Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi FagnaSammendrag
Serie om forskning i Møre og Romdal sendt på lokalradio delvis nasjonalt. Respekt for meitemarken, forskar Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk Hjorten vandrar langt, forskar Erling Meisingset, Bioforsk Økologisk Graset påverkar mjølka, forskar Håvard Steinshamn, Bioforsk Økologisk Bør kalven få die?, forskar Britt I. Foseide Hendriksen, Bioforsk Økologisk Fjerdeklassingane forskar, rådgjevar Kirsty McKInnon, Bioforsk Økologisk
Forfattere
Louis Boumans Espen AarnesSammendrag
A copula of brightly coloured blue craneflies were photographed in Finnmark, northern Norway. The species is identified as Tipula (Beringotipula) unca Wiedemann, 1817, and the blue colour is hypothesised to result from a blatant infection with an invertebrate iridovirus (IIV). It is the first report of a naturally occurring putative IIV infection in adult craneflies.
Forfattere
Louis Boumans Espen Tangen AarnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
sigrun auneSammendrag
Alstahaug kommune ønsker å omregulere og tilrettelegge for nytt boligfelt i Stamnesmarka øvre i Sandnessjøen. I den forbindelse har kommunen bedt Bioforsk Nord Tjøtta om å foreta en botanisk kartlegging og påfølgende konsekvensutredning av tiltaket. Registrering av vegetasjonstyper og rødlistede arter, samt søk etter tidligere registreringer har dannet grunnlaget for verdisetting av de botaniske forholdene i planområdet. Utredningen inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket for floraen i planområdet.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Forelesninger over botanikk i Finnmark, systematikk og økologi, miljøindikatorer og bruk. Forelesning for lærere på ungdomskoletrinnenet.
Forfattere
Alhaji S. Jeng Wilkson Makumba Jeremiah OkoyoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for a couple of the tested clones. In addition to prior selection criteria based on berry yield, the levels of total anthocyanins and total phenols have been analyzed. This includes studies on the role of female clone, male pollinator and temperature on berry quality.
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for a couple of the tested clones. In addition to prior selection criteria based on berry yield, the levels of total anthocyanins and total phenols have been analyzed. This includes studies on the role of female clone, male pollinator and temperature on berry quality.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjon: Med bakgrunn i avlingsresultater og dagens gjødselpriser (februar 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Ammoniumnitrat her imidlertid litt mer forsurende virkning på jorda (-1,0 CaO/kg N) enn Opti-KAS (-0,5 CaO/kg N), noe som vil medføre at behovet for kalking på sikt vil bli størst ved bruk av denne gjødsla. Selv om prisene på kalk varierer avhengig av type/kvalitet, leverandør etc., ville ammoniumnitrat i denne undersøkelsen for de fleste kalktyper kommet bedre ut økonomisk enn Opti-KAS 27-0-0 tross av noe mer forsurende virkning.