Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for skog og utmark

Bruk av tradisjonell kunnskap for å stoppe tap av biodiversitet i skog

Aktiv SIST OPPDATERT: 27.01.2023
Slutt: mai 2024
Start: jan 2021

Bruk av tradisjonell kunnskap for å stoppe tap av biodiversitet i skog (Application of traditional knowledge to halt biodiversity loss in woodlands) er et større tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Tsjekkiske og Norske forskere med hovedfokus på å undersøke det biologiske mangfoldet knyttet til tradisjonell drift av lauvtrær og skog.

Prosjektdeltakere ved samarbeids-institusjoner

IBOT
Radim Hedl
Pavla Ruzkova
Petr Petrik
Ondrej Vild

Czech University of Life Sciences Praque
Jan Douda

Biology Centre CAS) 
Lukas Cizek
Pavel Sebek

IMG_0092.jpg
Styvet alm (Ulmus glabra). Foto: John Y. Larsson
Start- og sluttdato 01.01.2021 - 31.05.2024
Prosjektansvarlig, NIBIO Fride Høistad Schei
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Driftsteknikk og digitalisering
Samarbeidspartnere Czech University of Life Sciences Praque, Biology Centre (CAS) and IBOT

I Norge var sanking av lauv svært vanlig, spesielt på Vestlandet, fra før jernalderen og fram til forrige århundre. Lauvet var en viktig ressurs som ble brukt som fôrtilskudd til beitedyr, spesielt sau og geit. Lauvet ble i hovedsak samlet ved styving, det vil si å kutte greiner fra større trestammer, gjerne så høyt oppe at beitedyr ikke fikk tak i de nye greinene, eller ved stubbelauving, det vil si kutting av unge lauvtrær ved roten. Denne tradisjonelle driften førte til åpne lauvskoger, med grupper eller enkeltstående store styvede trær.

Styving og lauving har fortsatt relevans

I dag er det svært få som holder hevd i denne gamle tradisjonen. Men lauving/styving er en praksis som fortsatt har relevans i dag: Lauving for produksjon av husdyrfôr kan gi økt utnyttelse av tilgjengelige biologiske ressurser, og gjennom innvirkning på karbonbinding vil det også kunne påvirke mengden klimagassutslipp fra ulike driftsmodeller. Som mange andre tradisjonelle metoder brukt i jordbruket, kan styving være en arbeidskrevende måte å skaffe fôr på, men lauv og kvist som fôr kan ha gunstig effekt på dyrehelse. Styving kan også ha verdier i form av tradisjon, kultur og estetikk, ved at det skapes særegne trær og kulturlandskap. Det gis i dag tilskudd fra Landbruksdirektoratet til gårdbrukere som driver skjøtsel av styvingstrær.

Skal se på tidligere lauvingsskog

Som en del av dette internasjonale prosjektet vil norske prosjektdeltagere undersøke hvordan tidligere lauvingsskoger i Norge har endret seg over tid etter at den tradisjonelle driften opphørte. Vi vil studere et utvalg naturreservater med edellauvskog på Vestlandet, som vi vet at tidligere har vært lauvingskog, for å se på langtidsutvikling etter opphør av lauving. Vi ønsker videre å identifisere hvilke faktorer som har hatt størst påvirkning på skogstruktur og artssammensetning, med et fokus på opphør av tradisjonell lauving, klimaendringer, fremmede arter og treslagssykdommer.

Motivasjon for praksisen i dag

En annen viktig del av prosjektet tar for seg hvordan styving foregår på Vestlandet i dag; hva som motiverer gårdbrukere som driver med styving, hva som er årsak til at mange slutter med det, og hva som skal til for noen eventuelt skal begynne med styving. I prosjektet vil vi benytte både kvalitative metoder (dybdeintervjuer) og kvantitative (spørreundersøkelse) for å få svar på disse spørsmålene.