Bonden sin kulturmarksflora – siste bind er klart

- Vi har jobbet med denne serien i mer enn ti år, forteller forsker Bolette Bele i NIBIO. Med dette femte og siste bindet om Vestlandet har vi presentert kulturmarksplanter fra hele landet.

Floraen er laget som en første introduksjon til kulturmarker og de planteartene man finner der. Forskeren håper bøkene vil føre til at flere bønder kan finne ut om de har verdifulle gamle kulturmarker på gården. Målgruppa er imidlertid også ansatte i landbruks- og miljøforvaltningen, lærere og andre interesserte.

Oppslagsbok

- Vi ville rett og slett lage en oppslagsbok om ulike kulturmarker og en forholdsvis enkel beskrivelse av typiske arter. Dette er ingen komplett flora, men ei bok til å ta med ut i felt der vi har bilder og beskrivelse av drøyt 100 av de typiske planteartene vi finner i kulturlandskapet på Vestlandet. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak.

- Kulturmarksfloraen skildrer kulturmarker i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, forteller Bele. De «gamle» fylkesnavnene er benyttet i boka, selv om det nå foregår en regionreform. Dette ble gjort for at vi ikke skulle miste mye informasjon knyttet til utbredelsen av plantene.

Forfatterne Bolette Bele og Ann Norderhaug har jobbet i mange år med kulturlandskap i NIBIO. Denne gang har de samarbeidet med Inger Auestad fra Høgskulen på Vestlandet og Mons Kvamme fra Ballast Miljøhistoriske fagtjenester. Boka er utgitt med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet gjennom Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og midler til arbeidet med verdifull kulturmark.

Viktig redskap for forvaltningen

- Vi er svært fornøyd med at denne serien med kulturmarkfloraer nå dekker hele landet, forteller seniorrådgiver Dordi Kjersti Mogstad i Miljødirektoratet.

- Vi vet at floraen har blitt godt mottatt i de øvrige regionene. I tillegg til konkret  plantekjennskap gir floraene fine introduksjoner om hva som kjennetegner kulturmarker som er viktige for biologisk mangfold. I forvaltningen ser vi serien som et veldig nyttig redskap i arbeidet med å ta vare på naturmangfoldet i kulturlandskapet, både gjennom handlingsplanarbeidet for den trua og utvalgte naturtypen slåttemark, men også generelt i samarbeidet med gardbrukere og eiere av landbrukseiendommer. 

Kulturmarker

Begrepet gamle eller tradisjonelle kulturmarker brukes vanligvis om arealer som er prega av jordbruksdrift, men som likevel har en vegetasjon dominert av viltvoksende plantearter. De omtales ofte også som semi-naturlige naturtyper. Vegetasjonen har gjennom lang tids bruk blitt påvirket av mennesker og beitedyr, og utviklet en spesiell sammensetning av plantearter.

Slått og beiting holder landskapet åpent, og i Norge regner en med at det finnes 650 til 700 engarter som vokser i "åpen eng".  Mange av disse finnes også i naturlige åpne områder, men omtrent halvparten av engartene har få eller ingen andre leveområder utenom tradisjonelle kulturmarker. De vil derfor forsvinne dersom engene gror igjen eller legges om til intensiv drift.  Mange sopp- og insektarter er også avhengig av disse områdene, og vil bli truet hvis engene forsvinner.

- For å ta vare på artsmangfoldet må kulturmarkene skjøttes, forteller Bele. Gjengroing og endra driftsform truer idag mange arter. Felthåndbøkene skal øke interessen og kunnskapen om kulturmarkene og inspirere til å ta vare på verdifulle områder.

Karakteristiske planter

- Feltfloraen er utarbeidet med tanke på dem som vil gjøre seg bedre kjent med noen av de mest karakteristiske plantene, forteller Bele.  Det er også beskrevet noen arter som kan fortelle om ulike faser av gjengroingen dersom bruken av kulturmarkene opphører.

Bolette Bele forteller at de har konsentrert seg mest om blomsterplanter (urter), og kun tatt med noen få grasarter. Grunnen er at gras ofte er vanskelig å artsbestemme. I bøkene er artene omtalt etter blomsterfarge, og ved hjelp av fargenøkkelen i kanten av hver side er det lett å lete blant aktuelle planter.