Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for å sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning.
Sammendrag
Økt interesse fra konsumentene og grossistene, høyere salgspriser og økt tilskudd til økologisk grønnsaksproduksjon har gjort det mer interessant å dyrke økologiske grønnsaker. Viktige forskjeller ligger i avlingsmengde, salgspris, reduserte kostnader til sprøyting og økt arbeidsforbruk. Tiltak som gjøres ved økologisk drift ett år påvirker resultatene i påfølgende år i større grad enn ved konvensjonelt drift; dårlig jordstruktur på grunn av kjøreskader, eller oppformering av ugras reduserer avlingene, og dermed økonomien sterkere.
Forfattere
Bent C. BraskerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I 5 fangdammer på Østlandet er sedimentet oppmålt og analysert 4-5,5 år etter anlegg. Dammene har samlet opp 25-47 kg P/år/dekar dam, og 26-143 tonn partikler/år/dekar dam. Dammene var mellom 0,04-0,58 % av nedbørfeltet, og andelen dyrka jord var mellom 13-80 %, hovedsakelig korndrift. 70-75 % av fosforet var samlet på de første 25 % av dammen. Dette betyr at mindre dammer vil ha høyere effektivitet, og at en kan utnytte begrensede midler bedre ved å bygge flere og små dammer. Større dammer har imidlertid bedre renseeffekt totalt, og lengre levetid. Andelen dyrka jord i nedbørfeltet hadde stor betydning for oppsamlet mengde partikler og fosfor. Riktig plassering av dammen i forhold til dyrka jord er dermed svært viktig, slik at en ikke får inn for mye utmarksvann. Dammer med mye vegetasjon hadde best virkning. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilteret er næringsrike jordmasser med en kvalitet som kan brukes som matjord. Innholdet av næringsstoffer er ikke så høyt at massene kan karakteriseres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Sammendrag
Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.
Sammendrag
I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.
Forfattere
Nina Hovden SætherSammendrag
Innavl er det samme som nær slektskapsavl, dvs at mange (de fleste) av dyra i populasjonen er i nær slekt med hverandre. Dette kan høres utrolig ut når det i amerikansk og verdens storfepopulasjoner er millioner av kyr. Den nære slektskapsavlen - eller innavlen - er et resultat av at få okser brukes som fedre i amerikansk storfeavl - og med få okser som fedre i populasjonen blir det født svært mange (hundretusener) av halvsøsken over hele verden. Når det i tillegg er disse halvsøsknene som brukes i rekrutteringen av nye avlsokser, så vil de nye avlsoksene være halvbrødre til mange av kyrne de skal pares/insemineres med...
Sammendrag
Urbanization and an increasingly globalized food system cause growing physical and psychological distances between producers and customers. Alternative distribution initiatives with direct sale to local customers are emerging. This paper reports results of two surveys, one from producers and one from customers, in the newly introduced Norwegian farmers market system. The main aim of the research was to examine attitudes toward local foods and evaluate the potential of this new marketing channel to reduce the distances between farmers and consumers. Results show that producers were more concerned than customers regarding knowledge on how food was produced, and locally marketed, although customers were also interested in these issues. Both groups regarded as to how food was produced to be more important than where it was produced. Producers were more interested in giving customers information on agriculture than customers were in receiving this information. The attitudes toward food differed between respondents of larger urban cities and smaller cities in Norway. Producers traveled a longer distance (average 79 km) than customers (average 14 km) to come to the markets, but traveling distance differed substantially among the sites owing to market location, number of local farmers and small-scale local processors, and product diversity. Results suggest that the farmers markets have potential to reduce both physical and social distances between producers and consumers, and thereby contribute to the sustainability of local food production. Understanding farmer and consumer attitudes can contribute to organization and promotion of farmers markets in Norway and elsewhere. doi:10.1300/J064v30n04_06.
Sammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Elling MjaavattenSammendrag
Feltinstruksen inneholder retningslinjer, definisjoner og koder for jordsmonnkartlegginga ved Skog og landskap. Sammen med dokumentene ”Norsk Referansesystem for jordsmonn” og ”Seriedefinisjoner” utgjør den det skriftlige grunnlaget for feltarbeidet. Feltinstruksen bygger på tidligere retningslinjer for jordsmonnkartlegging og revideres jevnlig i tråd med endringer av klassifikasjonssystem og rutiner.