Manon Bajard

Forsker

(+47) 969 01 606
manon.bajard@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Sammendrag

Innsjøsedimenter kan sammenlignes med sidene i en historiebok, som kontinuerlig legger seg oppå hverandre og registrerer historien, dag etter dag, år etter år, i tusenvis av år. Alt som skjer i eller rundt innsjøen etterlater et spor på bunnen av innsjøen. Dette foredraget, basert på et nylig ferdigstilt forskningsprosjekt ved UiO, går gjennom bruken av norske innsjøsedimenter (Sagtjernet i Elverum og Ljøgottjern på Jessheim) til studere dynamikken mellom klima-, miljø- og samfunn i Sørøst-Norge gjennom de siste 2000 årene, med et spesielt fokus på perioden 300–800 e.Kr. I foredraget går vi gjennom resultatene fra Ljøgottjern og Sagtjernet. For å utforske historisk interaksjon mellom mennesker og miljø presenterer vi en miljørekonstruksjon basert på pollenavsetninger og integrerer dette med arkeologiske bevis fra området rundt innsjøene. Fra Ljøgottjern ser vi at temperaturvariasjon mellom 200 og 1300 e.Kr. indikerer en betydelig kaldere periode fra 300 til 800 e.Kr. sammenlignet med før (200–300 e.Kr.) og etter (800–1300 e.Kr.). Temperatursvingningene i denne kalde perioden påvirket jordbruksstrategiene rundt Ljøgottjern. Under varmere intervaller ble avlingsdyrking foretrukket, mens kaldere perioder førte til et skifte mot husdyrhold. Analysene fra Sagtjernet avslører betydelig aktivitet som rydning av land, kornproduksjon og storskala jernproduksjon, som dramatisk endret landskapet i vikingtiden (rundt 800–1050 e.Kr.) og første halvdel av den norske middelalderen (rundt 1050–1350 e.Kr.). Moderne dyrkningspraksis etter svartedauden (1349–1350 e.Kr.) ble første gang etablert rundt 1470 e.Kr. og økte kontinuerlig frem til rundt 1940 e.Kr. Vi ser videre en intensivering av menneskelig aktivitet gjennom det siste millennium, inkludert jernproduksjon og moderne dyrkning, som fant sted både i varmere og kaldere perioder.