Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Stefano Puliti Grant D. Pearse Michael S. Watt Edward Mitchard Ian McNicol Magnus Bremer Martin Rutzinger Peter Surovy Luke Wallace Markus Hollaus Rasmus AstrupSammendrag
Survey-grade laser scanners suitable for drones (UAV-LS) allow the efficient collection of finely detailed three-dimensional (3D) information on tree structures allowing to resolve the complexity of the forest into discrete individual trees and species as well as into different component of the tree. Current developments are hindered by the limited availability of survey-grade UAV-LS data and by the lack of a publicly available benchmark dataset for developing and validating methods. We present a new benchmarking dataset composed of manually labelled UAV-LS data covering forests in different continents and eco-regions. Such data consists in single-tree point clouds, with each point classified as either stem, branches, and leaves. This benchmark dataset offers new possibilities to develop single-tree segmentation algorithms and validate existing ones.
Forfattere
Stefano Puliti Grant Pearse Michael Watt Edward Mitchard Ian McNicol Magnus Bremer Martin Rutzinger Peter Surovy Luke Wallace Markus Hollaus Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På grunnlag av data fra Landsskogtakseringens prøveflater og skogressurskartet SR16 er det gjort beregninger av produktivt skogareal og tilgjengelig virkesvolum innen foreslåtte verneområder på Helgeland, i fem Helgelandskommuner (Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana) samt i Nordland fylke. Tilgjengelig virkesvolum er definert på bagrunn av dominerende treslag, hogstklasse, driftsveilengde og klassefisering i produktiv eller uproduktiv skog. Tilgjengelig virkesvolum i de foreslåtte verneområdene er beregnet til å utgjøre ca to prosent av det samlede tilgjengelige virkesvolumet i de fem Helgelandskommunene. Av de produktive bartredominerte skogarealet i de fem Helgelandskommunene ligger seks prosent innen eksisterende verneområder, og utover dette er fem prosent I områder definert som viktige naturtyper. Bortfall av virkesressursene i de foreslåtte verneområdene kan føre til lengre transportavstand for virke til treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal.
Forfattere
Johannes Breidenbach Ronald E. McRoberts Iciar Alberdi Clara Antón Fernández Erkki TomppoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Breidenbach Janis Ivanovs Annika Kangas Thomas Nord-Larsen Mats Nilsson Rasmus AstrupSammendrag
Policy measures and management decisions aimed at enhancing the role of forests in mitigating climate change require reliable estimates of carbon (C)-stock dynamics in greenhouse gas inventories (GHGIs). The aim of this study was to assemble design-based estimators to provide estimates relevant for GHGIs using National Forest Inventory (NFI) data. We improve basic expansion (BE) estimators of living-biomass C-stock loss using only field data, by leveraging with remote sensing auxiliary data in model-assisted (MA) estimators. Our case studies from Norway, Sweden, Denmark, and Latvia covered an area of >70 Mha. Landsat-based forest cover loss (FCL) and one-time wall-to-wall airborne laser scanning (ALS) served as auxiliary data. ALS provided information on the C stock before a potential disturbance indicated by FCL. The use of FCL in MA estimators resulted in considerable efficiency gains, which in most cases were further increased by adding ALS. A doubling of efficiency was possible for national estimates and even larger efficiencies were observed at the subnational level. Average annual estimates were considerably more precise than pooled estimates of the NFI data from all years at once. The combination of remotely sensed and NFI field data yields reliable estimators, which is not necessarily the case when using remotely sensed data without reference observations.
Sammendrag
Statskog eier om lag 8% av Norges produktive skogareal. Skogen er dominert av en stor andel hogstmoden skog og en overvekt av skog på lavere boniteter. Tilveksten i skogen er svakt avtagende noe som sannsynligvis skyldes skjev aldersklasse fordeling med mye eldre skog. Hogsten i skogen er kun om lag en tredjedel av tilveksten og fører til en sterk oppbygging av det stående volum på Statskog sine eiendommer. Når tilveksten er høyere enn avvirking vil man vanligvis forvente et opptak av karbon i skogen. Dette er også tilfellet for Statskog hvor det er estimert et karbonopptak på om lag 1,5 mill. ton CO2 per år. Karbon opptaket er litt mindre nå enn det var tidligere ettersom tilveksten er fallende og hogsten har vært svakt økende. Når man driver hogst er det fossile utslipp knyttet til hogst, terrengtransport, og tømmerbil transport. Mellom 2010 og 2019 har utslippene fra hogst og transport variert mellom 1 600 tonn CO2 og 4 900 tonn CO2 avhengig av hogstkvantum. Det er viktig å fremheve at utslippene fra transport og hogst er minimale sammenlignet med opptaket av CO2 i skogen til Statskog. Når man avvirker skog produseres det materialer som kan erstatte fossil intensive materialer til andre sektorer slik som bygg og energi. Det er vanskelig å direkte kvantifisere substitusjonen av fossil intensive materialer da effekten er avhengig av de spesifikke materialene som erstattes og effektiviteten i hele verdikjeden. På den andre siden er substitusjon en viktig del av klimaeffekten ved hogst og bør inkluderes når man vurderer klimaeffekter av skogsdrift. Hvis vi antar at skurlast produsert fra avvirkningen til Statskog benyttes til å erstatte stål er det estimert at substitusjonen mellom 2010 og 2019 har variert mellom 32 000 og 99 000 tonn CO2 per år. Substitusjonseffekten er dermed mye høyere enn utslippene fra hogst og transport, men likevel små i forhold til opptaket av karbon i skogen til Statskog. Gjennom skogbehandlingen kan man kraftig påvirke opptaket av karbon i skogen. På lang sikt, er det muligheter for å øke opptaket av karbon gjennom økt plantetetthet og økt bruk av foredlet plantemateriale. Ved å gjødsle skogen kan man oppnå raskt økende opptak av karbon, men den samlede effekten er ikke nødvendigvis så stor da det er begrenset med arealer som er egnet til økt gjødslingsintensitet. Andre tiltak slik som forlenget omløpstid kan også vurderes, men må ses i sammenheng med skogens helsetilstand og effekter på det tilgjengelige hogstkvantum.
Sammendrag
Om lag 5 % av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 % er utmark. Fotosyntesebasert verdiskaping i utmark skjer i form av skogbruk, utmarksbeite, reindrift og en rekke former for høstingsbruk. Rapporten gir en overordnet beskrivelse av status og muligheter med hensyn til denne verdiskapingen. Rapporten tar også for seg arealbruks- og målkonflikter som kan oppstå når utmarka tas i bruk.
Sammendrag
There is a need for mapping of forest areas with young stands under regeneration in Norway, as a basis for conducting tending, or precommercial thinning (PCT), whenever necessary. The main objective of this article is to show the potential of multitemporal Sentinel-1 (S-1) and Sentinel-2 (S-2) data for characterization and detection of forest stands under regeneration. We identify the most powerful radar and optical features for discrimination of forest stands under regeneration versus other forest stands. A number of optical and radar features derived from multitemporal S-1 and S-2 data were used for the class separability and cross-correlation analysis. The analysis was performed on forest resource maps consisting of the forest development classes and age in two study sites from south-eastern Norway. Important features were used to train the classical random forest (RF) classification algorithm. A comparative study of performance of the algorithm was used in three cases: I) using only S-1 features, II) using only S-2 optical bands, and III) using combination of S-1 and S-2 features. RF classification results pointed to increased class discrimination when using S-1 and S-2 data in relation to S-1 or S-2 data only. The study shows that forest stands under regeneration in the height interval for PCT can be detected with a detection rate of 91% and F-1 score of 73.2% in case III as most accurate, while tree density and broadleaf fraction could be estimated with coefficient of determination ( R2 ) of about 0.70 and 0.80, respectively.
Sammendrag
I rapporten sammenlignes resultatene av to ulike MiS-registreringer gjennomført i henholdsvis 2009 og 2020 i Follsjåområdet i Notodden kommune. Resultatene viste betydelige forskjeller mellom takstene både når det gjaldt totalt areal av registrerte livsmiljøer, fordeling av areal på ulike typer livsmiljøer, og evnen til å fange opp viktige livsmiljøer for rødlistearter. Vi diskuterer årsaker til disse forskjellene, og foreslår også noen muligheter for forbedringer av registreringene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag