Liv Jorunn Hind
Kommunikasjonsrådgiver
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tidligere har man trodd at grønnsaksdyrking i et nordlig klima krever rikelig bruk av fosforgjødsling. Nå oppfordrer forskerne i NIBIO til måtehold og mer balansert tilførsel av fosfor, samt vekstskifte mellom grønnsaker med ulik evne til å benytte seg av fosforet i jorda.
Sammendrag
Det diskuteres i media, mellom bloggere, politikere og folk flest. Til og med forskerne er uenige. Er det umoralsk og klimafiendtlig å spise rødt kjøtt? NIBIO-forsker Vibeke Lind påpeker en stor svakhet i diskusjonen som føres i dag: Den baserer seg ikke på norske forhold.
Sammendrag
Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.
Sammendrag
Mennesker som rammes av demens mister etter hvert evnen til å fylle hverdagen med mening. De blir avhengige av hjelp fra de rundt seg. NIBIO og Ruralis har nylig publisert en rapport hvor de ser nærmere på kommunenes gårdsbaserte dagaktivitetstilbud for personer med demens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Visste du at juleribba har vært så billig de siste årene at butikkene har solgt med tap? Dagligvarehandelen har brukt billig ribbe som lokkevare, i stedet har de tjent på alt det andre du kjøper mens du er i butikken. I år vil ikke ribba bli like billig, men det kommer ikke bonden til gode.
Sammendrag
Tålmodighet er en dyd. Men det kan oppleves risikofylt å vente tålmodig på at ei langvarig eng skal finne balansen som kreves for å oppnå god avling og kvalitet. Likevel er det nettopp det forsker i NIBIO, Ievina Sturite, ber oss vurdere. Resultatet kan vise seg lønnsomt , både for økonomi og miljø.
Sammendrag
Du har sikkert både sett og hørt gåseploger som flyr kaklende forbi i spiss formasjon - nordover om våren og sørover om høsten. Det kan være et mektig syn når de kommer, men i kjølvannet av gåsetrekket sliter mange bønder med store beiteskader på innmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mens andre rovdyr må ut på jakt hver gang de er sultne eller skal mate ungene, kan jerven hente kjøttbiter fra et av sine matlager. Ny studie viser at jerven gjerne bruker kjølige steder i naturen til å lagre kjøtt fra byttedyr eller åtsler.
Sammendrag
De fleste av oss vet nøyaktig hva vi skal ha til middag på julaften – ett av de mest tradisjonsrike måltidene i året. Selv skal jeg ha lutefisk, andre foretrekker torsk eller kveite. Fisk til jul er en tradisjon som kan ha katolsk opprinnelse.
Sammendrag
Tørke, flom eller overvintringsskader. Det kan være mange årsaker til at første del av vekstsesongen ikke går som forventet. Forskere i NIBIO gir råd om hvordan du kan utnytte resten av sesongen når krisen rammer.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reinsdyr som beiter på innmarka kan i noen geografiske områder være årsak til en betydelig konflikt mellom reindriftsutøvere og landbruksnæringa. Uenigheten dreier seg i stor grad om hvem som har ansvaret og hvem som skal betale for tapt avling. Men hvor stor skade gjør reinsdyra egentlig på avlingsnivået?
Sammendrag
Lengst nord er vekstsesongen ofte for kort til å utvikle høstmodne poteter. I disse områdene er det derfor viktig å sørge for at vekstprosessen er godt i gang allerede før settepoteten plantes i jorda.
Sammendrag
Rødreven karakteriseres som ekstremt tilpasningsdyktig. Den er utbredt over hele landet og har et svært variert kosthold som inneholder alt fra matavfall til smågnagere. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Selv om store deler av Nord-Norge egner seg best til grasproduksjon, er det også fullt mulig å dyrke bygg her. Forskerne ved NIBIO Holt i Tromsø, gir deg råd om hvordan du kan dyrke bygg under nordlige forhold.
Sammendrag
Norsk natur har et rikt biologisk mangfold. Men dette mangfoldet er i ferd med å bli mindre. Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap om de artsrike naturtypene slik at vi kan ivareta dem bedre. Vi fikk bli med tre naturtypekartleggere fra NIBIO på ett av deres feltoppdrag i naturskjønne Steigen.
Sammendrag
– Samfunnet trenger fagpersoner med en helthetlig forståelse for de utfordringer verden står ovenfor med hensyn til matproduksjon og forbruk. Det mener NIBIO-forsker Eva Narten Høberg. For første gang blir det nå mulig å studere bærekraftig matproduksjon ved en høyere yrkesfaglig utdanning.
Sammendrag
Det er ren sommeridyll mange steder i landet, og sol og varme medfører at mange trekker mot sjøen. Samtidig er vi midt i den mest sårbare tiden for mange sjøfugler, og forskerne ber oss vise hensyn.
Sammendrag
I dag, 2. februar, markerer vi den internasjonale våtmarksdagen. Rundt om i Norge har vi fortsatt mange store og små næringsrike våtmarker som utgjør livsviktige oaser for rastende vadefugler, hekkende fugler, samt vannelskende dyr, planter og insekter. Målet med «World Wetland Day» er å skape økt bevissthet omkring våtmarkene og deres betydning for det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Vi lever i et samfunn som har kommet langt i likestilling mellom kjønn. Likevel opplever mange daglig tilfeller av hersketeknikk og forskjellsbehandling, også innen forskermiljø. Men kvinner kan gjøre mye selv for å ta kontroll over disse forskjellene. Gjennom å sikte høyt og gi litt faen, stole på seg selv, sin kompetanse og magefølelsen. Og må du rope litt høyere for å bli hørt? Ja, så rop!
Sammendrag
For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.
Sammendrag
Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.
Sammendrag
Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.
Sammendrag
Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt.
Sammendrag
Det er helt vanlig å kle på hestene i Nord Europa. Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.
Sammendrag
Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord-Europa. Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.
Sammendrag
For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.
Sammendrag
For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.
Sammendrag
Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget av våndens underjordiske aktivitet kan begrenses.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av seks bevaringsverdige storferaser i Norge. Nå etterspør bønder, rådgivere og forvaltning mer kunnskap om egenskapene til rasen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord Europa. De fleste hesteeierne har flere dekken til hver hest, tilpasset ulike værforhold og temperaturer. Men trenger de det? Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvor mye eller lite skal man gjødsle for å unngå miljøskade og dårlig avling? Sjekk NIBIO sine nye nitrogenkalkulatorer.
Sammendrag
Ved hjelp av en ny veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark, kan stadig flere få kunnskap om hvordan vi kan ta vare på denne kulturhistoriske landskapstypen som kan bidra til å redde liv.
Sammendrag
Det er nylig publisert en ny veileder for restaurering og skjøtsel av tradisjonell slåttemark. Å ta vare på denne landskapstypen har stor betydning for det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute. Innenfor gjerdet kan imidlertid parasitter bli et større problem.
Sammendrag
Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute. Innenfor gjerdet kan imidlertid parasitter bli et større problem.
Sammendrag
Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute.
Sammendrag
Verdens insekter sulter i hjel. Som en av de mest artsrike naturtypene vi har, kan slåttemarka være en del av redningen. Nå har forskere på oppdrag for Miljødirektoratet publisert en ny veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark. Hensikten er å ivareta tradisjonen med skjøtsel av denne kritisk trua naturtypen, samt å bidra til et økt biologisk mangfold som ivaretar insektene.
Sammendrag
Det er mange fordeler med å så noe av kornet om høsten. Blant annet gir det muligheter for høyere avlinger. Men høstkornet trenger mye næring, og nå nærmer tida seg for sesongens siste nitrogentilskudd.
Sammendrag
Det er mange fordeler med å så noe av kornet om høsten. Men høstkornet trenger mye næring, og nå nærmer tida seg for sesongens siste nitrogentilskudd.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Visste du at det er store mengder viktige næringsstoffer i fiskeslam, kubæsj og matavfall? At avføring fra husdyra benyttes som gjødsel, er ikke noe nytt. Bondens gull kjenner vi eimen av hver vår på landsbygda. Men forskerne mener det er et stort uutnyttet potensiale i uthenting av næringsstoffer.
Sammendrag
Norsk rødliste for naturtyper 2018 ble lansert i forrige uke. I alt er 257 naturtyper vurdert, og nesten halvparten av disse står på rødlista. Særlig kritisk er situasjonen for naturtypene som avhenger av skjøtsel. Men hva innebærer det at en naturtype er kritisk truet?
Sammendrag
Husdyr på beite har mange steder i landet sterke kulturhistoriske tradisjoner. Men hvor viktig er disse dyra for økosystemet i naturen?
Sammendrag
Husdyr på beite har mange steder i landet sterke kulturhistoriske tradisjoner. Men hvor viktig er disse dyra for økosystemet i naturen?
Sammendrag
Begrepet «arktisk kvalitet» brukes noen ganger i markedsføringen av nordnorsk mat. Men hva er det egentlig? Nå har forskere prøvd å gjennomgå all dokumentasjon på hvordan natur- og klimaforhold i nord kan påvirke ulike matprodukter. De har funnet at noen grønnsaker faktisk har søtere og friskere smak enn tilsvarende grønnsaker i sør.
Sammendrag
Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.
Sammendrag
Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.
Sammendrag
Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.
Sammendrag
I gamle dager var det ikke vanlig å ha fersk melk til jul. Melk var sesongvare, og jula kom utenfor sesongen. Likevel var det viktig å sette ut melkegrøt til fjøsnissen på julaften.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.
Sammendrag
Trodde du at sauebønder slipper dyra sine ut på sommerbeite og bare krysser fingrene for at flest mulig kommer tilbake om høsten? Det høres jo helt uansvarlig ut! Og det ville det også vært. Om det var sant.
Sammendrag
Begrepet «arktisk kvalitet» brukes noen ganger i markedsføringen av nordnorsk mat. Men hva er det egentlig? Nå har forskere prøvd å gjennomgå all dokumentasjon på hvordan natur- og klimaforhold i nord kan påvirke ulike matprodukter. De har funnet at noen grønnsaker faktisk har søtere og friskere smak enn tilsvarende grønnsaker i sør.
Sammendrag
Bør vi innføre flerårige jordbruksavtaler for å skape mer stabilitet i norsk landbruk? Bør vi sette strengere krav til dyrevelferd og miljø før det gis fra ulike tilskuddsordninger? Sjur Spildo Prestegard i NIBIO har sammenlignet landbrukspolitikken i Norge og Sveits.
Sammendrag
Det nærmer seg jul. Snøen laver ned og dyra som beitet seg gjennom utmarka i sommer, har nå kommet inn i små og store fjøs rundt om i landet. Noen har endt sine dager på en juletallerken, mens andre gomler på vinterfôret som bonden har gjort klart. På kalde vinterdager er det godt å være sau og ku inne i fjøset.
Sammendrag
Forskere, bønder og andre som er interessert i framtidens utmarksbeite inviteres nå til internasjonalt seminar på Vestvågøy i Lofoten.
Sammendrag
De nordnorske plantene er bedre til å lese høsttegnene og forbereder seg tidligere til vinteren enn de som er utviklet i sør.
Sammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for bærdyrking i plasttunell. Forskerne i NIBIO forbereder seg på at næringa vil få behov for ny kunnskap om dyrking i tunell.
Sammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for bærdyrking i plasttunell. Forskerne i NIBIO forbereder seg på at næringa vil få behov for ny kunnskap om dyrking i tunell.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reinflokken løper rundt og rundt i det lille reingjerdet. I midten står reindriftsutøverne og velger ut dyr som skal merkes eller slaktes. Når dyret er valgt gjelder det å være kjapp, sterk og effektiv. Det går fort, er fysisk krevende, og én ting er sikkert: dette har de gjort før. Men hvordan tåler kroppen den fysiske påkjenningen?
Sammendrag
For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.
Sammendrag
For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.
Sammendrag
I vinter har snøen lavet ned rundt om i landet. Og snøen er bra for mer enn skiføret. Den ligger som et teppe over landskapet og beskytter plantene mot kulda. Men hva betyr ulike snøforhold for landbruket?
Sammendrag
I vinter har snøen lavet ned rundt om i landet. Og snøen er bra for mer enn skiføret. Den ligger som et teppe over landskapet og beskytter plantene mot kulda. Men hva betyr ulike snøforhold for landbruket?
Sammendrag
Når byene utvides mister biene viktige leveområder. Nå skal forskerne undersøke på hvilke måter vi kan ta hensyn til de pollinerende insektene i videre byplanlegging.
Sammendrag
Etter en lang og kald vinter kom våren til gagns i Sør-Norge. Hva har varmen den siste måneden å si for avling, fôrkvalitet og melkeproduksjon?
Sammendrag
Etter en lang og kald vinter kom våren til gangs i Sør-Norge. Hva har varmen den siste måneden å si for avling og fôrkvalitet og hvilken betydning har det for melkeproduksjonen?
Sammendrag
Etter en lang og kald vinter kom våren til gangs i Sør-Norge. Hva har varmen den siste måneden å si for avling og fôrkvalitet og hvilken betydning har det for melkeproduksjonen?
Sammendrag
I vinter har snøen lavet ned rundt om i landet. Og den er bra for mer enn skiføret. Den ligger som et teppe over landskapet og beskytter plantene mot kulda.
Sammendrag
For bare noen tiår siden var veitistel et sjelden syn i Nordland. I dag er den i ferd med å bli et alvorlig problem i beitelandskapet på Helgeland.
Sammendrag
Etterspørselen etter kylling er stadig økende i afrikanske land. Dyrt fôr og billig importert kjøtt, stikker imidlertid kjepper i hjulene for de lokale produsentene. Nå vil forskerne gi småskalaprodusentene den kunnskapen de trenger for å bli konkurransedyktige, både i det nasjonale og det internasjonale markedet.
Sammendrag
Til alle tider har mennesker gjort nytte av ressursene i naturen. Vi har sanket, høstet, jaktet og kultivert. Vi har tatt eierskap over ressursene og formet naturen til ei utmark som passer våre interesser og behov. Men behovene er i stadig utvikling. Nå kartlegges utviklingstrekkene og utfordringene de kan medføre.
Sammendrag
Stadig færre av de tradisjonelle slåttemarkene blir tatt vare på. Forskere mener vi kan lære mye av bønder før i tiden.
Sammendrag
Hvorfor ikke la naturen ta over, la de konkurransedyktige artene få vokse fritt og slutte å kjempe mot naturtilstanden?
Sammendrag
Det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Ved å blant annet plante spesielle blomster kan bøndene gi humlene bedre leveforhold.
Sammendrag
Planter på ulike breddegrader har ulike vekstvilkår relatert til blant annet lysintensitet, daglengde og temperatur. Dette påvirker plantene og innholdsstoffene i dem. Nå er forskerne på jakt etter den dokumenterbare kvalitetsforskjellen mellom mat produsert i nord eller sør.
Sammendrag
I dag dyrkes belgvekstene erter og åkerbønner i begrenset omfang i Norge, og brukes hovedsakelig til dyrefôr. Forskerne mener potensialet er langt større, både i vekstskifte for å øke kornavlingene og som et alternativ til importerte proteiner.
Sammendrag
Hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte? Og hvorfor velger andre å fortsette? Lønnsomheten viser seg å bety lite. Det avgjørende er fagmiljøet, mener forsker Ola Flaten i NIBIO.
Sammendrag
Saueholdet i de norske fjellbygdene baserer seg hovedsakelig på å utnytte beiteressursene vi har i utmarka. Men før sauene slippes opp på fjellet om våren og etter at de er sanket inn om høsten, er det innmarka som utgjør beitegrunnlaget. Nå har forskere i NIBIO sett på hvordan ulike grasarter klarer seg under fjellbygdforhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med regjeringsskiftet i 2013 var det mange som forventet store endringer, også i jordbruket. Men har disse endringene kommet? Forskere mener de store linjene i utviklingen av norsk jordbruk synes å være de samme som før regjeringsskiftet. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger? Og hvor stort er egentlig handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk?
Sammendrag
Blåbæra trives best i skog med både små og store trær som ikke står altfor tett, ifølge skogforsker.
Sammendrag
Endringer i landbruket til mer intensiv drift med ensrettet planteproduksjon er en viktig årsak til at det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Mange blomstrende planter og trær er avhengige av insekter for å formere seg. Forskerne har sett nærmere på hvordan landbruket kan hjelpe insektene.
Sammendrag
Det blir stadig færre insekter som bestøver plantene. Men bøndene kan gi humlene bedre leveforhold.
Sammendrag
Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i NIBIO har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.
Sammendrag
Selv om bonden gjør alt riktig, kan jordpakking bli et problem. Løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.
Sammendrag
I de nordiske landene har vi etter hvert fått bukt med mange av de alvorlige smittsomme sykdommene som truer verdens befolkning. Samtidig medfører de selvpåførte livsstilssykdommene store helseproblemer. Nå har forskerne sett på hva som påvirker folkehelsa i Barentsregionen.
Sammendrag
Da Frp tok over for Senterpartiet i 2013, var det mange som forventet store endringer i jordbruket. Men fint lite har skjedd. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger?
Sammendrag
Pengene betyr lite, ifølge en ny studie. Så hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte, mens andre velger å fortsette?
Sammendrag
I flere tusen år har vi mennesker høstet av naturens ressurser, og slik har vi bidratt til å forme landskapet. Mye av naturen rundt oss er derfor ikke bare påvirket av vår tilstedeværelse, men direkte formet av langvarig og systematisk bruk. Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet.
Sammendrag
Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.
Sammendrag
Lokal kultur og natur er råvarene i den raskt voksende opplevelsesturismen i Nord-Norge. Potensialet er stort, men videre vekst og utvikling må skje på en bærekraftig måte, understreker NIBIO-forsker.
Sammendrag
Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i Nibio har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.
Sammendrag
Tilpasset traktorstørrelse og korrekt lufttrykk i dekkene kan redusere dieselforbruket i landbruket betydelig. Dette er både bra for miljøet og for bondens økonomi.
Sammendrag
Reduser drivstofforbruket og jordpakkinga
Sammendrag
En skog med trær av ulik størrelse er positivt for planter og dyr som lever i skogen. Forskerne i Landsskogtakseringen i NIBIO har kartlagt i hvilke skogtyper variasjonene er å finne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I de tradisjonelle slåttemarkene lever et mangfold av planter, insekter, fugler og dyr. Men stadig færre av disse engene blir ivaretatt. Forskere i NIBIO har spurt seg hvordan vi kan snu trenden. Og svaret er: på tradisjonelt vis.
Sammendrag
Stadig færre av de tradisjonelle slåttemarkene blir tatt vare på. Forskere mener vi kan lære mye av bønder før i tiden.
Sammendrag
En skog med både store og små trær er bra for planter og dyr som lever i der. Det viser seg å være granskogen som har den største variasjonen.
Sammendrag
Russere drikker dobbelt så mye alkohol som nordmenn. Det har mye av skylden for de store forskjellene, mener forsker.
Sammendrag
Forskere mener potensialet for belgvekster er stort.
Sammendrag
Hvordan påvirker traktorkjøring ulike jordtyper og plantesammensetninger? Det har forskerne i NIBIO sett nærmere på.
Sammendrag
Hvordan påvirker traktorkjøring ulike jordtyper og plantesammensetninger? Det har forskerne i Nibio sett nærmere på.
Sammendrag
Drenering og dyrking av myr kan føre til store klimagassutslipp. Nå har forskerne sett på hvordan man kan begrense utslippene.
Sammendrag
Reindrifta i Norge er basert på helårsbeite i utmarka. Denne drifta er best i klassen på å ta hensyn til dyras instinkter og atferdsmessige behov. Men høye dødstall og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Nå har reindriftsutøverne samarbeidet med forskere i NIBIO om å finne noen målbare velferdskriterier som skal gjøre dyrevelferden enda bedre.
Sammendrag
Målselvnepe er en nordnorsk delikatesse med historie tilbake til 1800-tallet. Nå skal forskerne finne metoder for å sikre en jevnere kvalitet på den.
Sammendrag
Målselvnepe er en nordnorsk delikatesse med historie helt tilbake til 1800-tallet. Nå skal forskerne finne metoder for å sikre en jevnere kvalitet på denne gule, friske matplanten.
Sammendrag
Marthe Bogstad fra Kløfta i Akershus ble idag kåret til vinner av Avlingskampen 2016 for sin grovfôravling. «Driftsopplegget som Marthe Bogstad og rådgiver Maren Holthe har valgt førte til en imponerende stor produksjon av surfôr med god kvalitet», skriver juryen i sin begrunnelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskere undersøker om kontrollert lyngsviing kan forebygge storbranner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk. Men er vi i stand til å innfri målet?
Sammendrag
Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk. Men er vi i stand til å innfri målet?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge er det vanlig å holde sauene inne i tette fjøs hele vinteren. Sauen ligger 60–70 prosent av døgnet, og det er viktig med underlag som sikrer dyrevelferden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sauen ligger 60–70 prosent av døgnet, og det er viktig med underlag som sikrer dyrevelferden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskere undersøker om kontrollert lyngsviing kan forebygge storbranner.
Sammendrag
Verdens befolkning øker og matmangel er et stort problem. En viktig del av løsningen vil være å ta bedre vare på den maten vi allerede produserer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De siste årene har det vært en nedgang i produksjon av kjøtt fra norsk storfe. Samtidig har etterspørselen fra forbrukerne økt. Det gir muligheter – særlig i Nord-Norge.
Sammendrag
De siste årene har det vært en nedgang i produksjon av kjøtt fra norsk storfe, mens etterspørselen fra forbrukerne økt. Det gir muligheter i Nord-Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenRedaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en gjennomgang av virkemiddelbruken for finansieringsordningen Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltregion 6 i perioden 2008-2012. Dokumentene som danner grunnlaget for evalueringen, er hovedsakelig tiltakshavernes søknader og rapporter til Fylkesmannen om erfaringer med gjennomførte tiltak, samt Fylkesmennenes årlige rapporteringer til Direktoratet for naturforvaltning om fordeling av FKT-midler. Rovviltregion 6 utgjør Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Datagrunnlaget Bioforsk har fått tilgang til medfører imidlertid at rapporten i hovedsak legger vekt på Nord-Trøndelag, samt til en viss grad Sør-Trøndelag. Det er gjort en faglig begrunnet evaluering av de ulike forebyggende tiltak, sett på brukernes egne erfaringer med tiltakene, og det er gitt anbefalinger for prioriteringer framover i tid. Innledningsvis er det gitt en oversikt over rovviltforvaltningen og sauenæringa i region 6. Etter ønske fra Fylkesmannen har vi ikke evaluert tiltakene rovviltavvisende gjerder, radiobjeller og omstilling til annen næring, da disse tiltakene har blitt evaluert tidligere. Gjenstående tiltak som har blitt prioritert via FKT-ordningen i perioden 2008-2012, og som er beskrevet og vurdert i denne rapporten er: Utvidet tilsyn, tidlig sanking, forsinket slipp, flytting av sau til annet beite, gaupeklaver, vokterhund og uttak av rovvilt. […]
Sammendrag
Bioforsk ønsket mer kunnskap om den sosiale og kulturelle effekten av å introdusere elektroniske hjelpemidler i reindrifta. Vi presenterte derfor en spørreundersøkelse med mål om å kartlegge reindriftas holdninger til slike hjelpemidler. 62 % av respondentene var positive til elektronisk overvåking av dyrene, 35 % var positive til elektronisk øremerking, 15 % var positive til elektronisk veiing, mens bare 4 % var positive til elektronisk sorteringssystem. Halvparten av respondentene mener ikke elektroniske hjelpemidler vil true den tradisjonelle reindriftsnæringa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Populasjonsstørrelsen for nordlandshest/lyngshest er kritisk. Vi har sammenstilt resultater fra tre prosjekter med intensjon om å undersøke potensialet for rasen innen turridningsvirksomhet i Nord-Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Populasjonsstørrelsen for nordlandshest/lyngshest er kritisk. Vi har sammenstilt resultater fra tre prosjekter med intensjon om å undersøke potensialet for rasen innen turridningsvirksomhet i Nord-Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Bioforsk lanserer ei ny sie på nett for dyrevelferd. Denne er spesielt retta mot økologisk husdyrhold og gir informasjon om regler og anbefalinger for å sikre god velferd for husdyr i økologisk drift.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
På initiativ fra reindrifta prøver Bioforsk Nord Tjøtta ut elektronisk øremerking av rein for å lette registrering av rein på individnivå, samt gi mulighet for elektronisk sortering og veiing. Dette vil kunne effektivisere arbeidsoppgaver tilknyttet samling av rein betydelig.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Bærekraftig havrafting med RIB blir ofte sett på som en selvmotsigelse. Men slik trenger det ikke være. Bioforsk Nord Tjøtta har sett på hvordan man kan drive med havbaserte aktiviteter på naturens premisser.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
I 2013 skal Bioforsk i gang med et omfattende prosjekt der man for første gang skal få en helhetlig oversikt over verdifulle kystlyngheilokaliteter på Helgeland.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Prosjektet Matopplevelser på Helgeland har til hensikt å sikre at turister får «smaken av Helgeland», gjennom å motivere lokale serveringssteder til økt fokus på nord-norske råvarer og matretter med lokal historie. Forprosjektet går nå inn i sitt andre år.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Turridning med Nordlandshest/Lyngshest gir barn og voksne muligheten til å oppleve den nordnorske naturen på en unik måte. Nordland fylke kan by på store naturopplevelser og turistvirksomheten er økende. Tiden er inne for å koble hest og naturopplevelser i reiselivet.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Norsk viltskadesenter har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning revidert standarden for oppføring og vedlikehold av rovdyravvisende elektriske gjerder.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
I regi av Høgskolen i Nesna og Bioforsk Nord Tjøtta, ble det i april arrangert en studietur til Piemonte i Nord-Italia. 20 studenter og lærere deltok på samlingen som inngikk som en del av studieprogrammet Mat og matkultur.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Elektronisk overvåkning av dyr i utmarka er en stadig viktigere metode innen forskning og forvaltning av både beitedyr og vilt. I et internasjonalt samarbeidsprosjekt har Bioforsk Nord Tjøtta fått hovedansvaret for dokumentasjon av dyrevelferd ved bruk av elektronisk overvåkning på beitedyr.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Kulturlandskapstypen kystlynghei er en truet naturtype med egen handlingsplan for skjøtsel. Bioforsk Nord Tjøtta bidrar til å holde lyngheiene levende ved å arrangere kurs i tradisjonelle skjøtselstiltak som sviing.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
I et nytt internasjonalt prosjekt skal Bioforsk Nord Tjøtta se på hold av økologisk gammelnorsk sau i kombinasjon med skjøtsel av verdifulle kulturlandskap. Prosjektet skal danne grunnlag for næringsutvikling og bedre økonomi innen økologisk sauehold i Nordland.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
I et nytt internasjonalt prosjekt skal Bioforsk se på hold av økologisk gammelnorsk sau i kombinasjon med skjøtsel av verdifulle kulturlandskap. Prosjektet skal danne grunnlag for næringsutvikling og bedre økonomi innen økologisk sauehold i Nordland.
Sammendrag
Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.
Sammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til deltema friluftsliv og ferdsel ved planlagt vindpark i Falesrassa, Kvalsund kommune, er en del av en helhetlig konsekvensutredning som er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Kraft AS. Med hensyn til friluftsaktiviteter, vurderes planområdet som helhet å ha middels til liten verdi. Omfanget av tiltaket vurderes til middels negativt. Tiltakets samlede kosnekvens blir dermed middels negativ (--) for frilfutsliv og ferdsel i planområdet.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
From February 2010 to March 2011, this preliminary project was dedicated to initiate partners from Norway, Iceland and Greenland to design and develop a proposal for a main project. NORA and Nordland fylkeskommune was financial partners in this preliminary project. The application for the main project was submitted to NORA by March 1st 2011.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til friluftsliv og ferdsel ved planlagt vindpark i Kvalsund, Kvalsund kommune, er en del av en helhetlig konsekvensutrednin gsom er gjennomført på oppdrag fra tiltakshaver Finnmark Kraft AS. Med hensyn til friluftaktiviteter, vurderes området å ha middels verdi. Omfanget av tiltaket vurders som middels til lite negativt. Tiltakets samlede konsekvens blir dermed middels negativ (--) for friluftsliv og ferdsel i planområdet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foreliggende konsekvensutreding knyttet til naturmiljø for planlagt utvidelse av Offersøy camping i Alstahaug kommune, er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Offersøy camping. Med bakgrunn i registrerte vegetasjonstyper og vilt, primært fugl, har naturmiljøet i planområdet blitt vurdert å ha liten verdi (1,0) og influensområdet å ha middels verdi (2,0). Omfanget av tiltakene vurderes til middels negativt (-1,0) for planområdet og lite negativt (-0,5) for influensområdet. Tiltakets samlede konsekvens blir dermed lite negativt (-) for naturmiljøet i planområdet. Ingen avbøtende tiltak er foreslått.
Sammendrag
Denne rapporten gir en gjennomgang av utprøving av tjære som et reduserende tiltak mot tap av rein til rovvilt. Forsøket ble finansiert av Fylkesmannen i Finnmark, Reindriftens Utviklingsfond og Fylkesmannen i Nordland. Tiltaket ble gjennomført i Lakselv med forsøksperiode fra april til desember 2010. Resultatene fra utprøving gir ikke grunn til å anta at påføring av tjære på reinsimler før sommerbeite, har noen effekt på tapsprosenten registrert i desember.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Denne rapporten gir en vurdering av erfaringer og holdninger til driftsomstilling som et tiltak i spesielt utsatte rovviltområder. Vi har tatt utgangspunkt i en skriftlig spørreundersøkelse av informanter som jobber eller har jobbet innen sauenæringa i Lierne kommune i Nord-Trøndelag.
Sammendrag
I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er en oppsummering av informasjon fra hundeførere som benytter kadaversøkende hunder i Norge. Målsettingen har vært å beskrive bredden i ulike innlæringsmetoder, bruksmåter og hundemateriale. Til slutt i rapporten er det pekt på veien videre, med tanke på et eventuelt oppfølgingsprosjekt i regi av Fylkesmannen i Troms.
Sammendrag
Fylkesmannen finansierer konfliktdempende og forebyggende tiltak i et forsøk på å begrense tap av rein til rovvilt. Enkelte tiltak har blitt ansett som mer effektive enn andre og har dermed større sjanse for å bli finansiert enn andre. Spørsmålet er om disse prioriterte tiltakene virkelig er mest effektive, eller om det finnes andre tiltak som burde fått større oppmerksomhet. Vi har spurt reindrifta for å få deres erfaringer og holdninger på området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Elektrisk inngjerding kan være et godt tiltak for å sikre bigården mot bjørneangrep. Det norske vandrebirøktet krever gjerder som både er enkle å flytte, samtidig som de er sterke nok for å hindre ødeleggelser av bjørn. Strømgjerdene må imidlertid holde samme standard som de stasjonære gjerdeanleggene som benyttes i sauenæringa i dag, dersom tiltaket skal være berettiget offentlig tilskudd. Spørsmålet er om det er behov for å utarbeide en egen standard for el-sikring av vandrebigårder i Norge.
Sammendrag
I rapporten foretas en sammenstilling av ulike forebyggende tiltak mot tap av rein til rovvilt som har vært utprøvd fra 1990 og fram til i dag. Reindriftsutøvernes egen vurdering av de ulike tiltakene er innhentet. Med bakgrunn i dette er de ulike tiltakenes forebyggende nytteeffekt evaluert. Reineiernes forslag til framtidige forebyggende tiltak og forslag til forbedringer av dagens tiltak og forvaltning er også samlet i rapporten.
Sammendrag
Kalving i gjerde er et omfattende tiltak for å hindre tap av rein til rovdyr. Tiltaket krever en relativt stor arbeidsinnsats som må vurderes opp mot den forebyggende effekten tiltaket har. Bioforsk Nord Tjøtta har sett nærmere på tiltaket praktisert hos en driftsenhet i Finnmark. Driftsenheten har gjennomført kalving i gjerde i over ti år.
Sammendrag
Revira Viltstopp er brente leirkuler med fysikalsk effekt (bioresonans) som skal fungere som et varselsignal mot uønsket hjortevilt. Varselsignalet er ment å påføre viltet ubehag og stress som fører til at viltet holder seg borte fra eller raskt beveger seg videre det beskyttede område. Preparatet spres rundt det området man ønsker å beskytte og blir da som et usynlig gjerde, som en erstatning for fysiske gjerder rundt dyrket mark, en grønsaksåker, ved veikanter, golfbaner eller andre areal man ønsker å beskytte.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Dette er et forprosjekt med mål om å kartlegge behovet for en egen strømgjerdestandard som forebyggende tiltak mot bjørneskader innen vandrebirøkt. Dette vil danne grunnlaget for en søknad om videreføring av prosjektet til utvikling av en slik standard.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag