Biologisk mangfold og vegetasjonsøkologi i fjellregionen
Bruken av fjell- og utmarksressursene har vært svært omfattende i de norske fjellbygdene. I områder som er preget av beiting, slått og høsting av andre naturressurser, finner vi i dag et stort mangfold av kulturmarkstyper. Disse har gjerne også et høyt biologisk mangfold.
_besk%C3%A5ret%20.jpg?quality=60)
KONTAKTPERSON
_Bolette.JPG)
Kulturmarkene har en vegetasjon som er preget av jordbruksdrift, men de domineres likevel av ville plantearter. Slike arealer kalles også for semi-naturlige eller kulturavhengige naturtyper. Karakteristiske og kulturbetinga naturtyper i fjellregionen er setervoller (opprinnelig slåttemarker), slåtte- og beitemyrer, engbjørkeskoger, lågurtenger og fjellheier. Langs veikanter, stier og gamle buføringsveier finner man ofte også artsrike og kulturprega vegetasjonstyper. Overalt i utmarka og enkelte steder også i seterlandskapet finnes det styvingstrær og trær som har blitt stubbelauva. Disse vitner om den omfattende høstingen av lauv som foregikk. Slike trær blir gjerne svært gamle og representerer derfor viktige habitater for insekter, moser, lav og sopp.
I dag er mange av disse kulturbetinga naturtypene i sterk tilbakegang og truet, fordi de ikke holdes i hevd på tradisjonelt vis lenger. Det foregår nå en omfattende gjengroing i fjellregionen, der både kulturmarkene og det biologiske mangfoldet er i sterk tilbakegang. Samtidig med denne utviklingen, forringes både beitekvaliteten og tilgjengeligheten til de store beiteressursene.
_bolette.JPG)
Lenker
Fäbodkulturen som immateriellt och biologiskt kulturarv Norsk rødliste for naturtyper Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark Kulturminne i område vernet etter naturmangfoldloven (Veileder) Slåttemyr i Norge - Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan Vegetasjonstype: Snøleie Vegetasjonstype: Semi-naturlig myr Vegetasjonstype: semi-naturlig eng Vegetasjonstype: slåttemark Seterlandskapet- der fjell og skog møtes. Historikk, betydning og skjøtselsråd.Temaartikler
Publikasjoner
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
This thesis aims to document, discuss, and get a deeper understanding of how heritage values and natural resources in the summer farming landscape interact and can be maintained for the future. The integrated relationship between food production, landscape, biodiversity, and traditional ecological knowledge has been the focus. Through a mixed method approach and by using qualitative and quantitative data in eight papers (Paper I-VIII), the study contributes to a collection of topics essential for a more integrated understanding of the traditional land use system and products and services provided to society. NO: Hovedformålet med denne avhandlingen har vært å dokumentere, diskutere, og øke forståelsen for samspillet mellom kulturarven og naturressursene i det norske seterlandskapet, og hvordan de kan ivaretas for framtida. Det har blitt satt et spesielt fokus på sammenhengene mellom matproduksjonen, landskapet, biodiversiteten, og den tradisjonelle økologiske kunnskapen. Ved hjelp av kvalitative og kvantitative data og metoder har åtte artikler (Paper I-VIII) gitt resultater som til sammen skaper en mer integrert forståelse av det norske seterlandskapet og de produkter og tjenester som seterbruket bidrar med til samfunnet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Agricultural land abandonment is increasingly affecting rural and low-intensity farming regions across Europe, raising concerns about its impact on biodiversity. While some species may benefit from reduced human disturbance, many species in semi-natural ecosystem types depend on traditional agricultural management to maintain their ecological integrity. This study examines whether abandoned agricultural land in Norway contains semi-natural ecosystems that may hold important remnant populations of red-listed plant species and where continued cessation of farming may further threaten these biodiverse ecosystems. Using spatial data on abandoned farmland, semi-natural ecosystem types and species observations, we identify areas of conservation interest and assess the extent to which these areas support endangered species. In addition, we conducted a time-series analysis of vegetation change using NDVI data (2017–2024) to evaluate whether abandonment led to detectable ecological succession. We also analyzed the spatial distribution of abandonment and its correlation with proximity to active farms to understand regional patterns of abandonment. Our results show that only a small percentage (3.7 %) of the abandoned agricultural land considered in this study overlaps with known semi-natural ecosystem types, yet these areas support a significant number of red-listed plant species. The NDVI analysis revealed generally weak but positive greening trends, suggesting early successional changes that are not yet statistically significant across most habitat types. Our method thus suggests a potential approach to allocate limited management resources to key locations. At present, the amount of semi-natural ecosystems is probably underestimated, however, because of limited and time-consuming mapping activity. These findings emphasize the need for more extensive mapping and targeted conservation efforts and highlight the risks posed by abandonment in biodiversity rich semi-natural ecosystem types.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Abstract Semi‐natural grasslands are recognized as important habitat for bumblebees in Fennoscandia. These grasslands are maintained by free‐ranging sheep, but it is unclear which sheep intensities are most beneficial to bumblebees. We will compare bumblebee species richness and abundance with Bayesian mixed models at varying levels of disturbance by sheep to test the Intermediate Disturbance Hypothesis, while considering other important habitat variables: distance to forest, meadow size, sward height, and availability of flowers, litter and bare soil. Practical Implication: Results of this investigation will provide valuable information to land managers setting limits for the number of free‐ranging sheep released on semi‐natural grasslands within the coniferous boreal landscape to benefit bumblebee conservation.
Til dokument
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.
Til dokument
Forfattere
Henriikka Salminen Helena Tukiainen Janne Alahuhta Jan Hjort Karoliina Huusko John Arvid Grytnes Laura Camila Pacheco Riano Jutta Kapfer Risto Virtanen Tuija MaliniemiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Elena Zubiaurre Bolette Bele Veronique Karine Simon Guillermo S. Reher Ana Delia Rodríguez Rodrigo Alonso Benedetta CastiglioniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Prosjekter
Divisjon for kart og statistikk
Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing Novel Climate Risks (PastAdapt)
Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
RESTORE: Restaurering av økosystemfunksjoner og biodiversitet i semi-naturlige naturtyper under sterkt arealpress
I RESTORE skal vi utvikle nye løsninger for restaurering av semi-naturlige natur som er i fare for tap og forringelse på grunn av endringer i arealbruk. Resultatene skal gi grunnlag for en bedre ivaretagelse av det biologiske mangfoldet og de økologiske funksjonene som finnes i semi-naturlig natur.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
FJELLBEITE - Endringer i utmarksbeiting og setring - årsaker, virkninger og tiltak
Divisjon for skog og utmark
Bruk av tradisjonell kunnskap for å stoppe tap av biodiversitet i skog
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Slåtte- og beitetradisjoner i artsrike slåttemarker
Mangfoldet av ulike typer slåttemarker/slåtteenger i inn- og utmark har vært stor i hele landet. Den lokale tradisjonskunnskapen knytta til bruken av slåttemarkene kan idag gi oss innsikt i hvordan slike arealer kan skjøttes for framtida.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng - metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet
Rapporten og NIBIO-popene oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Mal og skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap
NIBIO, Avdeling kulturlandskap og biologisk mangfold, fekk i 2016, i oppdrag å utarbeide ein generell mal og skjøtselsplanar for to heilskaplege kulturlandskap. Oppdraget har vore todelt, der Miljødirektoratet har stått som oppdragsgjevar for utarbeiding av den generelle malen. Breheimen Nasjonalparkstyre har stått som oppdragsgjevar for utarbeidinga av skjøtselsplanane for Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk og Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster. Begge desse landskapsvernområda er karakteristiske seterlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdiar.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper
Fjell- og skogslandskapene i Norge og Sverige har gjennom lang tid blitt utnytta til lokal matproduksjon. Disse landskapene inneholder en rekke fysiske og biologiske kulturminner, samt en omfattende immateriell kulturarv. Kunnskapen om tradisjonell naturbruk har stor verdi med tanke på hvordan de biologiske ressursene anvendes på en bærekraftig måte i framtida. Denne kunnskapen representerer også en viktig ressurs for lokal verdiskaping og kan bidra til å styrke den lokale identiteten til tjenester og produkter.
