Carolin Fischer
Avdelingsleder/forskningssjef
Lenker
Linked inBiografi
Carolin has a Bachelor and Master in Forest Sciences and Wood technology from the Technical University (TU) in Munich.
She gained her PhD with the topic “Density and bending properties of Norway spruce structural timber – Inherent variability, site effects in machine strength grading and possibilities for presorting” in 2016 from the Norwegian University of Life Sciences (NMBU).
Carolin is the Head of Department for Forest Operations and Digitalisation at NIBIO. Her research work focuses on traceability along the forest value chain and wood quality evaluation early in the wood production chain. Her work includes also the coordination of SmartForest, a senter for research driven innovation (SFI), led by NIBIO.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marta Vergarechea Rasmus Astrup Knut Øistad Carolin Fischer Clemens Blattert Markus Hartikainen Kyle Eyvindson Fulvio Di Fulvio Nicklas Forsell Daniel Burgas Astor Toraño-Caicoya Mikko Mönkkönen Clara Antón FernándezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carolin FischerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carolin FischerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carolin FischerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carolin FischerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carolin FischerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carolin FischerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Information on tree height-growth dynamics is essential for optimizing forest management and wood procurement. Although methods to derive information on height-growth information from multi-temporal laser scanning data already exist, there is no method to derive such information from data acquired at a single point in time. Drone laser scanning data (unmanned aerial vehicles, UAV-LS) allows for the efficient collection of very dense point clouds, creating new opportunities to measure tree and branch architecture. In this study, we examine if it is possible to measure the vertical positions of branch whorls, which correspond to nodes, and thus can in turn be used to trace the height growth of individual trees. We propose a method to measure the vertical positions of whorls based on a single-acquisition of UAV-LS data coupled with deep-learning techniques. First, single-tree point clouds were converted into 2D image projections, and a YOLOv5 (you-only-look-once) convolutional neural network was trained to detect whorls based on a sample of manually annotated images. Second, the trained whorl detector was applied to a set of 39 trees that were destructively sampled after the UAV-LS data acquisition. The detected whorls were then used to estimate tree-, plot- and stand-level height-growth trajectories. The results indicated that 70 per cent (i.e. precision) of the measured whorls were correctly detected and that 63 per cent (i.e. recall) of the detected whorls were true whorls. These results translated into an overall root-mean-squared error and Bias of 8 and −5 cm for the estimated mean annual height increment. The method’s performance was consistent throughout the height of the trees and independent of tree size. As a use case, we demonstrate the possibility of developing a height-age curve, such as those that could be used for forecasting site productivity. Overall, this study provides proof of concept for new methods to analyse dense aerial point clouds based on image-based deep-learning techniques and demonstrates the potential for deriving useful analytics for forest management purposes at operationally-relevant spatial-scales.
Forfattere
Marta Vergarechea Rasmus Astrup Carolin Fischer Knut Øistad Clemens Blattert Markus Hartikainen Kyle Eyvindson Fulvio Di Fulvio Nicklas Forsell Daniel Burgas Astor Toraño-Caicoya Mikko Mönkkönen Clara Antón FernándezSammendrag
To mitigate climate change, several European countries have launched policies to promote the development of a renewable resource-based bioeconomy. These bioeconomy strategies plan to use renewable biological resources, which will increase timber and biomass demands and will potentially conflict with multiple other ecosystem services provided by forests. In addition, these forest ecosystem services (FES) are also influenced by other, different, policy strategies, causing a potential mismatch in proposed management solutions for achieving the different policy goals. We evaluated how Norwegian forests can meet the projected wood and biomass demands from the international market for achieving mitigation targets and at the same time meet nationally determined targets for other FES. Using data from the Norwegian national forest inventory (NFI) we simulated the development of Norwegian forests under different management regimes and defined different forest policy scenarios, according to the most relevant forest policies in Norway: national forest policy (NFS), biodiversity policy (BIOS), and bioeconomy policy (BIES). Finally, through multi-objective optimization, we identified the combination of management regimes matching best with each policy scenario. The results for all scenarios indicated that Norway will be able to satisfy wood demands of up to 17 million m3 in 2093. However, the policy objectives for FES under each scenario caused substantial differences in terms of the management regimes selected. We observed that BIES and NFS resulted in very similar forest management programs in Norway, with a dominance of extensive management regimes. In BIOS there was an increase of set aside areas and continuous cover forestry, which made it more compatible with biodiversity indicators. We also found multiple synergies and trade-offs between the FES, likely influenced by the definition of the policy targets at the national scale.
Sammendrag
Statskog eier om lag 8% av Norges produktive skogareal. Skogen er dominert av en stor andel hogstmoden skog og en overvekt av skog på lavere boniteter. Tilveksten i skogen er svakt avtagende noe som sannsynligvis skyldes skjev aldersklasse fordeling med mye eldre skog. Hogsten i skogen er kun om lag en tredjedel av tilveksten og fører til en sterk oppbygging av det stående volum på Statskog sine eiendommer. Når tilveksten er høyere enn avvirking vil man vanligvis forvente et opptak av karbon i skogen. Dette er også tilfellet for Statskog hvor det er estimert et karbonopptak på om lag 1,5 mill. ton CO2 per år. Karbon opptaket er litt mindre nå enn det var tidligere ettersom tilveksten er fallende og hogsten har vært svakt økende. Når man driver hogst er det fossile utslipp knyttet til hogst, terrengtransport, og tømmerbil transport. Mellom 2010 og 2019 har utslippene fra hogst og transport variert mellom 1 600 tonn CO2 og 4 900 tonn CO2 avhengig av hogstkvantum. Det er viktig å fremheve at utslippene fra transport og hogst er minimale sammenlignet med opptaket av CO2 i skogen til Statskog. Når man avvirker skog produseres det materialer som kan erstatte fossil intensive materialer til andre sektorer slik som bygg og energi. Det er vanskelig å direkte kvantifisere substitusjonen av fossil intensive materialer da effekten er avhengig av de spesifikke materialene som erstattes og effektiviteten i hele verdikjeden. På den andre siden er substitusjon en viktig del av klimaeffekten ved hogst og bør inkluderes når man vurderer klimaeffekter av skogsdrift. Hvis vi antar at skurlast produsert fra avvirkningen til Statskog benyttes til å erstatte stål er det estimert at substitusjonen mellom 2010 og 2019 har variert mellom 32 000 og 99 000 tonn CO2 per år. Substitusjonseffekten er dermed mye høyere enn utslippene fra hogst og transport, men likevel små i forhold til opptaket av karbon i skogen til Statskog. Gjennom skogbehandlingen kan man kraftig påvirke opptaket av karbon i skogen. På lang sikt, er det muligheter for å øke opptaket av karbon gjennom økt plantetetthet og økt bruk av foredlet plantemateriale. Ved å gjødsle skogen kan man oppnå raskt økende opptak av karbon, men den samlede effekten er ikke nødvendigvis så stor da det er begrenset med arealer som er egnet til økt gjødslingsintensitet. Andre tiltak slik som forlenget omløpstid kan også vurderes, men må ses i sammenheng med skogens helsetilstand og effekter på det tilgjengelige hogstkvantum.
