NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Phytophthora ramorum er en karanteneskadegjører som kan gjøre alvorlig skade på mange treaktige planter, og som blant annet står bak epidemier i skoger i USA og England der millioner av trær er drept. I 2024 mottok NIBIO totalt 264 prøver tatt ut av Mattilsynet for analyse av P. ramorum, samt bestemmelse av genetiske linjer og genotyper. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og skadegjøreren ble forsøkt isolert på selektivt vekstmedium for Phytophthora. Videre ble det foretatt mikroskopering av kulturer som vokste frem og sekvensering av ITS-regionen av ribosomalt DNA. Prøveantallet inkluderte 52 prøver fra importsendinger, 65 prøver fra hagesentre, 65 prøver fra planteskoler og 82 prøver fra grøntanlegg. Det ble påvist totalt åtte Phytophthora-arter i 66 av de 264 prøvene (25%). Herav kom tre prøver direkte fra importsendinger, 12 prøver fra hagesentre, 20 prøver fra planteskoler og 31 prøver fra grøntanlegg. P. ramorum ble påvist i 37 av de 264 prøvene (14%). Disse kom fra hagesentre (1 Rhododendron, 2 Vaccinium), planteskoler (11 Rhododendron-, 1 Pieris- og 1 Viburnum) og grøntanlegg (21 Rhododendron). Alle prøvene med påvist P. ramorum i grøntanlegg var fra Rhododendron og de ble påvist i kystområder på Sør-Vestlandet. Påvisning i planteskoler skjedde også på Sør-Vestlandet på Rhododendron, Pieris og Viburnum. I hagesentre ble det påvist seks Phytophthora-arter, inkludert P. ramorum i tre prøver fra Østfold og Trøndelag. Dette er første gang P. ramorum er funnet i Norge på amerikansk hageblåbær (Vaccinium corymbosum). Plantene ble importert fra Belgia i 2023 og hadde overvintret i hagesenteret før prøveuttaket i 2024. Generelt er blåbærslekten (Vaccinium spp.) svært mottakelige for angrep av P. ramorum, og det kan bety at patogenet kan tilpasse seg og lage storskala epidemier på viltvoksende blåbær (V. myrtillus) i norsk natur. Totalt ble 32 isolater av P. ramorum fra OK-programmet 2024 undersøkt for genetiske linjer og multilocus genotyper. Slik populasjonsinformasjon er viktig å vite når det kommer til risikovurdering og kontroll av skadegjøreren. Alle isolater viste seg å være linje EU1. Totalt ble de påvist åtte genotyper i OK-program «Phytophthora ramorum» i 2024, men 57 % var av samme genotype.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om overvåking av prosessene i umetta sone, og å forstå dominerende transportveier for vann- og næringsstoff (infiltrasjon) i kantsoner med ulik vegetasjon. Det er gjennomført ruteforsøk hvor hver rute representerer kantsoner med hhv. gras, bærbusker og trær. Vi har testet ulike overvåkingsteknikker: avrenningssimulator, bromidtracer og elektrisk resistivitetstomografi (ERT). Ulik vegetasjon har forskjellig rotsystem, noe som påvirker hva som er dominerende infiltrasjon- og transportvei for vann og næringsstoffer i jorda. Resultatene viser at makroporetransport dominerer sterkt i kantsoner med trær, er betydelig men mindre dominerende i områder med busker, og er fortsatt til stede – men i mindre grad – i grasdekte soner. I kantsoner med trær infiltrerer vannet raskere og transporteres dypere ned i jordprofilen enn i områder med gras eller busker. I grasdekte kantsoner beveger fuktighetsfronten seg raskt i overflatelaget, mens dypere infiltrasjon skjer langsommere sammenlignet med soner med trær. Prosjektet viser at vegetasjonstype påvirker både renseeffekt og vanntransport i kantsoner, og prosjektet gir slik verdifull innsikt i utforming av effektive buffersystemer.
Sammendrag
Rapporten inneholder beregninger (oppdatert høsten 2023) av forslag til standardiserte erstatningssatser, som kan nyttes overfor produsenter som har større husdyrproduksjon enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.
Sammendrag
Målet med dette forprosjektet var å undersøkje om frass (insekthud, larveavføring og restar av mat) frå svarte soldatflugelarver, fôra med fiskeslam og ølmesk, kan nyttast som plantenæring. Frasset som vart testa, kom frå larver som hadde fått tre ulike diettar: ølmesk åleine, ei blanding av ølmesk og fiskeslam (70/30) og kyllingfôr. Desse tre vart samanlikna med frass av larver som var fôra med ei blanding av frukt- og grønnsakavfall, ølmesk og avrens frå korn (levert av insektprodusenten Pronofa AS), det kommersielle organiske gjødselproduktet Marihøne Pluss (pelletert kyllinggjødsel og beinmjøl), og ein kontroll (ugjødsla torv). Frassprøvane vart analyserte for innhald av plantenæringsstoff og tungmetall. Gjødseleffekten vart undersøkt på tomatplanter, og vurdert ut frå plantevekt, høgd, rotvolum og tal blad og sideskot. Plantene vart òg analyserte for innhald av makro- og mikronæringsstoff, og tungmetall. Det er ikkje funne verdiar over grenseverdien for gjødselklasse 0 (som har dei strengaste krava til tungmetall og som kan brukast utan restriksjonar) i frass eller Marihøne Pluss for tungmetalla bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) eller krom (Cr). Innhaldet av kopar (Cu) og sink (Zn) i frass basert på kyllingfôr ligg like over grenseverdien for klasse 0 gjødsel, men innanfor grenseverdien for klasse 1 gjødsel. Også frass basert på fiskeslam og ølmesk har verdiar av Zn over grenseverdien for klasse 0 gjødsel. Dette påverka likevel ikkje tungmetallinnhaldet i sjølve plantene. Ingen planter hadde innhald av tungmetall over den grenseverdien som er sett for grønsaker. Vi fann at planter som får tilført frass som gjødsel kan veksa like godt som planter som får anna organisk gjødsel, men vi fann også forskjellar mellom frass frå larver som har fått ulik diett. Planter som fekk frass frå Pronofa AS hadde samla betre vekst og utvikling enn planter som vart gjødsla med ølmask-frass, ølmask/fiskeslam-frass, og kyllingfor-frass. Det vart ikkje funne forskjellar mellom planter som vart gjødsla med ølmesk-frass og ølmesk/ fiskeslam-frass. Frass frå Pronofa AS hadde ein effekt på plantevekt og rotutvikling som var samanliknbar med det kommersielle produktet Marihøne Pluss.
Sammendrag
Det er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Arne Gillund Andrii Volovyk Lars-Arne Høgetveit Mirjam Halvorsrud Kjetil MostueSammendrag
I 2023-2024 ble 20 løksorter testet i feltforsøk på fire lokaliteter i Norge for å vurdere avling, kvalitet og lagringsevne. Sortene inkluderte gule, røde, rosa og hvite kepaløk. Hysinger og Hygate utmerket seg med høye avlinger, god skallkvalitet og lite groing. Preset hadde også god lagringskvalitet, men var mer utsatt for skallsprekker. Rødløksorten Red Lady ga høy avling, men hadde mye groing og vekttap. Rosa sort (BGS244) hadde god lagringsstabilitet. Hvit løk (Albion) viste dårlig lagringsevne og høy råteandel. Det var mer innvendige groer i løken fra Vestfold sammenlignet med løk fra Innlandet og Trøndelag hvilken kan ha sammenheng med vekstsesongens lengde. Resultatene gir grunnlag for å velge sorter med best tilpasning til norske dyrkingsforhold og forbrukerkrav.
Sammendrag
Stavanger kommune ønsker å gradvis å skifte ut flere av bartreslagene i Sørmarka med stedegne løvtrær. I denne prosessen må det tas hensyn til overvannshåndtering og rekreasjonsopplevelsene i dette populære friområdet. Vi gjennomførte en bestandskartlegging av skogen, vurderinger av andre kartfestede data og foreslår ulike tiltak og rekkefølger i gjennomføringen.
Sammendrag
Denne 14-årige studien fra Vindberg undersøker hvordan konvensjonell flatehogst og heltrehogst med uttak av hogstavfall (GROT) påvirker bakkevegetasjonens artsmangfold og artssammensetning. I alt ble 121 plantearter registrert i 70 faste vegetasjonsruter à 1 m². Før hogst forekom 87 arter. Etter 14 år var artsantallet økt til 92, men sammensetningen var vesentlig endret: 17 arter forsvant, mens 36 nye etablerte seg. Dette viser at hogst utløser omfattende og langvarige endringer, særlig som følge av økt lysinnslipp, endringer i mikroklima og høyere næringstilgang. Før hogst preget blåbær feltsjiktet. Arten ble sterkt redusert umiddelbart etter inngrepet, men reetablerte seg gradvis, spesielt i konvensjonelle ruter, hvor den etter 14 år nådde opprinnelig dekning. I disse rutene økte også forekomsten av smyle og småbregner. GROT-ruter hadde høyere dekning av nitrofile arter som bringebær og geitrams, som ikke var til stede før hogst. Disse artene etablerte seg i lysåpne og næringsrike forhold. Smyle ekspanderte raskt de første årene, men avtok mot år 14. I bunnsjiktet ble torvmoser, levermoser og bladmoser sterkt redusert etter hogst. Kun etasjemose og fjærmose økte gradvis i dekning. GROT-ruter hadde gjennomgående lavere dekning og færre mosearter. Artssammensetningen endret seg raskt etter hogst, fra dominans av skyggetilpassede arter til økt forekomst av lystolerante arter. Etter seks år begynte noen arter gradvis å nærme seg sin opprinnelige tilstand, men etter 14 år var vegetasjonen fortsatt preget av inngrepet.
Sammendrag
Flersjiktede og bredere kantsoner langs vassdrag anses som et aktuelt tiltak for å oppnå bedre vannkvalitet, økt naturmangfold og sikring mot (bekkekant)erosjon. Derfor ønsker Lørenskog kommunen en oppdatering av kunnskap om kantsoner, særlig om status for kantvegetasjon langs vassdrag i kommunens jordbruksområder, men også bedre oversikt over særlig erosjonsutsatte områder og en oversikt over aktuelle tiltak. Oppdraget omfattet (1) en kartanalyse med identifisering av bratte bekkekanter, manglende flersjiktet vegetasjon og smale kantsoner, (2) en feltbefaring med vurdering av dagens tilstand og utfordringer i representative områder, og (3) et tiltaksforslag med anbefalinger for forbedring av kantvegetasjonen der denne er mangelfull. Kart alene gir ikke et presist bilde av kantsonens økologiske kvalitet. Feltbefaring er nødvendig for å vurdere faktorer som artssammensetning, fremmede arter og biologisk mangfold. Kartanalysen kan hjelpe å identifisere «hot spots» til befaring og indikere hvor tiltak bør prioriteres, f.eks. bratte områder med helning over 20 grader og jordbrukstype. Det noe uklare arealtypen «åpen fastmark» er det nest mest vanlige arealet og ligger ofte mellom vassdrag og jordbruksområder. Det er ofte observert ensjiktet vegetasjon i disse arealene og disse arealene kan forbedres med f.eks. flersjiktet vegetasjon som bl.a. vil øke biomangfoldet. Majoriteten av arealer med fulldyrka jord i Lørenskog kommune har vegetasjonsdekke mesteparten av året. Denne er allikevel ofte ensjiktet og det anbefales utvidelse av bredde og artssammensetning også her. I tillegg, det mangler initiativer for kantsonearealer mot innmarksbeite. Rapporten beskriver relevante tiltak basert på litteratur, lokal arealbruk og vegetasjonsegenskaper, kommunikasjonsarbeid og digitale verktøy for å styrke arbeidet med kantvegetasjon. Men det påpekes også at kantvegetasjon alene ikke kan rense forurenset vann, da mange dreneringsrør leder urenset vann til vassdragene. Kartlegging av hydrotekniske anlegg kan gi bedre oversikt over avrenningsproblematikken. Et helhetlig landskapsperspektiv, med tiltak på tvers av sektorer og jordbrukstyper, er nødvendig for å forbedre den økologiske og kjemiske tilstanden i vassdragene.