Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Context Dairy farming contributes approximately 2.5 % of annual global anthropogenic greenhouse gas (GHG) emissions, necessitating effective mitigation strategies. Two approaches are often discussed: low-intensity, low-cost production with minimal reliance on purchased inputs; and high-intensity production with higher-yielding cows to reduce land use and reduce methane emissions per unit of milk. Objective The objective was to identify management factors and farm characteristics that explain variations in GHG emissions, environmental, and economic performance. Indicators included were GHG emissions, land use occupation, energy intensity, nitrogen intensity, and gross margin. Methods Life Cycle Assessment (LCA) was used to calculate the environmental impacts for 200 commercial dairy farms in Central Norway based on farm activities, purchased inputs, machinery, and buildings from 2014 to 2016. A multiple regression analysis with backward elimination was conducted to highlight important variables for environmental impact and economic outcome. Results and conclusions A higher share of dairy cows was found to be the most important factor in reducing GHG emissions, energy and nitrogen intensity, and land use but also to decrease gross margin. Additional key factors for reducing environmental impact included less purchased nitrogen fertiliser, and higher forage yield. There were no statistical correlations between GHG emissions and gross margin per MJ of human-edible energy delivered. Significance Conducting LCA for many dairy farms allows to highlight important factors influencing environmental impact and economic outcome. Using the delivery of human-edible energy from milk and meat as a functional unit allows for a combined evaluation of milk and meat production on a farm.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Elin Blütecher Ellen Johanne Svalheim Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Ievina Sturite Nils Ragnar S. Skjørholm Elise Krey Pedersen John Ingar Øverland Kari Bysveen Astrid GissingerSammendrag
NIBIOs Robustfrøblandinger for pollinatorsoner gir høyere tilskuddssats og større mangfold av pollinatorer, men ugras bør avpusses i juli i etableringsåret
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.
2024
Sammendrag
This study investigates cow behaviour when visiting two GreenFeed Emission Monitoring (GEM) units within a Part-Time Grazing (PTG) system. Two separate PTG systems were assessed in Sweden and Norway, involving Nordic Red and Norwegian Red dairy cows, respectively. In Sweden, 24 cows were allocated to treatments with restricted access to pasture, either daytime or nighttime grazing. Meanwhile, the Norwegian PTG involved 33 cows with free pasture access, categorized by varying training levels (Partially or Fully). In both PTG systems, cows were exposed to GEM units positioned indoors (Indoor) and in the grazing pastures (Pasture), with individual visitations recorded. Significant variations in visitation patterns were observed. In the restricted access PTG, Nighttime grazing access cows exhibited reduced visits to the Indoor GEM unit but increased visits to the Pasture GEM unit compared to Daytime grazing. Conversely, within the free access PTG, fully trained cows demonstrated elevated visits to the pasture GEM unit and total visits compared to their partially trained counterparts. These findings highlight the influence of temporal conditions and training levels on cow-visiting behaviour within PTG systems.
Forfattere
Vibeke Lind Shelemia Nyamuryekung'e Quentin Lardy Mårten Hetta Mats Höglind Mohammad RaminSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Presentation of preliminary findings from a feed trial conducted winter 2024, where the effect of feeding lactating dairy cows a 100% ensiled grass pulp diet was measured on production parameters, GHG-emissions, behaviour and metabolic markers, compared to regular whole plant silage from the same ley and harvest dates
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn Tombre Sigridur Dalmannsdottir Ragnhild Renna Sanne Bech Holmgaard Ellen Elverland Marit Jørgensen Karoline VestlandSammendrag
Vesterålen, Andøy kommune, Holt forskingsstasjon, gjess, gress, beiteskadeproblematikk, løsninger, forsøk i klimalab, forsøk felt, forsøk hos gårdbrukere, intervjuer
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Meir nedbør og færre dagar med opphaldsvêr i vekstsesongen gjer det vanskeleg å hauste enga til rett tid utan pakkingsskader på jorda. I prosjektet GrassRobotics undersøkte vi korleis hausting med lettvektsrobot påverka avling, kvalitet, haustevindauge, jordpakking og rot:skot-forhold samanlikna med traktor og rundballepresse. Dette vart testa i feltforsøk på NIBIO Fureneset i åra 2018 til 2021. Tre nivå av pakking/hausteregime (Utan pakking, Robot, Standard) var lagt ut på storruter i eit faktorielt forsøk med split-plot design med tre gjentak, og to typar engfrøblandingar (Vestland, Bladgras) var testa på småruter innanfor storrutene. Behandlinga på storrutene var ei blanding mellom pakking og hausteregime der Standard hadde tre slåttar og tre overkøyringar med traktor og rundballepresse etter slåttane per år, og Robot hadde fem slåttar og fem overkøyringar med robot per år. Robot med fem slåttar gav lågare tørrstoff- og fôreiningsavling enn Standard med tre slåttar. Grovfôret i Robot hadde høgre energiverdi enn i Standard. Det var ingen effekt av frøblanding på avling og kvalitet. Engavlinga heldt seg stabilt høg i alle tre engåra både i Robot og Standard. Den femte slåtten i Robot, med veksetid frå slutten av august til slutten av september, gav svært lita avling og vil ikkje vere realistisk å utføre i praksis. Grasveksten avtek i september truleg på grunn av låg solinnstråling. Med standard hausteutstyr ville ein i to av dei tre engåra fått problem med å hauste på tørr nok jord utan fare for jordpakking. Alle åra var jorda for våt frå starten av september og utover, og hausting med tradisjonelt hausteutstyr bør skje før dette. Ein lett robot kan brukast kort tid etter nedbør, men for å unngå regn under hausting må kapasiteten tilpassast at ein mange år har få dagar utan nedbør i vekstsesongen. Motstanden i jord frå 5 cm jorddjupne og nedover var lågare etter bruk av robot enn etter bruk av standard hausteutstyr, noko som tyder på at robothausting reduserer jordpakkinga. Vi fann ikkje skilnad i jordtettleik, luftkapasitet eller luftpermeabilitet mellom Robot og Standard. Det var ikkje skilnad i nitrogenavling mellom dei to haustesystema.