Til dokument

Sammendrag

We present a methodology for distinguishing between three types of animal movement behavior (foraging, resting, and walking) based on high-frequency tracking data. For each animal we quantify an individual movement path. A movement path is a temporal sequence consisting of the steps through space taken by an animal. By selecting a set of appropriate movement parameters, we develop a method to assess movement behavioral states, reflected by changes in the movement parameters. The two fundamental tasks of our study are segmentation and clustering. By segmentation, we mean the partitioning of the trajectory into segments, which are homogeneous in terms of their movement parameters. By clustering, we mean grouping similar segments together according to their estimated movement parameters. The proposed method is evaluated using field observations (done by humans) of movement behavior. We found that on average, our method agreed with the observational data (ground truth) at a level of 80.75% ± 5.9% (SE).

Sammendrag

Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.

Til dokument

Sammendrag

Interest in localized agri-food systems has grown significantly in recent years. They are associated with several benefits and are seen as important for rural development. An important share of the academic debate addresses the contribution of localized food systems to the current and/or future sustainability of agriculture. Sustainability is defined in several ways, but many scholars recognize that sustainability can only be achieved by a combination of socio-economic, cultural, and environmental aspects. However, the attributes and indicators used for sustainability analyses also differ. Biodiversity is, for instance, often not included in analyses of environmental sustainability even if biodiversity is of crucial importance for longer-term ecological sustainability. To contribute to the debate about the importance of localized food production for sustainability from the environmental point of view, specifically with regard to biodiversity, this is therefore discussed based on the results of several studies presented in this paper. The studies focus on Nordic low-intensity livestock systems related to species-rich semi-natural grasslands. All the studies show that low-intensive agriculture and use of semi-natural grasslands may play an important role in maintaining biodiversity on both small and large scales. They also show that milk and dairy products from free-ranging livestock in heterogeneous landscapes with semi-natural grasslands may have a unique quality associated with local grazing resources. Thus, producers can combine production of food of documented high nutritional and gastronomic value with maintenance of biodiversity, i.e., localized agri-food production based on low-intensive agriculture systems and semi-natural grasslands may be a win-win recipe for both farmers and the society.

Til dokument

Sammendrag

Dette kapittelet presenterer forslaget til fagsystem for vurdering av god økologisk tilstand og begrunner valgene som er tatt. Deltagere i undergruppe hav (Per Fauchald, Normann Whitaker Green, Eva Ramirez-Llodra, Sylvia Frantzen, Cecilie von Quillfeldt og Anne Kirstine Frie) har bidratt betydelig til å utvikle egenskapene som gir en normativ beskrivelse av god økologisk tilstand i kapittel 3.4 .

Til dokument

Sammendrag

I dette kapitlet peker Ekspertrådet på hva vi mener er en fornuftig kurs for videre utvikling av fagsystemet. Vi omtaler problemer knyttet til manglende samordning, både med hensyn til begrepsbruk og definisjoner, og med hensyn til bruk av innsamlede data. Manglende felles tilnærming gjør at det kan oppstå unødvendige misforståelser som forsinker prosesser. Vi peker også på omfattende mangel på økologiske overvåkingsdata, og gir noen synspunkter på behovet for mer overvåking.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.

Sammendrag

Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.

Til dokument

Sammendrag

Arbeidet med å fastsette god økologisk tilstand i marine og terrestriske økosystemer skal «baseres på eksisterende og tilgjengelig naturvitenskapelig kunnskap om tilstand og utvikling for norske økosystemer, og bygge på og supplere eksisterende relevante klassifiseringssystemer». Dette kapitlet gir en innføring i de viktigste kunnskaps- og klassifiseringssystemer som utviklingen av fagsystemet for god økologisk tilstand bygger på.

Sammendrag

Målsetting med dette prosjektet har vært å bidra til en adaptiv forvaltning av dragehode (Dracocephalum ruyschiana), ved å utvikle kunnskap om artens respons på ulike skjøtselstiltak og utvikle egnede overvåkningsmetoder. Hovedmålet har vært å få økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk.....

Til dokument

Sammendrag

Mountain tourism depends intensively on the quality of the landscape. In recent years, the Norwegian Trekking Association has focused on local food products at their staffed lodges and it uses the slogan “eat the view.” Such a strategy raises the focus on the agricultural use of the land and the quality of the products. Several Norwegian studies were carried out to investigate the quality of different mountain products and connections with vegetation types and grazing behavior. The results show that milk and meat products from animals grazing on alpine rangelands have improved quality compared to “normal” products. A healthier fatty acid composition and a higher content of secondary plant metabolites were characteristic of mountain products. Furthermore, grazing is of the utmost importance for the maintenance of open mountain landscapes and the biodiversity that is dependent on such landscapes. Maintaining traditional grazing systems also secures the preservation of traditional ecological knowledge about utilizing natural resources. Mountain tourism experiences could be improved and enhanced by documenting and telling the unique story of these complex connections between mountain landscapes, biodiversity, agricultural traditions, and local food products.

Sammendrag

Terroir characteristics of local food products are sometimes a result of ecosystem services from special nature types as mountain semi-natural grasslands. Several environmental conditions such as climate, topography, location above sea level, geology and soil are important factors defining frames for different vegetation types and available fodder resources in mountain areas. In addition, cultural traditions and a great variety in human land use systems are important determinants for grassland biodiversity. Results from several Norwegian studies show that species rich mountain pastures improve local food quality.

Sammendrag

Forskning og utvikling knyttet til «terroir» og «terroirprodukter» skjer både innenfor samfunnsfaglige og naturfaglige forskningsmiljøer. Bioforsk har i tre år hatt en tverrfaglig, intern forskergruppe som har prøvd å definere nærmere hva «terroir» kan bety under norske forhold og hvilke forskningsoppgaver vi som landbruksforskere kan bidra med ved utvikling av norske, animalske «terroirprodukter», det vil si produkter med lokale særpreg. I denne publikasjonen har vi fokusert på faktorer vi kjenner til fra vårt naturfaglige ståsted og som vi mener er relevante i forhold til produktkvalitet og terroir. Bioforsk sin rolle vil først og fremst ligge i å kunne dokumentere miljømessige og genetiske faktorer knyttet til produktenes egenskaper, f.eks. hvordan egenskapene påvirkes av jord- og klimatiske forhold, ulike beitetyper/fôringsregimer og ulike driftsformer. Tradisjonell økologisk kunnskap som inkluderer erfaringsbasert kunnskap om bruken av naturressursene vil også kunne dokumenteres og bidra til matidentiteten. Bioforsk kan tilby forskerkompetanse i bl.a. vegetasjonsøkologi, beiteøkologi, tradisjonell økologisk kunnskap, plantefysiologi, grovfôrkvalitet, husdyrfysiologi og dyrevelferd i arbeidet med å dokumentere sammenhenger mellom naturgrunnlag, driftsformer og særskilte kvaliteter ved stedegne kjøtt- og melkeprodukter. Slik dokumentasjon gir økt kunnskap og merverdi til produktet og utgjør en ressurs med tanke på merkevarebyggingen. Vi søker gjerne samarbeid med bl.a. samfunnsfaglige forskningsmiljøer, forskere innen matkvalitet og ernæring, produsenter, samvirker, kokker og varehandel for å oppnå en større felles forståelse og kunnskap om terroirprodukter og deres eksisterende eller potensielle betydning for næringsaktører, lokalsamfunn, forbrukere og samfunnet forøvrig.

Sammendrag

I prosjektet ”Driftssystemer for et bærekraftig landbruk i fjellbygdene” ble det i 2007 samlet melk fra to besetninger på utmarksbeite i fjellet. Analyser av melken viste et høyere innhold av umettede fettsyrer, antioksidanter og et lavere innhold av mettede fettsyrer sammenliknet med vintermelk og oppgitte standardverdier.

Sammendrag

In this project plant and vegetation preferences of two Norwegian dairy cattle breeds with different selection history were studied. The Norwegian dairy breed Blacksided Trønder and Nordland Cattle (STN) has never been selected efficiently for higher milk production. The other breed, however, the Norwegian Red (NR), has mainly been selected for this. Two herds both consisting of STN and NR cows, were studied. To examine the animals\" plant preferences, faeces samples were collected and analysed for plant fragments. Vegetation maps were also used to find possible differences in grazing preferences. Breed differences with regard to recorded plant fragments in the faeces samples were significant for Nardus stricta, a species characteristic for nutrient poor but mostly species rich vegetation types in the studied areas, vegetation types of high importance for the biodiversity especially in one of the areas. STN had the highest share of Nardus stricta. Altogether the results of the study indicate that a higher producing cattle breed might prefer to graze more nutrient rich vegetation areas compared to a lower yielding cattle breed, when grazing less nutrient and base rich - but species rich grasslands.

Sammendrag

Bevaring av stølsdrift som en levende driftsform forutsetter at man finner frem til lønnsomme driftsmetoder som også bør ivareta natur- og kulturverdiene i seterregionen. Dette prosjektet søker å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av stølslandskapet.

Til dokument

Sammendrag

Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.

Sammendrag

Boka gir en framstilling av hest, småfe, storfe og reinsdyr i Norge. Fokuset er historikk, bevaring, skjøtsel, innvirkning på kulturlandskap og bevaringsarbeid av gamle raser. Husdyra har satt sitt preg på Norge, både ved å gi livsgrunnlag til befolkningen fra tidlige tider og fram til i dag, men også ved å forme landskapet rundt oss. Blant de beitende husdyra våre finner vi en blanding av gamle norske raser og moderne raser preget av intensiv avl. Sammen danner de grunnlag for husdyrhold i alle landets deler og er stadig med på å forme kulturlandskapet. For noen tiår siden var flere av de gamle rasene i ferd med å forsvinne og kunnskapen om dem likeså. Gradvis har interessen tatt seg opp, og det drives i dag et imponerende bevaringsarbeid. Norge har både internasjonale forpliktelser så vel som et kulturhistorisk ansvar for å sikre disse rasene også i framtida. I denne boka forteller ulike forfattere om rasene, deres historikk og særpreg, Norges kulturlandskap, næringer som baserer seg på nasjonale raser og Norges bevaringsarbeid og internasjonale forpliktelser. Boka er utgitt av Tun Forlag AS og støttet av Statens landbruksforvaltning og Norsk genressurssenter.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpne landskapet.

Sammendrag

Utkastet til skjøtselsplan for Kjellerhaugvatnet naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet og våtmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet med utgangspunkt i NIJOS vegetasjonskartlegging over Vega. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.