Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Richita Saikia Athanasios Kaldis Carl Jonas Jorge Spetz Basanta Kumar Borah Andreas VoloudakisSammendrag
Plant viruses utilize a subset of host plasmodesmata-associated proteins to establish infection in plants. In the present study, we aimed to understand the role of two plant genes, one encoding a putative plasmodesma located protein (PDLP) and a homolog of soybean gene regulated by cold 2 protein (SRC2) during Cucumber mosaic virus (CMV) infection. Virus-induced gene silencing (VIGS) was used to silence PDLP and SRC2 genes in Nicotiana benthamiana and in two related solanaceous plants, N. tabacum and Capsicum chinense Jacq. (Bhut Jolokia). Up to 50% downregulation in the expression of the PDLP gene using the TRV2-PDLP VIGS construct was observed in N. benthamiana and N. tabacum while, using the same gene construct, 30% downregulation of the target mRNA was observed in C. chinense. Similarly, using the TRV2-SRC2 VIGS construct, a 60% downregulation of the SRC2 mRNA was observed in N. benthamiana, N. tabacum, and a 40% downregulation in C. chinense as confirmed by qRT-PCR analysis. Downregulation of the PDLP gene in N. benthamiana resulted in delayed symptom appearance up to 7–12 days post inoculation with reduced CMV accumulation compared to the control plants expressing TRV2-eGFP. In contrast, SRC2-silenced plants showed enhanced susceptibility to CMV infection compared to the control plants. Our data suggest that the PDLP gene might facilitate infection of CMV, thus being a susceptibility factor, while the SRC2 gene could play a role in resistance to CMV infection in N. benthamiana.
Forfattere
Anne Kari Bergjord OlsenSammendrag
I prosjektet RYE-SUS, finansiert gjennom programmet SusCrop under Horizon 2020 og Norges Forskningsråd, ønsket en å utnytte det GA-sensitive Ddw1 dverg-genet til å utvikle kortere, semidverg-sorter av rug for å redusere utfordringene med legde uten at det gikk på bekostning av rugens sterke vinterherdighet og tørketoleranse. Det ble også utviklet en vekstmodell for rug. Det norske hovedbidraget i RYE-SUS var å utarbeide en modul til vekstmodellen som kunne simulere utvikling av rug-plantenes frosttoleranse gjennom høst og vinter og andel overvintrede planter ved vekststart om våren basert på spesifikke sortsegenskaper og værdata. Modellen FROSTOL, som er utviklet basert på forsøksresultater i høsthvete, ble brukt som utgangspunkt, og data fra et toårig, utendørs kasseforsøk ble brukt for å optimere modellen til rug. Tre ulike rugsorter inngikk i forsøket, og disse ble testet for vernaliseringskrav og frosttoleranse (LT50) til ulike tider gjennom høsten. I tillegg ble plantenes avherdingsrate undersøkt ved at noen av plantene ble gitt enten en eller to ukers avherding (12 °C) etter inntak utenfra i november før test av frosttoleranse. Plantene økte sin frosttoleranse utover høsten, og de tre rugsortene, AC Remington, Halo og Carokurz, ble estimert til å ha en maksimalt oppnåelig frosttoleranse på hhv -30, -20,5 og -20 °C. To ukers avherding reduserte plantenes LT50 med ca. 50 %, uavhengig av sort, i forhold til LT50 før avherding. Ved optimering av FROSTOL-modellen ble fire ulike parameterne tillatt endret. Disse inngikk i funksjonene for hhv herding, avherding, lavtemperatur-stress og respirasjons-stress. Forsøksresultatene gav ikke grunnlag for å endre plantenes vernaliseringskrav i forhold til høsthvete og den originale FROSTOL-modellen. Etter optimering var akkumulert RMSE på 37,9 °C, og resultatene fra de fleste frysetestene stemte ganske bra overens med simulert LT50.
Forfattere
Wendy Wuyts Nhat Strøm-Andersen Shumaila Khatri Arild Eriksen Per F. Jørgensen Arild Øvergaard Emil Rygh Angelica Kveen Alexander Mertens Jannicke Stadaas Inger Gamme Veronique Vasseur Anders Q. Nyrud Kristine NoreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belchior Oliveira Trigueiro da Silva Ademir De Oliveira Ferreira Rattan Lal Thiago Inagaki Telmo Jorge Carneiro Amado João Carlos De Moraes Sá Edivan Rodrigues de Souza Aline Roma Tomaz William Ramos da Silva Felipe José Cury FracettoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Even UnsgårdSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Seminaturlig våteng er grasdominert gammel kulturmark som oppfyller definisjonen for våtmark ved at grunnvannsspeilet står tilstrekkelig høgt gjennom store deler av året, men uten torvdannelse. Seminaturlig våteng gror fort igjen der bruken opphører og er i dag en sjelden naturtype.
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Paul Eric Aspholm Isabella Børja Nicholas Clarke Carl Frisk Jostein Gohli Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Christo Nikolov Jørn-Frode Nordbakken Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Halvor Solheim Arvid Svensson Jozef Vakula Ole Petter L. Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2023 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2023: økende fangster – særlig i stormrammede områder; (v) Søk etter Ips-arter utenfor det nordvestlige hjørnet av granas utbredelse i Europa; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2023.