Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Randi Bolli Ingunn H. Gudmundsdottir Monsås Maren Kolltveit Bakkebø Roman Florinski Kari StuvesethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linn Fenna Groeneveld Oksana Bekkevold Trond Bergskås Martin Linkogel Cord Luellmann Marit AlmvikSammendrag
Regulatory bodies aim to protect consumers from harmful substances. The use of certain antibiotics is prohibited in food-producing animals in the EU due to their potential detrimental effects on humans. Among these are nitrofuran antibiotics, which degrade rapidly so that their metabolites are used as markers in screening for their illegal use. The use of one metabolite, semicarbazide (SEM), as a marker for detecting the antibiotic nitrofurazone, has been criticized due to the many pathways it can be formed by and its natural occurrence in some food items. A recent change in the reference point of action (RPA) for SEM, as stated in Commission Regulation (EU) 2019/1871, due to a reassessment of sensitivity of the analyses, poses a problem for the export of heather honey in Norway. Norwegian heather honey seems to exceed the lowered RPA in numerous cases. Here we show that Norwegian heather honey samples, but not polyfloral ‘summer’ honey samples from the same hives, contain SEM. The simplest explanation for the demonstrated pattern is a natural source of SEM in heather honey, not the use of a banned antibiotic. Based on our results, we propose that an exception to the EU regulation should be added, exempting heather honey derived from Calluna vulgaris unless other nitrofurans or their metabolites are found together with SEM.
Forfattere
Christophe Moni Eva Farkas Claire Coutris Hanna Marika Silvennoinen Anders Aas Marit Almvik Liang Wang Kathinka Lang Xingang Liu Marianne StenrødSammendrag
Biochar and pesticides are likely to be increasingly used in combination in agricultural soils, yet their combined effects on climate change mitigation remain unexplored. This study presents an 8-month incubation experiment with different soil types (silt loam and sandy loam), biochars (corncob and corn stem), and pesticides (with and without a pesticide mixture), during which CO2 production from soil organic matter (SOM) and biochar mineralisation was monitored using isotopic methods. A comprehensive modelling approach, describing all mineralisation results over the entire incubation with a reduced set of parameters, was employed to isolate the effects of biochar, pesticides, and their interactions across soil types and carbon pools, and captured the dynamic effect of biochar on SOM mineralisation. Over 99.5% of biochars remained inert after 8 months, confirming the role of biochar as a carbon sequestration technology. Biochar addition showed higher SOM stabilisation potential in soil with high clay content compared to soil with low clay content. This suggests that biochar amendment should be considered carefully in clay-depleted soils, as it could result in a loss of native SOM. Corn stem biochar, characterised by high surface area and low C/N ratio, demonstrated higher SOM stabilisation potential than corncob biochar with low surface area and high C/N ratio. Pesticide application reduced SOM mineralisation by 10% regardless of soil and biochar types. Finally, the interaction between corncob biochar and pesticides further reduced SOM mineralisation by 5%, while no interactive effect was observed with corn stem biochar. These findings highlight the importance of considering biochar-pesticide interactions when evaluating the impact of biochar amendments on native SOM stability.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.
Sammendrag
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
2024
Sammendrag
Rapporten presenterer resultatene fra et Overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023, på oppdrag for Mattilsynet. Det ble samlet inn og analysert 60 prøver organiske gjødselvarer, hovedsakelig basert på husdyrgjødsel, kjøkken- og matavfall, hage- og parkavfall, halm og kompost. Det var flest funn i pelleterte produkter, mens dyrkingsmedium/kompost inneholdt minst rester av plantevernmidler. Totalt 32 ulike plantevernmidler og metabolitter av plantevernmidler ble påvist i ulike typer organiske gjødselvarer. Funnkonsentrasjonene var generelt lave (3- 660 μg/kg). Kun 7 plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over 100 μg/kg. Foruten ugrasmiddelet clopyralid, som var det hyppigst påviste stoffet (19 av 60 prøver), ble plantevekstregulatoren /stråforkorteren chlormequat påvist i 12 av 60 prøver, mens soppmiddelet fluopyram ble påvist i 8 av 60 prøver. Soppmidlene imazalil og pyrimethanil ble påvist i 8 av 60 prøver. For yrkesutøvere som bruker organiske gjødselvarer kan det være problematisk dersom det blir gjort funn av plantevernmidler i matvaren som ikke er godkjent brukt i kulturen eller dersom det blir gjort funn i økologiske produkter. Gitt de lave konsentrasjonene som er påvist i denne kartleggingen, så vil nivået i vegetabilske matvarer etter bruk av disse gjødselvarene sannsynligvis være under tillatte grenseverdier (MRL). Opptaksstudier i matplanter og modellberegninger ville gitt større sikkerhet i konklusjonen. Anbefalingen er å utvikle mer kunnskap og modeller for beregning av opptak av ulike typer plantevernmidler i matplanter som grunnlag for å sette grenseverdier og kunne gjøre en helhetlig risikovurdering.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
Sammendrag
Rapportens konklusjon: Det er positivt at det i 2023 ikke er påvist overskridelser for tropane alkaloider i barnemat. Funn av tropane alkalodier i hirsegryn og sorghum(durra)-mel gir derimot grunn til bekymring, og bør følges opp i de kommende år. Analysene viser at det er grunn til å følge utviklingen av pyrrolizidinalkaloid-nivået i tørkede urtekrydder. Resultatene viser at to av 20 prøver valmuefrø overskrider grenseverdien. Mattilsynet ser med bekymring på nivåene av opiumalkaloider i valmuefrø. Mattilsynet ber næringen om å følge opp mottakskontrollen av valmuefrø med analyser for opiumalkaloider i valmuefrø.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet med prosjektet har vært å utarbeide et verktøy som indikerer risikoen for utlekking av plantevernmidler til grunnvann og drensvann i potet, vårkorn, høstkorn, oljevekster, gulrot, jordbær og epler under ulike jord- og klimaforhold i Norge. I tilfeller der det finnes ulike alternative midler, kan det mest miljøvennlige alternativet velges. Prosjektet er rettet mot Handlingsplanens mål om bærekraftig bruk av plantevernmidler og å redusere risikoen for negative effekter på helse og miljø og utlysningens faglige prioriteringer om kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og da spesielt transport i jord. Målgruppa for prosjektet vil i første rekke være næringsutøvere og rådgivere, men resultatene kan også benyttes av forvaltningen. Modellen MACRO-DB er benyttet til å estimere risikoen for utlekking til drensvann/grunnvann under norske forhold for alle plantevernmidler godkjent i de sju kulturene. Resultatene viser blant annet at områder med mye nedbør gir signifikant høyere risiko for utlekking enn tørrere områder og at ugrasmidler er den gruppen av midler som gir høyest risiko. Videre viser enkelte jordtyper høyere risiko for utlekking enn andre, men dette kan avhenge av klima og type midler. Om jordtypen er drenert eller ikke, kan også ha betydning. Videre er det utviklet tabeller som angir risiko for utlekking av ulike plantevernmidler ved forskjellig klima og jordsmonn dekkende for fire av de største landbruksregionene i Norge. Tabellene skal tilgjengeliggjøres for næringsutøvere og veiledere i hele landet og oppdateres årlig. Resultatene gir brukere av plantevernmidler et verktøy de kan bruke