Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Håkon SundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Sund Norvald RuderaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael G. AngstreichSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri Velle Anne Aasmundsen Liv S. NilsenSammendrag
The heathland is a result of ecological interaction between humans, animals and plants. Agricultural practices have changed over the last century, resulting in a dramatic decrease in the utilisation of extensive areas of outlying land, including heathland. More than 80 % of the coastal heathland area in Norway has vanished during the last century. Kalvøya in Nord-Trøndelag is an example of a changing coastal heathland. Woodland area covered 2,7 % of the mapped area in 1961, increasing to 3,3 % and 7,3 % in 1981 and 2001, respectively. This increasing and exponential tendency has also been documented for areas of shrubs from the same land area during the same period of time.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid Kåre HobbelstadSammendrag
Det er mange usikre faktorer knyttet til langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser i skog. Dette gjelder både takstgrunnlaget, forutsetningene for skogbehandling og det biologiske modellgrunnlaget. I det foreliggende arbeidet er volum i år 2000, estimert gjennom prognoser med Avvirk-2000, sammenlignet med volum registrert av Landsskogtakseringen i år 2000. Sammenligningen tar utgangspunkt i Landsskogtakseringens prøveflater fra 1960 og avvirkningsstatistikk i perioden 1960-2000. Arbeidet er først og fremst en test av det biologiske modellgrunnlaget, det vil si de eksisterende tilvekst- og avgangsmodellene, der en har forsøkt å redusere usikkerhet i takstgrunnlaget og skogbehandlingen til et minimum. Analysene er gjennomført for fylkene Hedmark og Nord-Trøndelag. Analysene tyder ikke på at det er noe i modellgrunnlaget i Avvirk-2000 som fører til at produksjonen og avvirkningspotensialet overvurderes i prognosene. Det ser heller ut til at prognosene gir lavere estimater for stående volum enn det som faktisk er blitt registrert. Det må imidlertid understrekes at det til tross for et representativt og godt dokumentert takstmateriale og bruk av offisiell statistikk for avvirkning er flere usikre faktorer knyttet til analysene, og dermed også til resultatene. Dette gjelder blant annet alders- og bonitetsbestemmelse som Landsskogtakseringen gjorde i 1960, og det gjelder de endringene som har skjedd med hensyn på produktivt skogareal i perioden 1960 til 2000. I tillegg er det også knyttet usikkerhet til forholdet mellom skogsvolum og volum avvirket til salg, og til anslagene for hjemmeforbruk og vedhogst.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.
Forfattere
Håkon Holien Einar Timdal Harald Bratli Tor Tønsberg Reidar HauganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
To forsøk utført i 2005 viste entydig at frøeng av Lea rødkløver bør vekstreguleres med Moddus 250 EC (trinexapac-etyl). Sammenlikna med usprøyta kontroll var avlingsauknen 34 og 22% ved sprøyting med dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-25.mai) og på knoppstadiet (15-20.juni). I middel for fem felt med de nært beslekta sortene Nordi og Lea i 2002, 2003 og 2005 var avlingsauken størst (15%) ved sprøyting på knoppstadiet I 2005 gav tilsetting av insektmidet Perfektion (dimetoat; 100 ml/daa) til sprøytevæska gav en usikker meravling på 4-8% sammenlikna med ledd som bare ble sprøyta med Moddus. Dette insektmidlet er foreløpig ikke tillatt i frøeng av kløver, men forsøka fortsetter.