling. Ostara og Berber ansetter 30 prosent flere knoller enn Rutt og N89-2-26, men har mindre knollvekt. N89-2-26 er en spesialsort for den aller tidligste høstinga og kan ikke konkurrere avlingsmessig ved sein høsting/høsting. Gjødslingsnormene som tilsier opptil 14 kg N pr. dekar stemmer godt ved sein høsting/stor avling.

Sammendrag

Resultatene med hensyn på effekten mot svartskurv fra beiseforsøk med tolklofosmetyl (Rizolex) og pencycuron (Pestige og Monceren) er litt sprikende. Det var ingen sikre gjennomgående forskjeller mellom svartskurvmidlenes virkning. I noen felt har beisingen ført til utsatt spiring, mens i andre felt har det ført til flere spirer. Angrepet av svartskurv på de underjordiske stenglene har blitt noe redusert ved beising. Det har blitt variable utslag på totalavlingen. I noen felt har beising ført til redusert avling, mens i andre felt har avlingen økt. I gjennomsnitt er det en tendens til avlingsøkning ved beising. I noen felt har beisingen påvirket størrelsesfordelingen i avlingen slik at andelen små knoller har økt. Resultatene med hensyn på potetsikade fra beiseforsøkene viser at det var en tendens til færre potetsikader tidlig i sesongen i ruter beiset med Prestige og mer potetsikader i ruter beiset med Rizolex enn i de ubehandlede kontrollrutene. Seinere i sesongen var det liten effekt av beisingen på sikadeangrepet.

Sammendrag

The effect of various fertilizers and biostimulant on turfgrass establishment, tiller density, colour, overall quality (= visual merit), disease occurrence, thatch accumulation, and root development was evaluated on a new USGA green, a new sand-based football field, and a two year old USGA green at three locations in SE Norway in 2005. Within each trial, all treatments were adjusted to the same total nitrogen rate (2.5, 3.0 and 1.75 kg N/100 m2 on the new golf green, new football field and existing golf green, respectively), but application intervals and total inputs of other nutrients varied according to the recommendations of the fertilizer companies participating in the project. Fertilizer programmes consisting of the inorganic products Arena® (small granules), Fullgjødsel®, and a combination of the two, always applied at biweekly intervals, were used as control treatments on the two year old golf green, the new football field, and the new golf green, respectively. On the new USGA green at Landvik, incorporation of the 100% organic product Sustane or the partly organic product Turf Food into the seedbed before sowing significantly increased turfgrass establishment rate compared to the control treatment. The higher N availability of these treatments, and of a treatment receiving the organic, but easily decomposable product Gro-Power®, was further verified by soil samples taken during grow-in. However, on average for the establishment year and given the longer application intervals, Sustane, Turf Food, the partly organic product Bio Kombi and the seaweed-based products Golf Algin S / Algin Food S, all resulted in quality, tiller density and colour ratings significantly lower than in the control treatment. This was the case also for the liquid fertilizer Flex" which was applied at the same frequency as the control. The effects of adding the seaweed product Maxicrop" to the control treatment, or adding of the mycorrhiza product Endo Roots to the Turf Food treatment, were also not significant. The only treatment that caused an overall impression slightly better than the control was the substitution of some of the Arena® with Gro-Power®, but even this difference was not significant. In late autumn, plots receiving organic fertilizers and biostimulants tended to be more infected by Pythium spp. and Microdichium nivale than the control treatment. On the new football field at Særheim, the mostly organic product ProGreen resulted in faster grow-in than Golf Algin S / Golf Algin Food and Fullgjødsel®, which , in turn, caused faster establishment than Flex". Differences during summer were not significant, but in autumn turfgrass colour and overall quality tended to be better on plots receiving Flex" or the combination of ProGreen and the biostimulant Activo 3-3-6 than on control plots receiving Fullgjødsel®. On the two year old USGA green at Apelsvoll, the colour and overall quality of the Flex" treatment tended to be inferior to the control treatment throughout the growing season. While a double application of the biostimulant GoGreen 2-0-10 + Fe caused a significant improvement in turfgrass colour in autumn, the highest overall quality was usually recorded on plots receiving ammoniumsulfate plus Arena® Høst. The project will continue for another evaluation year. Given that the total nitrogen remain the same in all treatments, participating companies will be allowed to make minor adjustments in the way their products are used in the experiments.

Sammendrag

Hamlet ansetter for mange knoller til å kunne gi en stor tidligavling. Juni er en "spesialsort" for det aller tidligste opptaket og klarer seg da med moderat N-gjødsling, mens Rutt har større avlingspotensial. Rutt har høyere tørrstoffinnhold enn Juni, men Juni reagerer mindre negativt på sterk N-gjødsling. Selv om Rutt har høyt tørrstoffinnhold er det den sorten som har mest mørkfarging (etter skrelling/deling) og dårligst skallkvalitet etter vasking/lagring, mens Juni ser ut til å være den beste sorten. Svøping i plast etter vasking gir bedre friskhet i skallet enn lagring uten plast.

Sammendrag

I kulturene isbergsalat og romanosalat er lite å hente avlingsmessig med gjødsling utover 12 kg N pr. dekar. Problemer med sjukdommer (bl.a. bladrandskader) har nær sammenheng med sterk N-gjødsling.  Sterk N-gjødsling/N-tilgang sist i  veksttida kan for enkelte spesialsalater føre til nitrat-innhold opp mot og over grenseverdiene.

Sammendrag

I år med tidlig setting, mye nedbør/vanning etter plastavtak og stor avling (sein høsting) får en størst utslag for delgjødsling. Bladgjødsling (med Stopit, Wuxal, Allgrow) kan gi betydelige avlingsutslag, og vi ubetinget være positivt. Dersom en skal ut i åkeren med tørråtesprøyting bør det drfor alltid tas med et bladgjødslingsmiddel, men det kan også tilrådes separate bladgjødsling-sprøytinger. Sortene reagerer forskjellig på delgjødsling og bladgjødsling, der Rutt gir bedre respons på dette enn t.d. Ostara. Det ser også ut itl at sortene reagerer forskjellig på delgjødsling/bladgjødsling med hensyn til tørrstoffinnhold. Rutt "tåler" dette bedre enn Ostara. Det blir atså viktig å kjenne de enkelte sortene sine behov/reaksjoner på de ulike innsatsfaktorene.

Sammendrag

Mens styrt næringstilførsel har vært en selvfølge i veksthuskulturer i mange tiår, har en i frilandsproduksjonen ansett denne teknikken for altfor arbeidskrevende og kostbar. Etter hvert er utstyr for dryppvanning og gjødseldosering blitt rimligere, en bruker nå dett i "verdifulle" frilandskulturer som frukt og bær.  Treårige forsøk viser at nøyaktig styring av vann- og næringstilførsel kan være avgjørende for utbytte og kvalitet også hos frilandssalat. Trolig vi det være enda mer avgjørende når en ser på enkelte spesialsalater.

Sammendrag

Sammenholt med resultatene fra tilsvarende forsøk i 2002 viser forsøkene små utslag for startgjødsling. Utslagene som ble funnet kan like gjerne være en nitrogeneffekt som en fosforeffekt. Resultatene må ses på bakgrunn av at denne form for tidligprodukson gjerne forgår på "spesial-jord" som er godt oppgjødslet med fosfor, og at det blir brukt tett plast første del av veksttiden, noe som fører til høy jordtemperatur og dermed lettere fosforopptak.

Sammendrag

I tidligpotet vil en trolig ha større utslag for bladgjødsling enn delgjødsling dersom en i grunngjødsling bruker rundt 110 kg 11-5-18 (=12 kg N/daa)a. En kan oppnå en positiv tilleggseffekt ved innblanding avv PMg ved bladgjødsling.

Sammendrag

Tre års forsøk med tilførsel av tre ulike mengder steinmjøl (pegmatittslam eller "Altagro") eller husholdning/hageavfallskompst i et økologisk planteproduksjonssystem viste ingen virkning på avling eller kvalitet av potet eller gulrot.  Ettervirkningen på avling og kjemisk innhold i bygg var også liten, men kaliuminnholdet i bygghalmen viste likevel litt større respons til økende mengder kalium i kompost enn til økende mengder kalium i steinmjøl. Lettleire som i utgangspunktet har middels kaliumreserve (K-HNO3 mellom 50 og 100) ser ut til å tåle betydelige kaliumunderskudd over flere år uten at det går ut over avling eller produktkvalitet i økologisk landbruk.

Sammendrag

Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.

Sammendrag

Tilleggsgjødsling med 25 kg MultiKMg kombinert med bladgjødsling med Wuxal kalsium (0,5 l pr. dekar) gav den friskeste og kraftiste risvekstenø, og også den største avligen, spesielt i den største sorteringen. Dette forsøksleddet hadde også mindre stengelråte. Nye og mer omfattende utprøvinger vil bli gjort i 2002-sesongen.

Sammendrag

Både Aksel og N89-2-26 gir positivt avlingsutslag for gjødsling opp til 14 kg N pr. dekar, men nummersorten gir mest igjen for den sterkeste gjødslingen. Tørrstoffavlingen øker derimot ikke utover 11 kg N. Avlingsnivået er opptil 50 prosent høyere for N89-2-26 enn for Aksel.

Sammendrag

Lang lysgroingstid gir de største og kraftigste groene, og potetene kommer rasker i vekst etter setting. En lysgroingstid på opp til 12 uker har for sorten Askel gitt større tidligavling enn lysgroingstider på 8 og 4 uker. Meravling i salgbar vare har i enkeltfelt og enkeltår være svært stor. Ved utsatt høstetid (totalavling 2,5-3,0 tonn pr. daa) er det derimot ikke noe å hente ved slik lang lysgroingstid

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Sammendrag

I anledning åpningen av nytt sentralfrølager og renseri for prebasisfrø var hele den norske engfrøbransjen samlet til frøavltreff på Landvik 29.juni 2001. Første del av treffet bestod av et seminar med temaet "Nye muligheter i norsk frøavl". Denne publikasjonen inneholder fortrykk av fire foredrag presentert på seminaret. Det er grunn til å anta at det norske forbruket av gras- og kløverfrø til fôrproduksjon vil avta kraftig de nærmeste åra. For å kompensere for dette er det ønskelig å komme i gang med frøavl for nye formål, for eksempel av gras til bruk i grøntanlegg eller som fangvekster. Etter hvert som det kommer norske sorter av flerårig raigras og kvitkløver vil det også være mulig å erstatte importert frø med norsk frøavl av disse artene. Endelig vil omlegging til økologisk landbruk føre til større frøforbruk av mange arter og sorter. For å utnytte disse mulighetene er det nødvendig med fortsatt innsats for foredling, frøavl og markedsføring av norske sorter.