Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Hypotesen var at kortere tillatt massevirke ville øke volumandelen sagtømmer. Mer sagtømmer betyr økt råstoffutnyttelse i form av høgere netto til skogeier og økt foredlingsverdi, samt høgere kapasitetsutnyttelse og omsetning i sagbruksindustrien. Vi utførteanalyser i OptApt på produksjonsdata fra fire reelt avvirka trømmerpartier for å avdekke effekter på volumsagtømmer ved redusert tillatt massevirkelengde. Kortere massevirke ga liten eller ingen effekt på volum sagtømmer og på totalverdi. Gjennomsnittslengde sagtømmer og volum massevirke blei også lite påvirka, mens det var en liten redusksjon i gjennomsnittlig massevirkelengde. Dette, sammen med skepsis i masseindustrien til kortere lengder av hensyn til transport, håndtering, produksjon og sikkerthetgjør at vi ikke kan anbefale å tillate kortere massevirke. Likevel er det ting som tyder på at effekten i praksis kan være noe større enn forsøket viste, og at kortere massevirke i samband medalternative sagtømmersortiment medslakkere krav til dimensjon og kvalitet, kan forsterke effekten på sagtømmervolumet.
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen var hypotesen om at sagtømmervolumet ville øke ved å tillate kortere minstelengde på massevirke. Det er naturlig å tenke at kortere massevirke betyr økt sagtømmervolum siden massekvalitetens egentlige utstrekning ofte er kortere enn 30 dm, og at dagens minstelengde på 30 dm er ganske tilfeldig eller skyldes andre markedsforhold enn i dag (2006). Skogeier ønsker høgest mulig sagtømmerandel ved avvirkning, forutsatt at det ikke går på bekostning av volumet og verdien totalt. De fleste sagbruk etterspør også mer sagtømmer. Deler av treforedlingsindustrien sliter med overproduksjon og låge priser i verdensmarkedet. Da trenger ikke redusert massevirkevolum være negativt for noen....
Sammendrag
En ny type blå limfeller med feromoner, Thriplineams, lover mer effektiv fangst av amerikansk blomstertrips i blomster- og grønnsakskulturer i veksthus. Fellene skal være spesielt godt egnet til tripsovervåking om vinteren, da tripsen er mindre aktiv enn om sommeren. Vi testet disse fellene i et gartneri med snittroser under høst- og vinterforhold.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens arkiver er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 114 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til 120 kg fosfor, 952 kg nitrogen og 1466 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 63 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. I regi av samarbeidsprosjektet ”Miljøprosjekt Haldenvassdraget” har kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data om separate avløpsanlegg er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 3348 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Haldenvassdraget er 3923 kg fosfor, 29738 kg nitrogen og 44289 kg organisk stoff i følge våre modellberegninger. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 71 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr at det er omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Forfattere
Olav Lode Gro Hege LudvigsenSammendrag
Monitoring the aquatic environment in Norway concerning pesticides has been officially organized since 1995. Nine streams and three small to medium size rivers have been monitored for pesticides in the years 1995 to 2005. Some locations all years, and some locations a more limited num-ber of years. Risk assessment of pesticide residues is necessary to as-sure that the pesticides are used in a way that doesn"t harm organisms in the water bodies. This paper concentrate on detections of insecticides.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag