Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lorentzen Kolstad Joachim Paul Töpper Marianne Evju Line Johansen Magni Olsen Kyrkjeeide Anders Lyngstad Jan Ketil Rød Lise Tingstad Liv Guri VelleSammendrag
Naturovervåking – økosystemer - økologisk tilstand – naturregnskap – myr – våtmark – kystlynghei – havstrand – kyst – Norge – vegetasjon
Forfattere
Paul Eric Aspholm Mikkel Meyn Liljegren Carmen Rizzo Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eucheumatoid seaweed farmers face a confluence of challenges emanating from presumed nutrient deficiency due to over-cropping, leading to low yields and frequent ice-ice disease outbreaks. Despite limited data on systemic nutrient limitations, some farmers clandestinely apply commercial inorganic fertilizers to accelerate growth and harvest premature crops after half of the prescribed 45-day cultivation period, sparking controversy. Unlike terrestrial agriculture, the use of inorganic fertilizers in eucheumatoid seaweed farming (ESF) is contentious. This stems from the haphazard use of the term “organic” to classify sea-grown crops without using synthetic fertilizers. However, when anthropogenic inorganic nutrient pollution fertilizes coastal seas, this effectively disqualifies these crops from the “organic” produce classification. This paper critically explores the use of artificial nutrient enrichment in ESF, assessing its impact on the crop's growth, ice-ice disease mitigation, carrageenan quality, and the marine environment. While controlled fundamental studies have shown that nutrient enrichment can significantly increase growth and potentially reduce disease occurrence, its inconsistent positive and negative effects on carrageenan yield and quality require further investigation with emphasis on organismal nutrient physiology and metabolism. Inorganic nutrient enrichment could also potentially alter the microbiome of eucheumatoid seaweeds. Whether inorganic nutrient enrichment in ESF will be sanctioned by the local and global regulators and policy makers, or not, increased knowledge is crucial for establishing basic science in order to rationally discuss challenges contributing to the decreasing production of quality raw, dried, eucheumatoid seaweed biomass for carrageenan processing, without compromising environmental and social responsibilities. Currently, the routine use of inorganic fertilizers in ESF is not authorized and remains a very sensitive issue, especially among marginalized subsistence seaweed farmers. In conclusion, inorganic nutrient enrichment in ESF presents a double-edged sword: whilst it can boost growth and potentially combat disease, its practice raises concerns on carrageenan yield and quality, and environmental pollution, as well as regulatory organic codes, necessitating further research for responsible implementation, when sanctioned. The bottom line is that when prescribed by regulators, the raw dried seaweed (RDS) and the subsequent products (both semi-refined and refined carrageenans) cannot be certified as “organic” when the crop is cultivated using inorganic fertilizers.
Forfattere
Adrian Unc Majdi R. Abou Najm Paul Eric Aspholm Tirupati Bolisetti Colleen Charles Ranjan Datta Trine Eggen Belinda Eline Flem Getu Hailu Eldbjørg Sofie Heimstad Margot Hurlbert Meriam Karlsson Marius Støylen Korsnes Arthur Nash David Parsons Radha Sivarajan Sajeevan Narasinha J. Shurpali Govert Valkenburg Danielle Wilde Bing Wu Sandra F. Yanni Debasmita MisraSammendrag
Arctic food systems blend Traditional Ecological Knowledge with modern, often energy-intensive influences, triggered by colonization. Food systems’ future depends on alignment of tradition with innovation, facilitation of resilience and a heritage-driven interaction with the global economy – at a pace determined by local communities.
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Sammendrag
Prosjektet undersøker hvordan egenskaper ved jordbruksareal kan forklare forskjeller i lønnsomhet mellom ulike planteproduksjoner i Norge. Prosjektet setter søkelys på variabler som jordtype, klima, og fragmentering av arealene, og hvordan disse kan påvirke lønnsomheten. Det er stor variasjon i størrelsen og utformingen av norske planteproduksjonsgårder, noe som kan påvirke driftsmetodene og avkastningen. Analysen inkluderer kartdata for arealegenskaper, som arealtilskuddssoner, jordstykkestørrelse, arealkompakthet, og leiejord. Det er også en vurdering av ulike typer planteproduksjoner, som bygg, havre, vårhvete og høsthvete, for å vurdere lønnsomheten ved hjelp av Activity-Based Costing (ABC-metoden). Resultatene fra analysene viser at driftsenheter i arealtilskuddssone 1 med egnethetsklasse «høyt potensial» har høyere lønnsomhet. Det er også en tendens til at færre, men større jordstykker gir bedre lønnsomhet. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for datainnsamling og analyse, og vil bidra til bedre forståelse av hva som driver lønnsomhet i jordbruket, noe som kan være nyttig for bønder og beslutningstakere.
Sammendrag
Semi-naturlig eng er svært artsrike blomsterenger som representerer viktige kultur- og naturverdier arvet fra våre forfedre. Det høye biologiske mangfoldet i engene er et resultat av generasjoner med ekstensiv jordbruksdrift i form av beite og slått. På grunn av brakklegging og intensivering i jordbruket er denne naturtypen i sterk tilbakegang og vurdert som truet. Det er derfor etablert et overvåkingsprogram som dokumenterer status og identifiserer endringer i økologisk tilstand, biologisk mangfold og arealet av de få og spredte gjenværende semi-naturlige engene i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ararsa Derese Seboka Lu Feng John Morken Muyiwa S. Adaramola Getachew Birhanu Abera Gebresilassie Asnake EwunieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag