Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av ny E6 på strekningen Mellingsmoen - Nordland grense. To reinbeitedistrikter (Voengelh-Njaarke og Åarjel-Njaarke) vil bli berørt av tiltaket i varierende grad. Det er forventet begrenset økt unnvikelsesadferd hos reinen i driftsfasen av ny E6. Basert på erfaringer fra nybygd E6 i Grane kommune, er det fare for økt omfang av reinpåkjørsler på grunn av økt fartsgrense langs den nye veien. Det er foreslått skadereduserende tiltak både i anleggs- og driftsfasen av ny E6 for å reduserer de negative konsekvensene for reindrifta.
Forfattere
Bart Vandecasteele Simon Craeye Kristof Gheysens Peter Melis Hanne Denaeghel Krzysztof Kusnierek Rianne Visser Dries VandammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rasmus BangSammendrag
Presentasjonen viser at bedre grovfôrkvalitet kan bedre økonomien ved å redusere kraftfôrbruken, men gevinsten avhenger sterkt av hvor mye grovfôr gården har tilgjengelig. Ved knapp grovfôrtilgang kan høyere kvalitet og lavere avling redusere samlet produksjon og dermed svekke økonomien. Andre forhold som arbeidsbehov, maskinkostnader og praktisk gjennomføring må også tas med i vurderingen.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Faglig innlegg
Forfattere
Elena Gottardini Fabiana Cristofolini Antonella Cristofori Elena Vanguelova Anne Thimonier Nicholas Clarke Laura Wachtveitl Liisa Ukonmaanaho Antti-Jussi Lindroos Manuel Nicolas Ivan Limić Pascal Boeckx Samuel Bodé Marijn Bauters Arne VerstraetenSammendrag
Abstract Atmospheric deposition is a critical driver of biogeochemical cycling in forest ecosystems. Among the pathways of deposition, throughfall (TF) — precipitation that has interacted with the forest canopy — plays a significant role in the input of atmospheric substances and canopy leachates to the forest floor. We investigated the influence of airborne pollen deposited in TF on its chemical composition across 60 Level II plots of the ICP Forests network in eight European countries. Based on 196 TF samples collected during the 2018 early vegetative season, we identified 53 pollen taxa, with Pinus , Picea , Fagus , and Quercus accounting for 91.4% of the total grains. Linear mixed-effects models revealed significant positive links between pollen deposition rates and TF fluxes of several ions, especially potassium (K⁺), which was explained by pollen abundance of all four main tree genera. Additionally, pollen of broadleaved taxa ( Fagus , Quercus ) influenced fluxes of the non-purgeable organic carbon (NPOC), dissolved organic nitrogen (DON), ammonium (NH 4 + ), and phosphate (PO 4 3− ). Conversely, broadleaved pollen showed a weak negative link with nitrate (NO₃⁻) fluxes, even if its interpretation requires a cautious approach, as several non-mutually exclusive pathways could explain it. Fractionation of the DOC pools highlighted a higher potential for microbial origin in broadleaves than in conifers. These findings provide the first continental-scale evidence of a link between pollen and TF water chemistry, concurrently analyzed on each water sample. This study underscores the ecological significance of pollen beyond plant reproduction and the need to consider flowering phenology and pollen release in forest deposition and nutrient assessments.
Forfattere
Jonathan RizziSammendrag
Bakkemontert solkraft kan gi mer fornybar energi, men legger også beslag på areal. I EnviSol undersøker NIBIO hvordan kart og geografisk informasjon kan brukes til å synliggjøre hvor og hvordan solkraftverk på bakken kan bygges og driftes med mindre konflikt mellom energi, natur, landskap og annen arealbruk. Målet er å gjøre relevante hensyn synlige tidlig, og gi kommuner, utbyggere, grunneiere, lokalsamfunn og andre berørte aktører får et bedre grunnlag for dialog.
Sammendrag
Kan kunstig intelligens gi gamle svart-hvitt-bilder av landskap nye farger og samtidig gjøre dem lettere å forstå? I en prosjektet har NIBIO testet ulike KI-modeller for fargelegging av historiske landskapsbilder, skråfoto og flybilder. Resultatene viser at teknologien kan gjøre arkivbilder mer levende og nyttige i formidling, men også at fargene må tolkes med varsomhet: De viser sannsynlige fargeforslag, ikke nødvendigvis hvordan landskapet faktisk så ut.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra prosjektet «Demonstrasjon av omstilling til selektive hogster (DEMO)». Hovedmålet har vært å øke kunnskapen blant skogeiere, forvaltning og kunnskapsleverandører om omstilling av ensaldret skog til flersjiktet skog egnet for bledning. Metoden som har blitt testet er inspirert av forsøk i Nord-Amerika med omstilling av douglasgranplantasjer til skog med naturlig dynamikk. Der har man brukt ‘variable-density thinning’ (VDT) for å skape varierende tetthet som skal sette i gang foryngelsesprosesser på forskjellige tidspunkter og romlig spredt i bestandet. Metoden er her utviklet videre for å tilpasses omstilling til bledning i norsk skog med maskinell tynning. Det gis en beskrivelse av metoden, inkludert krav til egnede bestand. Det er gjennomført 15 praktiske drifter, samt etablert 4 feltforsøk hvor VDT testes ut. Erfaringene fra disse driftene utgjør grunnlaget for våre resultater og konklusjoner. Hovedfokuset har vært å teste metoden i grandominert skog. Det har imidlertid også vært interesse blant skogforvaltere for å teste metoden i furubestand. En tilpasning for å legge til rette for framtidig bledning i furudominert skog er derfor også beskrevet. De praktiske driftene og forsøksfeltene muliggjør undersøkelser av den videre utviklingen i bestandene de neste årtiene. Stikkord er etablering av foryngelse, vekstreaksjoner, stabilitet mot vindfelling, trærnes reaksjoner i tørkeperioder, og reaksjoner på skogbildet blant rekreasjonsbrukere.