Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Abstract
Prosjektet har omfattet vurdering av tilbakeholdelse av næringsstoff, sediment og organisk materiale i renseparker i Hå kommune, spørreundersøkelser blant grunneiere og forvaltning, og en begrenset litteraturgjennomgang. Vannprøver og nitratsensorer i inn- og utløp av renseparkene viste at nitrogen renses best i den varme årstiden, og dette kan redusere belastningen når algeveksten er som størst i nedstrøms innsjøer og kystområder. I den kalde årstiden renses nitrogen dårligere, og da renner det ofte like mye nitrogen ut av som inn i renseparkene. Analyser av bunnsediment viste at det hadde samlet seg opp ca. 150-300 tonn sediment og organisk materiale, med ca. 250-500 kg totalfosfor per rensepark. Dette viser at renseparkene holder tilbake både finkornet sediment, organisk stoff og fosfor, men flere av renseparkene var fylt opp med sediment og de bør derfor tømmes oftere. Kostnader (egeninnsats) ble sett på som største hindring for å få tømt renseparkene. Renseparkene bør ha et filter av våtmarksplanter nedstrøms sedimentasjonsdammen, som bremser opp vannet slik at små partikler og organisk materiale kan sedimentere, og som tilrettelegger for at bakterier kan utføre denitrifikasjon. Mange av renseparkene var underdimensjonert i forhold til de høye nedbørmengdene på Jæren. Renseparker er ment som et supplement til andre tiltak, men i dag tilføres de store mengder av fosfor, nitrogen og organisk stoff. Det er derfor viktig at det i tillegg gjennomføres andre miljøtiltak, på åker og eng.
Authors
Ellen Johanne SvalheimAbstract
Faglige innspill på fagdag om Furøya utvalgte kulturlandskap, Tvedestrand
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Sauen har vært beitedyr i Norge i flere tusen år, og har dermed vært sentral i å forme de naturtypene som nå er trua. Det komplekse samspillet beitedyra har med naturressursene viser den tydelige koblingen mellom naturforvaltning og landbrukspolitikken. Å ta beitedyra ut av norsk natur vil bidra til tap av biomangfold, redusere Norges grad av selvforsyning og gjøre at viktig kulturarv går tapt.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Annbjørg KristoffersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Annbjørg KristoffersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Annbjørg KristoffersenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Chloé GrieuAbstract
Det er ikke registrert sammendrag