Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Finding new ways to simultaneously account for monetary and non-monetary goals in ecosystem services is needed in order to establish a new modelling framework for the facilitation of trade-offs between competing stakeholder interests. The socioecological sustainability of an ecosystem service is dependent on the consent of the people in the area of the ESS. An important reason is that a given ecosystem service may have highly different value in different stakeholder cultures. In this aspect is also the understanding of disservices and hidden services. The kind and level of conflict tend to differ with location and the operational level of decision-making. It is crucial work to identify all linked subservices and organise them into a common framework for evaluation. In our research group (MULTIESS) we try to develop multi-criteria tools to assess the implications of prioritizing different interests on ecological, sociological and economic output. Similarly, changes in the human population and environment will interact and influence on the services and their values, demanding such parameters to be evaluated for the whole range of potential scenarios. We maintain that in order to make multi-criteria analyses (MCA) successful, service outputs and externalities must and can be measured in familiar terms (e.g. money, biomass) without the use of direct or stated pricing of non-commodities such as welfare, recreation or biodiversity.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2016. Dette er en oppfølging av tilsvarende takst utført i 2015, med formål å kunne si noe om beiteproduksjon og beitepress på de enkelte jaktvald. NIBIO understreker at slike tall må brukes med forsiktighet på valdnivå, både fordi antall takstflater er få per vald og fordi det er ukjent i hvor stor grad elgens områdebruk følger valdgrenser. Tilbudet av buskbeite (lauv og furu) er lavt i alle vald sammenliknet med Østlandet for øvrig (listet fra størst til minst skuddproduksjon: Veldre, Furnes, Brøttum, RJFO, Nes), mens dekningen av beiteplanter i feltsjiktet følger Østlandet. Beitepresset (andel vinterbeita skudd) er også høyt i alle vald (listet fra størst til minst beitepress: RJFO, Veldre, Nes, Brøttum, Furnes), og trolig over de fleste planteartenes tålegrense.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I artskart var det per 1. november 2015 registrert 1 092 eksisterende lokaliteter og 205 lokaliteter som ble vurdert som tapt for storsalamander Triturus cristatus. Av de 1 092 eksisterende lokali-tetene, var 58 prosent skogslokaliteter og 42 prosent kulturlandskapslokaliteter. Antallet observasjoner av storsalamander ble doblet i perioden 2005-2009 ift. foregående fem-årsperiode og ytterliggere tredoblet i den neste femårsperioden fra 2010 til 2014. Antall nye funn av storsalamander i hele denne perioden har vært stabilt rundt 50 ynglelokaliteter per år. Årsaken til den økte observasjonsinnsatsen er både en økt kartleggingsvirksomhet og opprettelsen av tjenesten «Artsobservasjoner» hos Artsdatabanken. 3Q, som er et representativt utvalg av kulturlandskapsarealer i Norge, hadde for perioden 1999-2004 et årlig tap av potensielle ynglelokaliteter for storsalamander på 0,7 prosent per år. To casestudier i kulturlandskapet i henholdsvis Østfold (1986) og Romerike i Akershus (1989) hadde et tap av potensielle ynglelokaliteter på 0,6 og 0,9 prosent per år. Et casestudie i Lier i Buskerud viser at tidsskalaen som tap av ynglelokaliteter vurderes på i kulturlandskapet er viktig. For perioden 1960 til 2012 var det et netto tap på 0,2 prosent per år (tapte lokaliteter minus tilveksten av nye lokaliteter). For siste del av denne perioden, dvs. fra 1980 til 2012, var nettota-pet på hele 1,2 prosent per år. Tall for tapet av potensielle yngleokaliteter i skog- og myrområdene er svært mangelfullt, og kun casestudiet i Lier har tall for tap av lokaliteter pga. grøfting. Her er det påvist at 33 lokaliteter er borte pga. grøfting. I tillegg kommer tap av lokaliteter pga. forsuring og fiskeutsettinger. Tapte forekomster av storsalamander i Artskart ble for perioden 1960 til 2005 beregnet til 0,4 prosent per år for skogslokalitetene og 0,6 prosent for kulturlandskapslokalitetene. Dette er un-derestimert pga. måten vedlikehold av databasen skjer på. Tilsvarende tap av storsalamander-lokaliteter for casestudiene i kulturlandskapet i Østfold og Romerike er på henholdsvis 0,6 pro-sent og 0,8 prosent per år. Casestudiet i Lier har et netto tap av storsalamanderlokaliteter for perioden 1990-2015 på 0,6 prosent per år. Tallene for antall registrerte lokaliteter med storsalamander i Artskart og erfaringene fra kartleg-ging og overvåking av storsalamander de siste 10 år, tilsier at vi kan ha opptil 2 000 storsala-manderlokaliteter i Norge i dag. Lovendringer og den økte innsatsen for å forvalte storsalaman-deren har imidlertid ikke stoppet den negative trenden med tap av ynglelokaliteter. Årlig tap ligger trolig fortsatt på i størrelsesorden 0,6 til 0,8 prosent både for skogs- og kulturlandskapslokalite-tene. Årsaken til dette er gjengroing av kulturlandskapet og tidligere grøftede myrer, fortsatt fis-keutsettinger og endret arealbruk. Hvis tap av storsalamanderlokaliteter fortsetter i samme takt som nå, vil minst 2/3 av alle lokalitetene være borte i et hundreårsperspektiv. Triturus cristatus, Norge, tap av habitat, kartlegging, forekomst, dammer og tjern, nasjonal database, Norway, ponds, monitoring, loss of habitat, national database
Sammendrag
Beitesesongen 2016 ble det gjennomført en tapsundersøkelse i tre sauebesetninger tilhørende Nykirke beitelag i Modum kommune. Formålet med prosjektet var å kartlegge dødsårsaker hos sau i et tapsutsatt skogsbeite, med hovedfokus på lammetap. Totalt inngikk 335 søyer og 584 lam i undersøkelsen, hvorav 230 lam og 76 søyer var instrumenterte med mortalitetssendere. Statens naturoppsyn (SNO) og Veterinærinstituttet i Oslo (VI) bistod til å dokumentere dødsårsak. Førtitre av de totalt 230 radiomerkede lammene omkom på beite (18,7 %). Trettifem av disse ble gjenfunnet. SNO vurderte 33 av kadavrene med mortalitetssendere og VI undersøkte seks........