Biologisk mangfold og vegetasjonsøkologi i fjellregionen
Bruken av fjell- og utmarksressursene har vært svært omfattende i de norske fjellbygdene. I områder som er preget av beiting, slått og høsting av andre naturressurser, finner vi i dag et stort mangfold av kulturmarkstyper. Disse har gjerne også et høyt biologisk mangfold.
_besk%C3%A5ret%20.jpg?quality=60)
KONTAKTPERSON
_Bolette.JPG)
Kulturmarkene har en vegetasjon som er preget av jordbruksdrift, men de domineres likevel av ville plantearter. Slike arealer kalles også for semi-naturlige eller kulturavhengige naturtyper. Karakteristiske og kulturbetinga naturtyper i fjellregionen er setervoller (opprinnelig slåttemarker), slåtte- og beitemyrer, engbjørkeskoger, lågurtenger og fjellheier. Langs veikanter, stier og gamle buføringsveier finner man ofte også artsrike og kulturprega vegetasjonstyper. Overalt i utmarka og enkelte steder også i seterlandskapet finnes det styvingstrær og trær som har blitt stubbelauva. Disse vitner om den omfattende høstingen av lauv som foregikk. Slike trær blir gjerne svært gamle og representerer derfor viktige habitater for insekter, moser, lav og sopp.
I dag er mange av disse kulturbetinga naturtypene i sterk tilbakegang og truet, fordi de ikke holdes i hevd på tradisjonelt vis lenger. Det foregår nå en omfattende gjengroing i fjellregionen, der både kulturmarkene og det biologiske mangfoldet er i sterk tilbakegang. Samtidig med denne utviklingen, forringes både beitekvaliteten og tilgjengeligheten til de store beiteressursene.
_bolette.JPG)
Lenker
Fäbodkulturen som immateriellt och biologiskt kulturarv Norsk rødliste for naturtyper Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark Kulturminne i område vernet etter naturmangfoldloven (Veileder) Slåttemyr i Norge - Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan Vegetasjonstype: Snøleie Vegetasjonstype: Semi-naturlig myr Vegetasjonstype: semi-naturlig eng Vegetasjonstype: slåttemark Seterlandskapet- der fjell og skog møtes. Historikk, betydning og skjøtselsråd.Temaartikler
Publikasjoner
Sammendrag
Semi-natural hay meadows are among the most species-rich habitats in Norway as well as in Europe. To maintain the biodiversity of hay meadows, it is important to understand local management regimes and the land use history that has shaped them and their biodiversity. There is however a general erosion of Traditional Ecological Knowledge (TEK), related to hay meadows and other semi-natural habitats. This review aims to examine historical and written sources of land use practices related to hay meadows and to discuss the implications of a re-introduction of TEK in present and future management practices. Traditional land use practices and TEK obtained from written sources from four Norwegian regions and for the country as a whole are compared with present management practices. Written sources show that hay meadows have been managed in a complex but flexible way. Today's management regimes of hay meadows in Norway are streamlined and strongly simplified, most often involving only one late mowing and in some cases grazing. This simplification may result in loss of biodiversity. The potential to include more variety of management practices in hay meadows, by utilizing knowledge from written sources more systematically in combination with farmers’ experienced knowledge (TEK) should be better utilized. Such an approach may secure both the biodiversity in hay meadows and TEK for the future. Former and present landscape ecological contexts in the infield-outlying land system show that management should be done for larger landscapes rather than small, isolated hay meadows, to optimize biodiversity conservation. For this study, we conducted a Norwegian literature review, based on ethnographical and ethnobotanical sources, as well as historical and present agricultural statistics, historical maps, results from research projects, and other sources. Our findings are discussed with similar European studies focusing on the historical management of hay meadows.
Sammendrag
I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.
Til dokument
Forfattere
Henriikka Salminen Helena Tukiainen Janne Alahuhta Jan Hjort Karoliina Huusko John Arvid Grytnes Laura Camila Pacheco Riano Jutta Kapfer Risto Virtanen Tuija MaliniemiSammendrag
Context Recent studies show that geodiversity—the diversity of Earth's landforms, materials, and processes—has a positive relationship with biodiversity at a landscape scale. However, there is a substantial lack of evidence from finer scales, although this knowledge could improve the understanding of biodiversity patterns. Objectives We investigate whether plot-scale geodiversity and plant species richness (vascular plants, bryophytes, lichens, and total richness) are positively linked in different tundra landscapes. Methods We collected geodiversity (presence of different geofeatures) and plant species richness data from 165 sites in three distinct regions: isolated low-lying mountain heaths, and in sporadic and continuous mountain heaths and tundra. We used non-metric multidimensional scaling (NMDS) ordination to explore the correlations between the composition of geofeatures and species richness, followed by univariate and multivariate generalized linear models (GLM), to assess whether georichness is important for species richness. Results Geofeature composition was linked to species richness in all regions, as indicated by NMDS ordination. Both univariate and multivariate GLM models showed statistically significant relationship between species richness and georichness in all studied species richness groups in continuous Arctic-alpine tundra. Additionally, there was a positive link between georichness and lichen richness in isolated boreal mountain tops. Main conclusions We showed that plot-scale geodiversity has a positive relationship with species richness, yet the effect varies regionally and between species groups. Our study provides strong empirical evidence that geodiversity supports species richness in continuous Arctic-alpine tundra. This information can be used in species richness models but also be applied in biodiversity management and conservation.
Sammendrag
Aim Grasslands of varying land-use intensity and history were studied to describe and test species richness and compositional patterns and their relationships with the physical environment, land cover of the surrounding landscape, patch geometry, and grazing. Location The mainland of Norway. Methods We utilized data from the Norwegian Monitoring Programme for Agricultural Landscapes, which recorded vascular plants from 569 plots, placed within 97 monitoring squares systematically distributed throughout agricultural land on the Norwegian mainland. We identified four grassland types: (i) moderately fertilized, moist meadows; (ii) overgrown agricultural land; (iii) cultivated pastures and disturbed ground; and (iv) natural/unfertilized and outfield pastures. Results Soil moisture and grazing measures were found to be important in explaining species compositional variation in all grassland types. Richness patterns were best explained by complex and differing combinations of environmental indicators. Nevertheless, negative (nitrogen and light level) or unimodal (pH) responses were similar across grassland types. Vegetation plots adjacent to areas historically and/or currently dominated by mires, forests, or pastures, as well as abandoned and overgrown grasslands, had a slightly higher species richness. Larger grasslands surrounding the vegetation plots had slightly less species than smaller grasslands. Conclusions This study demonstrates that data from a national monitoring programme on agricultural grasslands can be used for plant ecological research. The results indicate that climate-change-related shifts along moisture and nutrient gradients (increases) may alter both species composition and species richness in the studied grasslands. It is likely that large and contiguous managed (grass)land might affect areas perceived as remnants, probably caused by the transformation to homogeneous (agri)cultural landscapes reducing edge zones, which in turn may threaten the species pool and richness. The importance of land use and land-cover composition should be considered when planning management actions in extensively used high-latitude grasslands.
Til dokument
Forfattere
Elena Zubiaurre Bolette Bele Veronique Karine Simon Guillermo S. Reher Ana Delia Rodríguez Rodrigo Alonso Benedetta CastiglioniSammendrag
The Faro Convention underlined the importance of educational initiatives related to heritage. This paper focuses on the educational dimension of landscape, as a means to better facilitate its social acceptance and hence its inclusion in planning and management processes. The relation between landscape education and social perception, through a few European examples will be analysed to ascertain whether the principles of the Convention are being complied with effectively. The authors introduce four case studies of heritage-related education carried out in three European countries (Spain, Norway and Italy). These case studies provide the possibility to coherently analyse a wide range of activities and initiatives occurring at various scales and levels: geographic, local and sectoral. In addition, they describe the pedagogical potential of cultural landscapes and cultural heritage, and highlight some of the educational strategies and measures currently used in this field.
Sammendrag
Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Erdalen, Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for områda ved Erdalssetra og Vetledalssetra, utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan inneheld, døme på ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn ein må ta i høve til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak som tek vare på heilskapen i landskapet. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane omkring Erdalssetra og Vetledalssetra spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane i skjøtselsplanområdet og definert bevaringsmål, skildra skjøtsels-tiltak og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.
Sammendrag
Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Sunndalen og ved Sunndalssetra i Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre i 2021-2022. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for Sunndalen. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er og kva den inneheld. Det er skildra kulturavhengige naturtypar som er vanlege i fjellet, og kva slag omsyn ein må ta i høve til kulturminne når restaurerings- og skjøtselstiltak skal setjast i gang. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Sunndalen og ved Sunndalssetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål, skildra skjøtselsbehov og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Det er også skildra tiltak langs buføringsvegen som skal gjere den tryggare å ferdast etter, og som skal sikre utsikta. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.
Sammendrag
Arbeidet med å utarbeide eit forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Bødalen og ved Bødalssetra, Jostedalsbreen Nasjonalpark er gjennomført på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele m.fl. 2017) og ein Spesiell Del for Bødalen utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er, ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak i slike heilskaplege kulturlandskap. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Bødalen og ved Bødalsetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål. Skjøtselsbehovet i dei ulike naturtypane er skildra meir i detalj og det er gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre
Sammendrag
I dette prosjektet har vi ved hjelp av naturtypekartlegging, botaniske analyser, GPS-data, observasjoner av beitedyr, modellering og GIS arbeid undersøkt beitepreferanser og beitemønstre til kjøttfe og sau på utmarksbeite i en fjellbygd. Dette for å få mer kunnskap om hvordan dagens skogs- og utmarksbeite på en best mulig måte kan bidra til bevaring av biologisk mangfold knyttet til gamle kulturmarker. Beitedyra valgte fortrinnsvis å beite i åpne seminaturlige engtyper og andre naturtyper med høy tetthet av gras og urter. Kyrne beita også på starrdominerte slåttemyrer, i myrkanter og, i større grad enn sau, i enger delvis gjengrodd med busker. Ved beiting i skog oppsøkte dyra fortrinnsvis skogstyper med glissent til middels tett tredekke der de beitet på engflekker og hogstflater. På beiteplassene, og langs stier og tråkk (se rapport fra delprosjekt, Svalheim og Sickel 2017), var det overveiende arter som har som spredningsstrategi å bli spredt med beitedyr. Beitedyra fungerer som «korridorer» for slike kulturavhengige arter i landskapet og motvirker dermed effekter av fragmentering og isolasjon av seminaturlige naturtyper. Beitedyra oppnådde god tilvekst og spiste arter som det er påvist har et høyt næringsinnhold. Sauene og kyrne konkurrerer delvis om de samme ressursene, men i områder som dette, med gode og varierte fôrressurser, er sambeite en fordel da det både reduserer ytterligere gjengroing og forringelse av beiteressursene samt bidrar til å ivareta det biologiske mangfoldet i flere seminaturlige naturtyper.
Sammendrag
Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former for høsting av trevirke. Som følge av utviklingen i landbruket der mange gårdsbruk og setre er nedlagt, er hagemarkskogen nå blitt et sjeldent syn i det norske kulturlandskapet.
Sammendrag
Seterlandskapet er et mangfoldig og variert landskap som mange ennå har et sterkt forhold til. For vel hundre år siden var både det norske og svenske jordbruket avhengig av å utnytte de lokale fôrressursene. Seterbruket utvidet disse mulighetene. Selv om antallet seterbrukere og setrer i drift i dag er betydelig lavere enn før, opprettholdes det frem-deles i sin tradisjonelle form flere steder både i Norge og i Sverige. Men seterbruket er sårbart, og dermed trues også alle de verdiene som er knytta til seterdrifta. Dette gjelder ikke bare det karakteristiske seter-landskapet, men også det biologiske mangfoldet og all den kunnskapen og historiene som er knytta til denne driftsformen.
Sammendrag
Blomster bruker insekter for reproduksjon og frøsetting, samtidig som insekter bruker blomster som næringskilde for pollen og nektar. Tap av blomsterrike vegetasjonstyper som beiter og villenger, er blant de største truslene for villblomster og –bier.
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype med status CR, kritisk trua på rødliste for naturtyper, 2018. Naturtypen har status som utvalgt naturtype, UN, gjennom Naturmangfoldloven. I 2009 fikk naturtypen egen handlingsplan der Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, samme år startet oppfølging av handlingsplanen. Oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt over hele landet. Etter ti år er det er høsta mye kunnskap og erfaring rundt restaurering og skjøtsel av slåttemark i Norge. Miljødirektoratet ønsket å sammenstille erfaringene og kunnskapen som nå finnes om ivaretakelse av slåttemark i Norge i en praktisk veileder til daglig bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort en slik sammenstilling.
Sammendrag
Slåttonna var en svært arbeidskrevende periode og kunne ta lang tid, gjerne 4-6 uker på arealene nær gården. Det var vanlig å gjøre unna slåtten på innmarka først, før man fortsatte å slå i utmarka og oppover i fjellet. Enkelte steder foregikk likevel slåtten på stø- lene først, fordi vårbeitinga medførte senere slått av innmarka. Utmarksslåtten eller markaslåtten kunne vare helt til frosten kom eller gjerne enda lengre. Med overgangen til kunsteng og kunstgjødsel ble avlingene på innmarka større, og seter- og utmarkslåtten etter hvert gjort overflødig.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.
Sammendrag
Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?
Sammendrag
Tilrådinga til generell del og mal for heilskaplege kulturlandskap er utarbeidd på oppdrag frå Miljødirektoratet. Rapporten skildrar ulike verdiar i kulturlandskapet, gjev generelle råd om restaurering og skjøtsel, samt skildrar prosessen fram mot ei slik skjøtselsplan. I arbeidet er det nytta dømer frå skjøtselsplanene for Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster og Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk. Desse skjøtselsplanene vart utarbeidd parallelt med malen, og på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. Den generelle delen vil kunne inngå som ei innleiing ved utarbeiding av skjøtselsplaner for liknande heilskaplege kulturlandskap.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Prosjekter
Divisjon for matproduksjon og samfunn
RESTORE: Restaurering av økosystemfunksjoner og biodiversitet i semi-naturlige naturtyper under sterkt arealpress
I RESTORE skal vi utvikle nye løsninger for restaurering av semi-naturlige natur som er i fare for tap og forringelse på grunn av endringer i arealbruk. Resultatene skal gi grunnlag for en bedre ivaretagelse av det biologiske mangfoldet og de økologiske funksjonene som finnes i semi-naturlig natur.
Divisjon for skog og utmark
Bruk av tradisjonell kunnskap for å stoppe tap av biodiversitet i skog
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Mal og skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap
NIBIO, Avdeling kulturlandskap og biologisk mangfold, fekk i 2016, i oppdrag å utarbeide ein generell mal og skjøtselsplanar for to heilskaplege kulturlandskap. Oppdraget har vore todelt, der Miljødirektoratet har stått som oppdragsgjevar for utarbeiding av den generelle malen. Breheimen Nasjonalparkstyre har stått som oppdragsgjevar for utarbeidinga av skjøtselsplanane for Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk og Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster. Begge desse landskapsvernområda er karakteristiske seterlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdiar.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper
Fjell- og skogslandskapene i Norge og Sverige har gjennom lang tid blitt utnytta til lokal matproduksjon. Disse landskapene inneholder en rekke fysiske og biologiske kulturminner, samt en omfattende immateriell kulturarv. Kunnskapen om tradisjonell naturbruk har stor verdi med tanke på hvordan de biologiske ressursene anvendes på en bærekraftig måte i framtida. Denne kunnskapen representerer også en viktig ressurs for lokal verdiskaping og kan bidra til å styrke den lokale identiteten til tjenester og produkter.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Slåtte- og beitetradisjoner i artsrike slåttemarker
Mangfoldet av ulike typer slåttemarker/slåtteenger i inn- og utmark har vært stor i hele landet. Den lokale tradisjonskunnskapen knytta til bruken av slåttemarkene kan idag gi oss innsikt i hvordan slike arealer kan skjøttes for framtida.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng - metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet
Rapporten og NIBIO-popene oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
FJELLBEITE - Endringer i utmarksbeiting og setring - årsaker, virkninger og tiltak
