Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The aim of this work was to calculate farm specific LCAs for milk-production on 200 dairy farms in Central Norway, where 185 farmed conventional and 15 according to organic standards. We assume that there are variations in environmental emission drivers between farms and therefore also variation in indicators. We think that information can be utilized to find management improvements on individual farms. Farm specific data on inputs and production for the calendar years 2014 to 2016 were used. The LCAs were calculated for purchased products and on farm-emissions, including atmospheric deposition, biological nitrogen fixation, use of fertilizer and manure. The enteric methane emission from digestion was calculated for different animal groups. The functional unit was one kg energy- corrected milk (ECM) delivered at farm-gate. For the 200 dairy farms there were huge variations of farm characteristics, environmental per- formance and economic outcome. On average, the organic farms produced milk with a lower carbon footprint (1.2 kg CO2 eq./kg ECM) than the conventional ones (1.4 kg CO2 eq./kg ECM). The organic farms had also a lower energy intensity (3.1 MJ/kg ECM) and nitrogen intensity (5.0 kg N/kg N) than their conventional colleagues (4.1 MJ/kg ECM and 6.9 kg N/kg N respectively). The contribution margin was better on the organic farms with 6.6 NOK/kg ECM compared to the conventional with 5.9 NOK/kg ECM. The average levels of the environmental indicators were comparable but slightly higher than findings in other international studies. The current study proved that the FARMnor model allows to calculate LCAs for large number of individual farms. The results show that the environmental performance and economic outcome vary between farms. We recommend that farm specific LCA-results are used to unveil what needs to be changed for improving a farm’s environmental performance.
Sammendrag
The aim of this work was to calculate farm specific LCAs for milk-production on 200 dairy farms in Central Norway, where 185 farmed conventional and 15 according to organic standards. We assume that there are variations in environmental emission drivers between farms and therefore also variation in indicators. We think that information can be utilized to find management improvements on individual farms. Farm specific data on inputs and production for the calendar years 2014 to 2016 were used. The LCAs were calculated for purchased products and on farm-emissions, including atmospheric deposition, biological nitrogen fixation, use of fertilizer and manure. The enteric methane emission from digestion was calculated for different animal groups. The functional unit was one kg energy- corrected milk (ECM) delivered at farm-gate. For the 200 dairy farms there were huge variations of farm characteristics, environmental per- formance and economic outcome. On average, the organic farms produced milk with a lower carbon footprint (1.2 kg CO2 eq./kg ECM) than the conventional ones (1.4 kg CO2 eq./kg ECM). The organic farms had also a lower energy intensity (3.1 MJ/kg ECM) and nitrogen intensity (5.0 kg N/kg N) than their conventional colleagues (4.1 MJ/kg ECM and 6.9 kg N/kg N respectively). The contribution margin was better on the organic farms with 6.6 NOK/kg ECM compared to the conventional with 5.9 NOK/kg ECM. The average levels of the environmental indicators were comparable but slightly higher than findings in other international studies. The current study proved that the FARMnor model allows to calculate LCAs for large number of individual farms. The results show that the environmental performance and economic outcome vary between farms. We recommend that farm specific LCA-results are used to unveil what needs to be changed for improving a farm’s environmental performance.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Humle (Humulus lupulus) er en flerårig plante, som hører til Hampfamilien (Cannabaceae) og er en av få viltlevende klatreplanter i Norge. Det er en meget gammel kulturplante, som også vokser vilt i store deler av landet og er kjent helt opp til Pasvik i Finnmark. Dyrkingen og bruken av humle i Norge er kjent fra langt tilbake og blir omtalt allerede i Frostatingsloven. Om høsten går humle i hvile ved lav lysmengde, og før den kan begynne veksten på våren må planten ha en kuldeperiode med temperaturer under 4°C noe varierende mellom de forskjellige klonene. Humle er en kortdags plante. Kritisk daglengde er i underkant av 15 ½ til 16 ½ timer og lys utover dette vil hindre blomstring, dog litt avhengig av klon. Humle liker å ha det lunt, ikke for mye vind og liker ikke å tørke ut. Planten må få mulighet til å strekke seg og dyrkingssytemene er fra ca 3m til opp mot 7m høye. Det er mulig å dyrke humle i plast tunnel, og utbytte vil da økes betraktelig. Kritiske punkter i humleproduksjonen er sykdommer samt høsting - og tørking av kongler. Man kan dyrke humle mange plasser i Norge og dyrking av norsk humle kan gi spennende nye smaker til øllet.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet. Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra NIKU og Bolette Bele fra NIBIO. De vil lære av lokalbefolkningen.
Sammendrag
Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet. Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Bolette Bele fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). De vil lære av lokalbefolkningen.