Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Gro Hylen Lars Sandved DalenSammendrag
Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter. Men Kyotoavtalen gir Norge liten mulighet til å trekke skogens opptak av karbondioksid (CO2) fra i klimagassregnskapet. Effekten er også lite omtalt i offentlig debatt. Globalt står avskogingen for 17 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.
Sammendrag
Bestanden av granbarkbiller i Norge overvåkes av Norsk institutt for skog og landskap og skogbruksetaten i 12 fylker. Hvert årr fanges det biller i mer enn 400 feller i nesten 100 kommuner. Takket være stor innsats fra de mange som har utført fangstarbeidet, har vi nå årlige data helt siden 1979.
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2007 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” og “Program for terrestrisk naturovervåking”.
Forfattere
Harald Bratli Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard Gundersen Haaken M. ChristensenSammendrag
Artikkelen presenterer data på folks preferanser for skogsmiljøer som er viktige for biologisk mangfold, med fokus på død ved. Skogforvaltningen har gjort mye for å gjenskape biologiske verdier i skoglandskapet, men det er uklart hvilke effekter slike skogstrukturer har på friluftslivets preferanser og tilgjengelighet. Undersøkelsen er gjennomført på internett og tar utgangspunkt i folks respons på foto av ulike skogsmiljøer. Artikkelen er en del av prosjektene ”Skogbruk og friluftsliv - hvilke ønsker har dagens brukere av utmark?” og ”Urban forest values – taxonomy and case studies” finansiert av Norges Forskningsråd for perioden 2006-2008.
Sammendrag
Hvordan blir verdidiskusjonene når økonomenes verdiskapingsbegrep benyttes også på ikke-økonomiske og normative verdier? Verdiskaping er et begrep som vi ser kobles til strategier for utvikling og framtidstro innenfor en rekke felt. For næringer som jordbruk og skogbruk som produserer «håndfaste» verdier som mat og fiber er slik begrepsbruk kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Verdiskaping knyttes videre til produksjon av opplevelser - i hovedsak reiselivsrelatert - i utmark og i vernede områder. Mer uvant blir det når begrepet kobles til andre sektorer som etableringen av «Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet».
Forfattere
Wenche E. DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard Gundersen Haaken M. ChristensenSammendrag
Skogbruket har i løpet av de siste tiår gjennomgått store tilpasninger til tømmermarked, miljø og friluftsliv. Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk, nøkkelbiotoper og senere Miljøregistreringer i Skog danner mye av grunnlaget for miljøtilpasninger i dagens skogbruk. Effektene av disse tiltakene på biologisk mangfold har vært mye i fokus, men det er begrenset med kunnskap om hvordan brukere eller betraktere innen friluftslivet opplever endringer i skogbildet. Vi har i dette prosjektet sett på 1) hvordan folk opplever død ved og andre viktige biologiske komponenter, 2) folks preferanser for landskapselementer, hogstformer, samt ulike former for tilrettelegging og infrastruktur og 3) endringer i folks skogpreferanse over tid. Undersøkelsene er utført med fokus på bynære skoger.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det finnes rimelig god informasjon i Norden på at taigabukken har gått tilbake i utbredelse. To sentrale spørsmål er: Hvorfor har den gått tilbake og er den forsvunnet fra den norske faunaen?
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Sotbjørkebillen (Upis ceramboides (Linnaeus, 1758)) er utbredt i Nord-Europa, det nordlige Asia og nordlige deler av Nord-Amerika. Med sin nordlige og circumpolare utbredelse er det en viktig tilpasning at den tåler sterk kulde. I forsøk med kuldetoleranse ved universitetet i Fairbanks, Alaska, fant forskere ut at sotbjørkebillen overlever ekstreme temperaturer, helt ned til ca. minus 76 grader celsius. Det må derfor være andre faktorer enn vinterkulda som gjør at arten har gått sterkt tilbake i Skandinavia.