Utskrift
Setra har en sentral plass i landbrukets kulturhistorie. Seterbruket har vært svært omfattende i Norge, og dette har skapt et særegent landskap med store biologiske og kulturelle verdier. For 100 år siden var det seterdrift i alle landets fylker. I dag er det melkeproduksjon på bare rundt 900 setre. Det har foregått en overgang fra produksjon til rekreasjon i seterområdene, noe som har medført til dels store endringer, spesielt med hensyn til vegetasjon, veinett og bygningsmiljøer.
Sebastian Eiter
Seniorforsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 974 81 109 sebastian.eiter@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Utviklingen videre kan også tenkes å ta nye og hittil ukjente retninger. Endringer i eiendomspolitikken med større anledning til fradeling og salg av seteranlegg kan gi økt omsetning av slike anlegg, med påfølgende bruksendring. På den andre siden kan både økt fokus på matkvalitet og endringer i verdens matvaresituasjon føre til ny verdsetting av beiteressursene i utmarka. Endringer i bruk kan legge press på gamle landskapsverdier, men åpner samtidig for nye næringsveier og inntekter. Det vil være aktuelt å måle hvilke effekter dette har på utvikling og vedlikehold av både bygningsmasse og landskapselementer for øvrig.
Det er verken mulig eller nødvendig å undersøke alle seteranlegg i Norge for å skaffe nasjonale og regionale oversikter. Gjennom kartlegging av et utvalg av seterlandet får vi fram statistikk om hva seteranleggene består av, hvordan de brukes i dag, og hvilken tilstand det er på bygninger og setervoll. Dette utgjør et verdifullt kunnskapsgrunnlag for å vurdere beslutninger knyttet til bruk og utvikling av setermiljøene og gir grunnlag for å følge utviklingen i seterlandskapet framover.
For å finne hvor vi har og har hatt setring er det brukt diverse kart- og registerdata: Seterhus i SEFRAK (hovedsakelig hus bygget før 1900), seter med tilskudd over regionale miljøprogram (RMP) og Sentralt Stedsnavnsregister (SSR). Som ekstra hjelpemidler har vi brukt det nasjonale bygningsregisteret (Matrikkelen), flybilder, ØK-kart og lokal litteratur. Landet er delt inn i ruter på 5 x 5 km. I bortimot en tredjedel av de nesten 15 500 rutene finner vi informasjon om seter. Fra dette materialet er det gjort et tilfeldig utvalg av 300 ruter som er besøkt i felt og hvor alle setre og rester av setre er registrert. Mer om resultatene finnes under tema Seterlandskap.
Stua, eller selet, er budeias bolig. Her foregikk også produksjon og lagring av melkeprodukter. Der setringen har opphørt brukes gjerne selet videre som fritidsbolig, men mange sel er fjernet og erstattet av hytter.
Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, utvidet veinett og nye bygningsmiljøer.
Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor innvirkning på landskap og bygningsmiljøer.
Bruken av setrene har endret seg og seterlandskapet har vært i endring over lang tid. NIBIO har i løpet av sju somre gjennomført en undersøkelse av setermiljøer spredt rundt i landet. Rapporten viser, gjennom bilder og statistikk, dagens situasjon med hensyn til setrenes bruk og tilgjengelighet, innhold og tilstand i bygningsmiljøer, og gjengroing av setervoller. 300 områder á 5 km x 5 km i 17 fylker er befart i felt og nær 1700 seteranlegg er registrert.
Det er ikke registrert sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har siden 1998 hatt ansvar for gjennomføring av overvåkingsprogrammet Tilstand og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q). Programmets formål er å gi oversikt over tilstand og endringer i jordbrukslandskapet. Hovedvekten legges på arealstruktur, men kulturminner og kulturmiljøer er også blant de tema som følges i 3Q. Setermiljøene undersøkes gjennom et eget delprosjekt. Setra har en sentral plass i landbrukets kulturhistorie. Seterbruket har vært svært omfattende i Norge, og dette har skapt et særegent landskap med store biologiske og kulturelle verdier. For 100 år siden var det seterdrift i alle landets fylker. I dag er det melkeproduksjon på bare drøyt 1000 setre. Det har foregått en overgang fra produksjon til rekreasjon i seterområdene, noe som har medført til dels store endringer, spesielt med hensyn til vegetasjon, veinett og bygningsmiljøer. Utviklingen videre kan også tenkes å ta nye og hittil ukjente retninger. Endringer i eiendomspolitikken med større anledning til fradeling og salg av seteranlegg kan gi økt omsetning av slike anlegg, med påfølgende bruksendring. På den andre siden kan både økt fokus på matkvalitet og endringer i verdens matvaresituasjon føre til ny verdsetting av beiteressursene i utmarka. Endringer i bruk kan legge press på gamle landskapsverdier, men åpner samtidig for nye næringsveier og inntekter. Det vil være aktuelt å måle hvilke effekter dette har på utvikling og vedlikehold av både bygningsmasse og landskapselementer for øvrig. [...]