Stier og buføringsveier
Husdyra bidrar til spredning av frø langs buføringsveier og stier.
Foto: Bolette Bele
Det er lange strekninger med stier og buføringsveier i fjellet. Disse binder sammen gårdene og setrene og var dessuten også viktige bindeledd over mot andre bygder. Den store ferdselen av folk og husdyr langs disse ferdselsårene har bidratt til spredningen av frø fra lavlandet og opp på fjellet.
Husdyra hadde gjerne med seg frø både i pelsen og under klauvene/hovene eller i gjødsla. I seterlandskapet møtes derfor fjell- og lavlandsartene, noe som resulterer i et ekstra høyt biologisk mangfold. Også høykjøringa fra fjellet og ned til bygda førte til at det ble spredt frø langs slike veier. Man kan derfor finne en rekke arter langs stiene og veiene som ellers ikke finnes i området. Arter som tåler tråkk spesielt godt, er groblad, tunrapp og vassarve.
I dag fungerer ferdselsveiene som et viktig bindeledd mellom de kulturbetinga lokalitetene i fjellet. Det er derfor viktig å holde dem åpne og fremkommelige både for folk og husdyr også for framtida. I mange tilfeller er ferdselsveiene også verdifulle kulturminner. Det er derfor viktig å se de biologiske kvalitetene i sammenheng med kulturminnene.
