Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Skogvolumet i Norge har nå passert én milliard kubikkmeter. Samtidig viser nye analyser at det i enkelte regioner hogges mer enn det vokser til. Dette markerer et brudd med over hundre års utvikling, der tilveksten har vært høyere enn avvirkningen.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Spireregulering i potet: Tiltak, midler og viktige vurderinger
Forfattere
Katharina HobrakSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Forestilling av NIBIOs droneprosjekter innenfor beitenæringene
Konferanseforedrag – Biologisk mangfold i kulturmarkene – rolla til beitedyra
Ellen Johanne Svalheim
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Foredrag om beitedyra sin påvirkning på det ville biologiske mangfoldet i gamle kulturmarker og spesifikt gjennom utmarksbeiting. Hvordan ekstensiv beiting er med på å ivareta trua kulturavhengige arter og naturtyper. Foredraget ble holdt under bolken Kulturlandskap og biologisk mangfold på Fagseminaret: Kva gjer vi med husdyrgjødsla, jordbruksarealet og myrjorda?
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2024 og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2015 til 2024. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 153 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2024. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 488 200 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2024, noe som var en økning på 153 700 kroner fra 2023.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 111 driftsregnskap for 2024 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jordog skogbruk». På gjennomsnittsbruket gikk lønnsomheten opp med 38 prosent fra 2023 til 2024. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 487 000.
Sammendrag
Sustainable intensification technologies (SITs) are widely promoted across sub-Saharan Africa to improve productivity and reduce land degradation. However, their relationship with land use efficiency remains insufficiently understood. This study uses a translog stochastic frontier model and farm-level data from 372 smallholder maize farmers in northern Ghana to examine how SIT adoption is associated with technical land use efficiency (TLUE). On average, SIT adopters are 21% more land efficient than non-adopters, requiring approximately 24% less land to achieve the same output. Since land is treated as a fixed input in the frontier, the TLUE score directly reflects the effective land needed to produce observed yields. Adoption of improved seed, balanced fertilizer use, and agroecological practices is linked to better resource use, with the largest gains among farmers who initially operate furthest from the frontier. These efficiency improvements may reduce pressure for cropland expansion and support sustainable land management, especially when combined with enabling conditions such as credit access, extension support, and secure tenure. This study provides novel empirical evidence on how productivity improvements through SIT can enhance land use efficiency and contribute to land sparing outcomes. The findings offer insights for policies targeting land degradation neutrality and inclusive agricultural transformation in Ghana and similar contexts.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår