Biografi

Arbeidsområder: Nedbrytning og sorpsjon av plantevernmidler i jord, kjemisk analyse, risikomodellering, rapportering av overvåkingsresultater av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler til Mattilsynet og EFSA.

Les mer

Sammendrag

Plantevernmidler brukes i planteproduksjon for å redusere skade forårsaket av sopp, skadedyr og ugras. Det er streng kontroll med salg og bruk av plantevernmidler. Kontrollen skal forhindre at plantevernmidler gjør skade på mennesker, dyreliv og miljø. Det er en godkjenningsordning for import og bruk av slike midler og denne forvaltes av Mattilsynet. I tillegg utfører Mattilsynet i samarbeid med NIBIO en årlig overvåking av rester av plantevernmidler i mat.

Sammendrag

I 2016 ble det analysert 1326 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 111 ulike vareslag fra 57 forskjellige land. Av de 1326 prøvene var 68 % importerte og 32 % norskproduserte næringsmidler. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 96 % av prøvene som ble tatt ut i 2016, er innholdet godt under de fastsatte grenseverdiene.

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Jordarbeidingen omfatter 1) høstpløying med vårkorn, 2) vårpløying med vårkorn og 3)høstpløying med høstkorn. Resultater fra forsøkets første og andre år, 2014-2015 og 2015-16, er beskrevet i denne rapporten........

Sammendrag

De senere år har det blitt større oppmerksomhet rundt behovet for å redusere risikoen knyttet til tap av plantevernmidler fra punktkilder. Hovedmålet for prosjektet var å klarlegge behov og mulige metoder for å redusere forurensning fra punktkilder knyttet til bruk av plantevernmidler på norske gårdsbruk. Dette er søkt oppnådd ved en kartlegging av mulig forurensning fra punktkilder gjennom en spørreundersøkelse for å klarlegge bøndenes holdninger til problemstillingen, risikovurdering av forurensningen knyttet til aktuelle punktkilder samt en vurdering av mulige tiltak. Resultatene indikerer at over 50 % av bøndene i utvalget utførere utvendig vask av sprøyteutstyr på drenert areal uten kontroll på avløpsvannet, noe som i utgangspunktet bør oppfattes som en praksis som øker risikoen for punktkildeforurensning fra plantevernmidler. Modellsimuleringer med spredning av vaskevann på vegetasjonsdekt areal viser at denne anbefalte praksisen minker risikoen for forurensning. EUs direktiv for bærekraftig bruk av plantevernmidler setter fokus på behov for spesielle forurensningsreduserende tiltak i sårbare områder. Dette kan gi behov for økt fokus på punktkildeproblematikk bl.a. i nedslagsfelt til drikkevannskilder når disse bestemmelsene implementeres i ny norsk plantevernmiddelforskrift. I slike områder kan man dra nytte av eksisterende veiledningsmateriell for utforming av biobed og biofiltre for rensing av avløpsvann også i norsk landbruk. Vi vil anbefale at problemstillingen følges opp overfor norske bønder gjennom utarbeidelse av lettfattelige veiledninger og gjennomføring av informasjonskampanjer for å øke bøndenes oppmerksomhet for problemstillinger knyttet til plantevernmidler og punktkilder. Det bør videre vurderes om det er behov for spesielle tiltak i sårbare områder (drikkevannskilder).

Sammendrag

Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.

Sammendrag

Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i Norge i flere tiår, vet vi lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Våre forsøk viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytingsprodukter er mobile og transporteres bort fra kornfeltet gjennom dren og avrenning. Målte konsentrasjoner er lave, men kan overstige norske verdier for miljøfarlighet.

Sammendrag

Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.

Til dokument

Sammendrag

The report presents the results from multi-year field studies of transport of the sulfonylurea herbicides tribenuron-methyl and amidosulfuron in a barley field in Norway. A method for sample preparation of water samples and LC-MS/MS analysis of 6 sulfonylurea herbicides tribenuron-methyl, amidosulfuron, metsulfuron-methyl, iodosulfuron-methyl, thifensulfuron-methyl, rimsulfuron) and 5 degradation products (INL5296, INA4098, AEF101630, IN70941, IN70942) is also described.

Til dokument

Sammendrag

This is a final report for the project Norwegian Scenarios from the periods 1999-2002 and 2005- 2008, mainly focusing on the simulations done with the models MACRO and PRZM. The aim of this project was to improve the risk assessment work in Norway by establishing surface- and groundwater scenarios which could be representative for Norwegian conditions and to later use these for approval of new pesticides. This project has been a cooperation between Bioforsk Plantehelse, Norwegian University of Life Sciences and the Norwegian Food Safety Authority.

Sammendrag

In the project "Groundwater and Dependent Ecosystems: New Scientific and Technological Basis for Assessing Climate Change and Land-use Impacts on Groundwater (GENESIS)" coordinated by Bioforsk, the objective is to integrate new methods, concepts and tools for the revision of the Ground Water Directive and better management of groundwater resources. By case studies in different climatic regions various land use pressures are studied.To identify threatens to groundwater pollution MACRO_GV has been used simulating the movement of pesticides used in potatoes and cereals. The simulation set-up and output from the tool was similar to the FOCUS groundwater scenarios. The different soil-types of the area have large differences in risks of leaching to groundwater for the different pesticides. Risk reduction is possible with userfriendlyknowledge about soil and hot spots.

Sammendrag

I 2007-2008 utførte vi den første kontrollerte feltstudien av avrenning av lavdosemidler fra felt i Norge. Utlekking av lavdosemidler i jordsøyler i laboratoriet ble også undersøkt. En svært sensitiv metode for analyse av lavdosemidler i vannprøver med analyseinstrumentet LC-MS/MS ble utviklet for å vurdere om lavdosemidler utgjør en miljørisiko i norsk korndyrking.

Sammendrag

I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.

Til dokument

Sammendrag

This is a final report for the project Norwegian Scenarios II, part two, that has been performed in collaboration between Bioforsk Plant Health and Plant Protection, The Norwegian University of Life Sciences and the Norwegian Food Safety Authority. The aim of the project was to establish Norwegian scenarios for the models PRZM and MACRO and to use them for approval of new pesticides.

Sammendrag

Til tross for at lavdosemidler har blitt brukt som ugressmidler i korndyrkning i snart 30 år, har få feltstudier undersøkt avrenning av disse stoffene. Lavdosemidler benyttes i lave doser og brytes raskt ned. Risiko for avrenning til vannmiljøet har derfor antatt å være minimal. Dette studiet er det første kontrollerte feltstudiet av avrenning av lavdosemidler fra et kornområde i Norge.

Sammendrag

Dette er en avslutningsrapport for prosjektet "Norske scenarier II" som har vært et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Mattilsynet. Prosjektet har hatt som mål å etablere modell-scenarier for modellene MACRO og PRZM3 til beregning av overflateavrenning av plantevernmidler i forbindelse med godkjenning av nye plantevernmidler i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Although the sulfonylurea herbicides have been used for many years worldwide, few field studies have been performed and little is known about the occurrence, fate and transport of sulfonylureas in the field. This report presents results from the first controlled field and laboratory-studies on the fate of sulfonylurea herbicides in Norway and a method for sample preparation and LC-MS/MS analysis of sulfonylurea herbicides in water samples is also presented.

Til dokument

Sammendrag

Konklusjonen fra både feltforsøk og modellsimuleringer er at det er svært liten risiko for at glufosinat-ammonium (heretter omtalt som glufosinat) skal kunne forurense grunnvannet i en konsentrasjon over miljøfarlighetsgrensen på 9 μg/l eller drikkevannsgrensen på 0.1 μg/l ved sprøyting langs jernbaneskinner i dette området. Jordprofilet ved forsøksfeltet på Gardermobanen utgjør et høyrisikoområde for utlekking av mobile plantevernmidler. Men det ble ikke påvist utlekking av glufosinat (> 0.1 μg/l) til en dybde på 2-6 meter i den umetta sonen i profilet eller til grunnvannet ved prøvetakingstidspunkt i en periode på 138 dager etter sprøyting (august-november). Metabolitten 3-MPPA ble heller ikke påvist. Simulering av glufosinat-transporten med modellen MACRO_GV viste at kun svært små mengder glufosinat kunne vaskes ned til 2 meters dyp i jordprofilet, og at årsmiddelkonsentrasjonen ville være godt under analysemetodens deteksjonsgrense (0.1 μg/l).

Sammendrag

Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.

Til dokument

Sammendrag

Eit feltlysimeterforsøk i jordbær der det er nytta ulike plantevernmiddel mot ugras, skadedyr og plantesjukdomar er utført på Foss gard i Lier (Buskerud) under dagleg leiing av Landbrukets Fagsenter Østlandet, frukt og bærring. Hovudmålet til prosjektet var å sjå på produksjonssystem som er retta mot miljøvenleg plantevernpraksis og få dokumentert kunnskap om bruk av plantevernmiddel i jord. Rapporten er konsentrert om restmengder av plantevernmiddel i grøftevatn og overflatevatn i dyrkingsforsøk der det er nytta svart plast med dryppvatning og mattekultur av halm der det er bruka vatnspreiar. Det er Bioforsk Lab (Pesticidlaboratoriet) som har analysert vatnprøvane. I denne rapporten er resultata frå feltforsøket nytta i modellsimulering til å kunna beskriva ei slik vatnavrenning og utlekking av plantevernmiddel og på den måten finna kor gyldig den nytta matematiske modellformelen var. Viser til oppsummerte konklusjonar i avsnittet modellsimulering (s. 16)

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.

Sammendrag

I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.

Sammendrag

Å måle vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av pesticider er kostnadskrevende. Gode modeller som beregner avrenningen av pesticider vil være et godt verktøy for utforming av effektive og optimale vegetasjonssoner fra områder med ulik topografi uten bruk av areal og kostbare feltforsøk. Resultater fra simuleringer med den matematiske modellen GLEAMS, versjon 2.1, er sammenlignet og validert mot målte naturlige avrenningsepisoder fra feltforsøkene. Modellen er en av de få som tillater simulering for å se på effekten av vegetasjonssoner.

Sammendrag

Målsetting med prosjektet har vært å 1) klarlegge vegetasjonssoners effekt på tilbakeholdelse av partikkelbundne pesticider ved overflateavrenning fra jordbruksarealer, 2) bestemme potensialet for nedbrytning av partikkelbundne pesticider i jordprøver fra vegetasjonssona og 3) validere modeller som beskriver effekten av vegetasjonssoner på avrenning av pesticider som bindes til partikulært materiale. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propikonazol er brukt i prosjektet. Resultatene viser at gjennomsnittlig renseeffekt gjennom en 5 bred vegetasjonssone var høy; 51-62 % for partikler, 39-48 % for glyfosat, 34-71 % for fenpropimorf og 63-85 % for propikonazol. Glyfosat har sterk binding til jord, noe som kan forklare godt samsvar mellom renseeffekt for partikler og glyfosat/AMPA, mens fenpropimorf og propikonazol har moderat binding til jord. Forskjellen i Kd-verdi innenfor et begrenset område er imidlertid stor, og viser at stedsspesifikke data er nødvendig. Over 80 % av total overflateavrening oppsto i løpet av vinterhalvåret, mens vinternedbøren var 28 % av totalnedbøren. Det var ingen signifikant forskjell i renseeffekt (%) for noen av parametrene mellom sommer og vinter, men total renseeffekt (i g) var større om vinteren pga høyere avrenning. Dette er sannsynligvis pga løsrivelse av grovere aggregater om vinteren, som sedimenterer lettere i vegetasjonssona. Løst og lett tilgjengelig glyfosat blir raskt nedbrutt, mens sterkt bundet glyfosat som er lite tilgjengelig, blir sakte nedbrutt. Halveringstiden for alle stoffene er lang og bindingsgraden stor slik at spredningen vil være dominert av partikkelbundet materiale. Vegetasjonssoner kan derfor være en effektiv måte å redusere forurensning av elver og sjøer. Simulering med GLEAMS – modellen overestimerer overflateavrenning av glyfosat og fenpropimorf, mens total avrenning av propikonazol ligger innenfor et akseptabelt nivå. Modellen er svært sensitiv for avrenning i perioder nær frysing og tining, særlig senhøstes. Simuleringene har vist at problemstillingen frysing/tining ikke er tilfredsstillende løst og det er derfor nødvendig å se nærmere på den nye versjonen GLEAMS 3.0.

Sammendrag

Isoproturon is a herbicide which is fairly soluble in water and is considered a risk compound for leaching to surface and ground water. The fungicide metalaxyl is even more water soluble than isoproturon and can be rapidly leached from sandy soil that are low in organic matter. Transformation rates of isoproturon and metalaxyl in a silty clay loam and a sandy loam from Norway have been studied in the laboratory as well as in the field. Production of the metabolites monodesmethyl-isoproturon, didesmethyl-isoproturon and the acid-metabolite of metalaxyl were also monitored.

Sammendrag

Degradation and dissipation studies in laboratory and field were performed with isoproturon (IPU) to produce data for modelling the fate of an autumn applied pesticide in a Gleyic Podzoluvisol in Norway. Transformation rate studies of IPU in the laboratory displayed a half-life of 13 days in the topsoil (0-20 cm) and 21 days in the subsoil (20-40 cm) at 20 degrees C. The production of two major metabolites were also studied. In the field, less than 9% of the IPU applied leached further than 20 cm. The half-life of IPU in the field was 21 days.

Sammendrag

In the period 1993-1996 an experimental field with application of the pesticides bentazone, MCPA and dichlorprop was carried out at Mørdre in Akershus. Samples of surface and drainage water were continuous collected from the field, which were 6 ha. The field was a part of a larger area grown with small grain. Surface water samples were collected from four small plots with different soil management. Columns from three different soil types were installed in the field, to study the movement of the pesticides in the upper soil layer. Bentazone was the most frequently found pesticide and with the highest concentrations in the surface runoff. MCPA was detected at the lowest frequency and with the lowest concentration. From the periods with water flow measurements, the pesticide runoff was less than 1 % of the amount added. The concentrations in the surface water were less than 1/10000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organisms used in toxicological tests. Bentazone was found in all samples of drainage water in 1995 and 1996. In drainage water the concentrations of all pesticides were less than 1/1000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organism. In the column experiment, there were no indications of accumulation of pesticides in the upper soil layer and the recovery was up to 4 % of added amount one year after the last spraying.

Sammendrag

The runoff from the drainage Hydrology. A satisfactory simulation is dependent on that the amount of water, which leaches to the drainage, is reflected in the model. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount of water should not exceed 25% during a year. For the blind test with no changes in the parameters for 1994/95, there is a difference of 45%. The main reason for this is that the model is unable to simulate the last runoff in the spring. This is a reocurring problem for all of the years, both for surface and drainage runoff. The active substance in the ditch water. All of the measured concentrations have been less than 1 µg/L. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount should not exceed a factor of 10. All of the simulated concentrations have been within this range. Surface runoff Hydrology. The simulations of the hydrology has not exceeded the recommended limit of 25% difference between simulated and measured values. However, the simulations are poor when it comes to modelling the distribution of the runoff events throughout the year. The model simulates an earlier runoff than observed and it is also very poor at simulating the runoff in April. The active substance in the draianage water. Most of the measurements performed have given pesticide concentrations less than 1 µg/L. With the exception of a few of the measurements, all of the simulated values lie within the recommended factor of 10. Those values that differ from this, have been events where the model has simulated runoff in connection with the application of the pesticides to the field, when the volume of runoff water has been too small to sample. The total runoff of pesticides in the catchment. Table 6 displays how much the pesticide runoff constitutes in relation to the concentrations that were applied in 1993 and 1994. In total, pesticide runoff separately constitutes less than 0.1% of the amount originally applied. Surface water. Among the measured pesticides, propiconazol has the largest % runoff (0.05%). The simulated value was 0.1%, and was therefore overestimated in 1994/95, but underestimated in 1993/94. Runoff from the drainages. Only bentazone had concentrations at measurable levels. The values are within a factor of two between the simulated and the measured values for both seasons. The model underestimates the total amount of bentazone in the ditch water both years. When the runoff of the pesticides from all the plots are compared to the amount applied, the simulated results are fitting quite well within the measured range of concentrations. The factor is less than 4 between the simulated and observed concentrations for all plots and pesticides. The model overestimates the runoff of propiconazol in all plots, except one plot. Propiconazol had the highest degree of runoff in 1994/95.

Sammendrag

Field dissipation of isoproturon in a silty clay loam showed that this herbicides did not leach much below 20 cm  i.e. a rapid dissipation in this layer preventedany long-term transport to deeper layers. A degradation product monodesmethyl-isoproturon seemed to be mord readily transported below the plough layer, but only at aminor concentrations.

Sammendrag

Isoproturon is fairly soluble in water and is concidered a risk compound for leaching to surface and ground water. Transformation rates of isoproturon in a silty clay loam from Norway has been studied in the laboratory aswell as in the field.