Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Vekta på traktorar og utstyr har auka mykje sidan eldre feltforsøk med jordpakking i eng vart utført i Noreg. Vi har undersøkt korleis køyring med dagens traktorar påverkar jordfysiske forhold, avling, plantesetnad og fôrkvalitet av rein graseng og kløverblanda eng i ein forsøksserie på tre einingar i NIBIO, på Tjøtta i Nordland, på Fureneset i Sunnfjord og på Løken i Valdres. Traktorkøyring gav stor avlingsnedgang (20 %) på siltjord i Valdres, medan nedgangen var meir moderat (6 %) på siltig sandjord på Fureneset og det var ingen avlingseffekt på sandjord med god luftveksling på Tjøtta. Det var små forskjellar mellom bruk av lett eller tung traktor, og resultata viser at ein i størst mogleg grad bør unngå køyring under våte forhold på jord som er utsett for pakkingsskade. Køyring på siltjord førte til endringar i den botaniske samansetnaden i enga ved at raudkløver og tofrøblada ugras gjekk tilbake og kvitkløver og grasugras gjekk fram. Køyring på siltjord reduserte også opptak og fiksering av nitrogen. Bruk av kløver i frøblandinga gav stor positiv effekt på avling, protein- og mineralinnhald og gav lågare fiberinnhald i fôret. Bruk av 6 kg N i mineralgjødsel etter førsteslått gav god avlingseffekt, men reduserte kløverinnhald og biologisk nitrogenfiksering. Sterkare nitrogengjødsling og bruk av kløver endra grasbestanden i enga i retning av meir timotei og mindre engsvingel. Auke i såmengda av kløver frå 15 % til 30 % på vektbasis gav små utslag på avling og botanisk samansetjing, men auka Nfikseringa med 0,5 kg per dekar og år.
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Björn Ringselle Ines Prieto-Ruiz Lars Andersson Helena Aronsson Göran BergkvistSammendrag
Background and Aims Competitive crops are a central component of resource-efficient weed control, especially for problematic perennial weeds such as Elymus repens. Competition not only reduces total weed biomass, but denial of resources can also change the allocation pattern – potentially away from the underground storage organs that make perennial weeds difficult to control. Thus, the competition mode of crops may be an important component in the design of resource-efficient cropping systems. Our aim was to determine how competition from companion crops with different modes of competition affect E. repens biomass acquisition and allocation and discuss that in relation to how E. repens responds to different levels of light and nutrient supply. Methods Greenhouse experiments were conducted with E. repens growing in interspecific competition with increasing density of perennial ryegrass or red clover, or growing at three levels of both light and nutrient supply. Key ResultsElymus repens total biomass decreased with increasing biomass of the companion crop and the rate of decrease was higher with red clover than with perennial ryegrass, particularly for E. repens rhizome biomass. A reduced nutrient supply shifted E. repens allocation towards below-ground biomass while a reduced light supply shifted it towards shoot biomass. Red clover caused no change in E. repens allocation pattern, while ryegrass mostly shifted the allocation towards below-ground biomass, but the change was not correlated with ryegrass biomass. Conclusions The companion crop mode of competition influences both the suppression rate of E. repens biomass acquisition and the likelihood of shifts in E. repens biomass allocation.