Biologisk mangfold og vegetasjonsøkologi i fjellregionen

Bruken av fjell- og utmarksressursene har vært svært omfattende i de norske fjellbygdene. I områder som er preget av beiting, slått og høsting av andre naturressurser, finner vi i dag et stort mangfold av kulturmarkstyper. Disse har gjerne også et høyt biologisk mangfold.

Busetvollene (3)_beskåret
Setervollene er gode eksempler på kulturbetinga naturtyper i fjellet. Foto: Bolette Bele
Fjellmarikåpe (2)_Bolette.JPG
Fjellmarikåpe. Foto: Bolette Bele

Kulturmarkene har en vegetasjon som er preget av jordbruksdrift, men de domineres likevel av ville plantearter. Slike arealer kalles også for semi-naturlige eller kulturavhengige naturtyper. Karakteristiske og kulturbetinga naturtyper i fjellregionen er setervoller (opprinnelig slåttemarker), slåtte- og beitemyrer, engbjørkeskoger, lågurtenger og fjellheier. Langs veikanter, stier og gamle buføringsveier finner man ofte også artsrike og kulturprega vegetasjonstyper. Overalt i utmarka og enkelte steder også i seterlandskapet finnes det styvingstrær og trær som har blitt stubbelauva. Disse vitner om den omfattende høstingen av lauv som foregikk. Slike trær blir gjerne svært gamle og representerer derfor viktige habitater for insekter, moser, lav og sopp.

I dag er mange av disse kulturbetinga naturtypene i sterk tilbakegang og truet, fordi de ikke holdes i hevd på tradisjonelt vis lenger. Det foregår nå en omfattende gjengroing i fjellregionen, der både kulturmarkene og det biologiske mangfoldet er i sterk tilbakegang. Samtidig med denne utviklingen, forringes både beitekvaliteten og tilgjengeligheten til de store beiteressursene.

Temaside: Vegetasjonskart Temaside: Kulturmarkstyper Temaside: Overvåking av seterlandskap Regionale blomsterfrø-blandinger / fjellfrøblandinger

Publikasjoner

Sammendrag

This thesis aims to document, discuss, and get a deeper understanding of how heritage values and natural resources in the summer farming landscape interact and can be maintained for the future. The integrated relationship between food production, landscape, biodiversity, and traditional ecological knowledge has been the focus. Through a mixed method approach and by using qualitative and quantitative data in eight papers (Paper I-VIII), the study contributes to a collection of topics essential for a more integrated understanding of the traditional land use system and products and services provided to society. NO: Hovedformålet med denne avhandlingen har vært å dokumentere, diskutere, og øke forståelsen for samspillet mellom kulturarven og naturressursene i det norske seterlandskapet, og hvordan de kan ivaretas for framtida. Det har blitt satt et spesielt fokus på sammenhengene mellom matproduksjonen, landskapet, biodiversiteten, og den tradisjonelle økologiske kunnskapen. Ved hjelp av kvalitative og kvantitative data og metoder har åtte artikler (Paper I-VIII) gitt resultater som til sammen skaper en mer integrert forståelse av det norske seterlandskapet og de produkter og tjenester som seterbruket bidrar med til samfunnet.

Sammendrag

Agricultural land abandonment is increasingly affecting rural and low-intensity farming regions across Europe, raising concerns about its impact on biodiversity. While some species may benefit from reduced human disturbance, many species in semi-natural ecosystem types depend on traditional agricultural management to maintain their ecological integrity. This study examines whether abandoned agricultural land in Norway contains semi-natural ecosystems that may hold important remnant populations of red-listed plant species and where continued cessation of farming may further threaten these biodiverse ecosystems. Using spatial data on abandoned farmland, semi-natural ecosystem types and species observations, we identify areas of conservation interest and assess the extent to which these areas support endangered species. In addition, we conducted a time-series analysis of vegetation change using NDVI data (2017–2024) to evaluate whether abandonment led to detectable ecological succession. We also analyzed the spatial distribution of abandonment and its correlation with proximity to active farms to understand regional patterns of abandonment. Our results show that only a small percentage (3.7 %) of the abandoned agricultural land considered in this study overlaps with known semi-natural ecosystem types, yet these areas support a significant number of red-listed plant species. The NDVI analysis revealed generally weak but positive greening trends, suggesting early successional changes that are not yet statistically significant across most habitat types. Our method thus suggests a potential approach to allocate limited management resources to key locations. At present, the amount of semi-natural ecosystems is probably underestimated, however, because of limited and time-consuming mapping activity. These findings emphasize the need for more extensive mapping and targeted conservation efforts and highlight the risks posed by abandonment in biodiversity rich semi-natural ecosystem types.

Til dokument

Sammendrag

Abstract Semi‐natural grasslands are recognized as important habitat for bumblebees in Fennoscandia. These grasslands are maintained by free‐ranging sheep, but it is unclear which sheep intensities are most beneficial to bumblebees. We will compare bumblebee species richness and abundance with Bayesian mixed models at varying levels of disturbance by sheep to test the Intermediate Disturbance Hypothesis, while considering other important habitat variables: distance to forest, meadow size, sward height, and availability of flowers, litter and bare soil. Practical Implication: Results of this investigation will provide valuable information to land managers setting limits for the number of free‐ranging sheep released on semi‐natural grasslands within the coniferous boreal landscape to benefit bumblebee conservation.

Sammendrag

I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.

Sammendrag

"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.

Sammendrag

"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.

Sammendrag

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Prosjekter

20240701_121916-SeEi

Divisjon for kart og statistikk

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing Novel Climate Risks (PastAdapt)


Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. 

Active Updated: 06.11.2025
End: apr 2027
Start: mai 2024
43CF9723-98BE-461D-BED3-342455EA7620

Divisjon for matproduksjon og samfunn

RESTORE: Restaurering av økosystemfunksjoner og biodiversitet i semi-naturlige naturtyper under sterkt arealpress


I RESTORE skal vi utvikle nye løsninger for restaurering av semi-naturlige natur som er i fare for tap og forringelse på grunn av endringer i arealbruk. Resultatene skal gi grunnlag for en bedre ivaretagelse av det biologiske mangfoldet og de økologiske funksjonene som finnes i semi-naturlig natur.

Active Updated: 25.11.2025
End: des 2025
Start: okt 2021
Mal for skjøtsel_dsc_0075

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Mal og skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap

NIBIO, Avdeling kulturlandskap og biologisk mangfold, fekk i 2016, i oppdrag å utarbeide ein generell mal og skjøtselsplanar for to heilskaplege kulturlandskap. Oppdraget har vore todelt, der Miljødirektoratet har stått som oppdragsgjevar for utarbeiding av den generelle malen. Breheimen Nasjonalparkstyre har stått som oppdragsgjevar for utarbeidinga av skjøtselsplanane for Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk og Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster. Begge desse landskapsvernområda er karakteristiske seterlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdiar.

Finished Updated: 01.02.2019
End: juni 2017
Start: jan 2016
Bele, Biologisk_kulturarv_1

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper

Fjell- og skogslandskapene i Norge og Sverige har gjennom lang tid blitt utnytta til lokal matproduksjon. Disse landskapene inneholder en rekke fysiske og biologiske kulturminner, samt en omfattende immateriell kulturarv. Kunnskapen om tradisjonell naturbruk har stor verdi med tanke på hvordan de biologiske ressursene anvendes på en bærekraftig måte i framtida. Denne kunnskapen representerer også en viktig ressurs for lokal verdiskaping og kan bidra til å styrke den lokale identiteten til tjenester og produkter.

Finished Updated: 01.11.2018
End: mars 2019
Start: mars 2016