Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Foredrag om jord
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Foredrag om jord
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Flex Agri SA har NIBIO Apelsvoll utført et ett årig feltforsøk med gjødsling til potet til fritering med Flex og Yara gjødselsortiment. Feltforsøket var plassert på NIBIO Apelsvoll på Toten og ble fulgt opp gjennen sesongen med vanning og plantevern etter gode agronomiske prinsipper. Etter avsluttet behandling ble feltet høstet, og avkastningsparametre og potetens kvalitet ble analysert. Det var gode avlinger i alle ledd. Det var noe forskjeller i avmodning i riset, men ingen sikre forskjeller i avlingsmengde og avlingskvalitet mellom de ulike behandlingene.
Sammendrag
Alm (Ulmus glabra) er en nøkkelart i norske edelløvskoger og klassifisert som sterkt truet (EN), hovedsakelig på grunn av almesyke og beiteskader fra hjortedyr. Arten har høy økologisk verdi fordi den fungerer som vert for et stort antall tilknyttede arter, inkludert mange rødlistearter. Bevaring av alm er derfor viktig både for biologisk mangfold og for kulturhistoriske landskap, særlig i områder med tradisjonell styving. Almesyke (Dutch elm disease, DED) er den mest destruktive sykdommen som har rammet løvtrær i Europa i moderne tid. Sykdommen er en vaskulær soppsykdom på almetrær, forårsaket av sopper i slekten Ophiostoma, der Ophiostoma novo-ulmi i dag er den mest aggressive og epidemiologisk dominerende arten i Europa. Sykdommen spres hovedsakelig via barkbiller i slekten Scolytus, men kan også spres gjennom rotkontakter mellom nabotrær og via menneskelig transport. I Norge var sykdommen lenge begrenset til Oslofjordområdet, men nye funn fra 2020–2024 viser en klar geografisk ekspansjon, blant annet til Sørlandet og Vestland. Denne rapporten oppsummerer historiske erfaringer, aktuell biologisk kunnskap og dagens situasjon i Vestland, og gir faglige anbefalinger for videre forvaltning og risikoreduserende tiltak.
Sammendrag
Rapporten gir en overordnet beskrivelse av hvordan drøvtyggerbasert jordbruk påvirker arealer, natur og økosystemer i Norge, og hvorfor disse påvirkningene må forstås i en særnorsk kontekst. Norge har lite dyrkbar jord, store grovfôrarealer og omfattende utmarksressurser, noe som gjør drøvtyggere sentrale for både matsikkerhet og forvaltning av kulturlandskap. Rapporten viser at jordbrukets effekter kan være både positive og negative, avhengig av driftsformer og lokale forhold. Beiting i inn- og utmark opprettholder naturtyper og hindrer gjengroing, mens opphør av drift gir tap av biologisk mangfold og kulturlandskap. Samtidig kan intensiv produksjon lokalt gi økt avrenning, jordpakking og redusert artsmangfold. Politiske rammer, regelverk, klimarisiko og strukturelle endringer påvirker utviklingen i sektoren og dermed også naturpåvirkningen. Det anbefales videre arbeid for å systematisere kunnskapen, utvikle indikatorer og analysere drivkrefter, med mål om bedre dokumentasjon og styrket bærekraft i drøvtyggerproduksjonen.