Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Levers Marcel Schwieder Petra Dieker Stefan Erasmi Roberto Azofeifa Rodríguez Ulrike Bayr Ana Julieta Calvo Obando Wendy Fjellstad Satsuki Furubayashi Janne Heliölä Felix Herzog Terho Hyvönen Linda Ieviņa Pēteris Lakovskis Eliane Meier Hannu Ojanen Timo Pitkänen Walfrido Moraes TomasSammendrag
This paper outlines the rationale for, and the current state of, mapping habitat diversity. It provides an overview of progress in assessing and monitoring farmland habitat biodiversity at the national level, in line with the proposed OECD Farmland Habitat Biodiversity Indicator (FHBI). The paper describes pilot studies by eight countries, summarising the approaches to mapping habitats, assessing habitat quality, and implementing the FHBI at the national level. Drawing from the experience of the FHBI pilot countries, this paper offers general guidelines for defining habitats and assigning biodiversity values of habitats for calculation of the FHBI. It provides guidance on selecting the appropriate tier level for data acquisition, processing, and reporting, and summarises strengths, weaknesses and opportunities of the current FHBI structure used in the pilot studies.
Forfattere
Shun Hasegawa Kjetil Schanke Aas Ulrika Jansson Asplund Lise Dalsgaard Heleen de Wit Andreas Hagenbo Carl-Fredrik Johannesson Jenni NordénSammendrag
Norwegian forests cover 12 million hectares and are vital for carbon uptake and biodiversity, yet CO2 absorption has declined since 2010 due to increased harvesting, mortality and reduced growth as more forests surpass harvest maturity. With 45% now economically mature and 20% older than 120 years, the future carbon uptake of these stands is uncertain, particularly if they develop towards old-growth. Old-growth forests form without stand-replacing disturbances and have diverse structures and deadwood. Norwegian mature forests mostly originate from clear-cutting, so insights from primary old-growth must be applied with caution. After maturity, forests continue to sequester carbon but more slowly, with increasing storage in deadwood and soil. Soil carbon trajectories remain uncertain: disturbance often causes short-term losses followed by decades of accumulation. Microbial communities, especially fungi, influence long-term soil carbon, but data are limited. Norway uses the Yasso soil carbon model, which predicts continued soil carbon increases with age though at slowing rates; however, it simplifies key processes, and more advanced models are in development. Biodiversity supports carbon cycling, resilience and soil health, yet knowledge gaps persist. Climate change is expected to increase disturbances, raising long-term risks for older stands. The report highlights the need for improved monitoring, research and modelling to better understand carbon dynamics and resilience as forests age.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Bamble og Drangedal kommuner i 2025. Som ventet var naturgrunnlaget for produksjon av elgbeite best i Bamble og fattigst i øvre deler av Drangedal. Bamble hadde betydelig høyere tetthet av trær i elgens beitehøyde enn snittet for våre øvrige takster i Sør-Norge. Drangedal lå noe under snittet. Trærne i både Bamble og Drangedal produserte en del mindre årsskudd per tre enn snittet av Sør-Norge, dels på grunn av et svært høyt beitepress. Beitepresset på alle treslag som elg ofte selekterer for (rogn, osp, selje og eik) (ROSE) var blant de høyeste vi har registrert. Beitepresset på ROSE bør ned. Vi fant stor forskjell mellom kommunene i estimert ernæringsmessig bæreevne vinterstid: maks 1.7 elg-ekvivalenter per km2 tellende jaktareal i Bamble og 0.8 i Drangedal. Dette er grove anslag og gjelder et normalt til godt vær-år. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr), og det er usikkert hvor mye det utgjør. Uventet lavt beitepress sommerstid i forhold til vinterstid tyder på at det er trekk av dyr over kommunegrensene, slik at beregnet tetthet av elg og hjort (basert på jaktstatistikken) er usikre. Dette er noen av flere grunner til å holde antall elg-ekvivalenter godt under maks bæreevne. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 0.8 per km2 i Bamble, og 0.5 i Drangedal (snitt 2020-2024). Bestandstettheten av elg alene er altså et stykke under ernæringsmessig maks bæreevne. Vi anbefaler å ikke la bestandene av annet hjortevilt øke uten å avveie konsekvensene for elg. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med økt nedbygging og et stadig varmere klima (mer varmestress, mer parasitter, mer konkurranse med hjort, m.m.).
Sammendrag
Denne rapporten undersøker hvordan hydroponisk dyrking av salat ved bruk av industriell restvarme kan bidra til økt norsk frilandsproduksjon av grønnsaker. Målet er å utnytte for tiden ubrukte ressurser, styrke norsk selvforsyning gjennom innovative dyrkingsmetoder og redusere avhengigheten av grønnsaksimport. Som et første steg ble det utviklet en datamodell for å kunne predikere potensiell avling og energiforbruk i ved bruk av systemet med ulike vanntemperaturer og isolasjonsmaterialer i ulike landsdeler. For å kunne validere modellen ble det bygget et testanlegg ved NIBIO Særheim, hvor restvarme ble simulert med varmepumper. Anlegget ble testet med ulike vanntemperaturer og metoden for klimaregulering med seks crispy salatsorter og to salanova-typer om våren 2022 og 2023. Klimadata, vannkvalitet, vekst, produksjon og energiforbruk ble nøye logget. Bruk av restvarme ga høyere veksthastighet, større avling og kortere produksjonstid, særlig tidlig i sesongen og for vekstvillige sorter som ‘Lalique’ og ‘Crispenza’. God isolasjon reduserte energiforbruket. Data som ble samlet inn bekreftet verdien av modellen. Men det oppstod også avvik. Utfordringer inkluderte plutselige temperaturendringer og store daglige differanser mellom minimum og maksimumstemperatur og luftfuktighet, kontroll på oksygeninnhold i vannet og sykdom, som førte til tap av avling. Utvidet klimakontroll og å opprettholde oksygeninnhold i vannet nødvendige for å redusere avlingstap krevde ekstra innsats og energi. Bruk av restvarme kan gi betydelige energibesparelser og bidra til mer bærekraftig matproduksjon, særlig i nordlige strøk. Økt antall plantinger per år og høyere avling gir muligheter for å utvide produksjonssesongen samt økt inntekt, men det er tvilsomt om dette alene kan forsvare investerings- og driftskostnadene for hydroponiske anlegg for salat. Derfor virker det som at risiko for avlingstap i sensitive salatsorter er for stor. Videre teknisk utvikling, bedre klimakontroll og vurdering av andre, mer klimatolerante, vekster anbefales før bred implementering.