Nina Svartedal
Seniorrådgiver, Norsk genressurssenter
(+47) 993 89 469
nina.svartedal@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Biografi
Jeg har jobbet med bevaring av gamle norske husdyrraser siden 1990. I 2009 tok jeg en PhD der jeg studerte forskjeller mellom NRF og sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) på utmarksbeite (forskjell i aktivitetsnivå og beitemønstre) og på innefôring om vinteren (forskjell i energibalanse og energieffektivitet). Etter dette har jeg jobbet lite med forskning, men har vært med i referansegrupper for flere forskningsprosjekt/publikasjoner knyttet til husdyrgenetiske ressurser.
Siden 2010 har jeg vært fagleder for Norsk genressurssenter og har da det overordnede faglige ansvaret for de tre sektorene plantegenetiske ressurser, husdyrgenetiske ressurser og skogtregenetiske ressurser.
Forfattere
Anne Helena Kettunen Ellen L. F. White Mervi Honkatukia Nina Svartedal Anette Kristine Krogenæs Jaana Peippo Amin SayyariSammendrag
The conservation of local poultry genetic resources requires complementary ex situ strategies, particularly when live populations are maintained at a single location. Previous gene bank insemination trials with frozen–thawed semen from Norwegian conserved lines showed acceptable subjective post-thaw motility but unexpectedly low fertilization success, highlighting the need for objective quality-control assessment. The aim of this study was to establish an objective cryobank quality-control baseline for frozen–thawed semen from two Norwegian conserved rooster lines. Specifically, the study evaluated whether routinely applied objective semen-quality assessment methods, including computer-assisted semen analysis (CASA) and flow-cytometric viability assessment, could detect differences between rooster lines and post-thaw handling conditions. Cryopreserved semen doses collected in 2018 and stored in the Norwegian poultry gene bank were thawed and evaluated from 24 roosters representing the Jærhøns and NorBrid8 lines. The samples were originally collected as part of the routine cryopreservation activities of the Norwegian poultry gene bank and therefore did not require specific approval from the Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet). Post-thaw semen quality was assessed using CASA and flow-cytometric viability analysis. The effects of line and short-term refrigerated holding were evaluated using mixed-effects models, supported by minimum detectable effect calculations, correlation analysis, and principal component analysis. Short-term post-thaw refrigerated holding reduced several CASA-derived motility and velocity traits, while viability assessment provided complementary information on membrane integrity. Line-associated differences in selected motility traits and substantial rooster-to-rooster variability in all traits were observed. Multivariate analyses identified major dimensions of covariance among sperm-quality traits without implying direct biological mechanisms of fertility failure. CASA and flow-cytometric viability assessment can provide an objective baseline for cryobank quality control of frozen–thawed rooster semen. However, fertility trials and molecular sperm-integrity markers are required to determine the biological causes of the previously observed discrepancy between motility and fertility.
Sammendrag
De seks bevaringsverdige storferasene og norsk rødt fe representerer en viktig del av den norske husdyrgenetiske arven. Kunnskap om genetisk variasjon, slektskap og innavlsnivå er et sentralt grunnlag for bevaring og bærekraftig forvaltning av disse rasene. Denne rapporten presenterer resultater fra en omfattende genomisk analyse av de norske storferasene. Analysene omfatter populasjonsstruktur, slektskap, genetiske komponenter, migrasjonsmønstre, genomisk innavl og genetiske varianter i gener som koder for melkeproteiner. Resultatene er vurdert i sammenheng med et datasett som også inkluderer 23 nordiske og internasjonale referanseraser. Analysene viser at alle de norske bevaringsrasene har et tydelig genetisk særpreg, samtidig som de deler genetiske komponenter med andre norske og nordiske storferaser. Dølafe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle domineres hver av én genetisk hovedkomponent som i stor grad er karakteristisk for den enkelte rasen. Østlandsk rødkolle og sidet trønderfe og nordlandsfe skiller seg ut ved å være dominert av to genetiske hovedkomponenter. Norsk rødt fe har en mer sammensatt genetisk bakgrunn og deler flere genetiske komponenter med de andre moderne nordiske røde rasene. Resultatene viser videre at ingen av de tradisjonelle rasene i Norden framstår som genetisk isolerte. Flere genetiske komponenter forekommer i både norske, svenske og finske raser, noe som tyder på at det over tid har vært utvekslet avlsmateriale mellom de nordiske landene. De tradisjonelle norske rasene viste imidlertid ikke tilsvarende slektskap med tradisjonelle danske raser, verken røde eller svart-hvite. Genomisk innavl, estimert ved hjelp av runs of homozygosity (ROH), viste forskjeller mellom rasene. Dølafe hadde høyest gjennomsnittlig genomisk innavl, mens vestlandsk fjordfe hadde lavest. Sammenligning med publiserte estimater av effektiv populasjonsstørrelse viste at innavlsnivå og effektiv populasjonsstørrelse ikke nødvendigvis beskriver de samme forholdene. Resultatene understreker betydningen av å vurdere genetisk variasjon, genomisk innavl og effektiv populasjonsstørrelse samlet ved forvaltning av bevaringsrasene. Analysene av melkeproteingener identifiserte 74 private proteinendrende genetiske varianter som ikke ble funnet i de nordiske referanserasene. De fleste av variantene forekom i gener med ukjent eller begrenset betydning for melkens egenskaper. Det ble imidlertid identifisert private varianter i de viktige melkeproteinene αS1-kasein og αS2-kasein. En variant i αS2-kasein hos dølafe, telemarkfe og vestlandsk fjordfe medfører at proteinet avkortes betydelig og kan påvirke proteinets funksjon. Samlet viser resultatene at de norske storferasene representerer betydelig genetisk variasjon og flere unike genetiske trekk. De ulike analysemetodene belyser forskjellige sider av rasenes genetiske sammensetning og viser at bevaring av genetisk mangfold krever en helhetlig vurdering av genetisk variasjon, slektskap, genetiske komponenter og innavlsnivå.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag