Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO ansvaret for prøvetaking og drift av sju overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune, Skogmo i Overhalla kommune, Grødalen i Sunndal kommune samt Lofthus i Ullensvang kommune. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført tilleggsundersøkelser på disse lokalitetene. Herunder supplerende prøvetaking, analyser av «nye» plantevernmidler, analyse av plantevernmidler i ulike jorddyp for utvalgte kulturer samt drift av automatisk overvåking av grunnvann og markvann. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskapen om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2022-2023.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Live Lingaas Nesse Kristin Forfang Jannice Schau Slettemeås Snorre Hagen Marianne Sunde Abdelhameed Elameen Gro Skøien Johannessen Marianne Stenrød Girum Tadesse Tessema Marit Almvik Hans Geir EikenSammendrag
The abundance and diversity of antimicrobial-resistant bacteria (ARB) and antimicrobial resistance genes (ARGs) in agricultural landscapes may be important for the spread of antimicrobial resistance (AMR) in the environment. The aim of this study was to apply screening methods for ARB and ARGs to investigate the impact of farming on the prevalence of AMR in a country with low antibiotic usage. We have analyzed samples (n = 644) from soil and wild terrestrial animals and plants (slugs, snails, mice, shrews, earthworms, and red clover) collected over two years in agricultural fields accompanied by nearby control areas with low human activity. All samples were investigated for the occurrence of 35 different ARGs using high-throughput quantitative PCR (HT-qPCR) on a newly developed DNA array. In addition, samples from the first year (n = 415) were investigated with a culture-based approach combined with whole-genome sequencing (WGS) to identify antimicrobial-resistant E. coli (AREC). ARGs were detected in 59.5% of all samples (2019 + 2020). AREC, which was only investigated in the 2019 samples, was identified in 1.9% of these. Samples collected in the autumn showed more ARGs and AREC than spring samples, and this was more pronounced for organic fields than for conventional fields. Control areas with low human activity showed lower levels of ARGs and a lack of AREC. The use of livestock manure was correlated with a higher level of ARG load than other farming practices. None of the soil samples contained antibiotics, and no association was found between AMR and the levels of metals or pesticides. High qualitative similarity between HT-qPCR and WGS, together with the positive controls to the validation of our 35 ARG assays, show that the microfluid DNA array may be an efficient screening tool on environmental samples. In conclusion, even in a country with a very low consumption of antimicrobials by production animals, our results support the hypothesis of these animals being a source of AREC and ARGs in agricultural environments, primarily through the use of manure.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Forfattere
Pål Melbye Trygve S. Aamlid Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Sigridur Dalmannsdottir Pia Heltoft Thomsen Marit Almvik Carl Johan Lönnberg Håkan Blusi Michelle DaCosta Eric Watkins Tatsiana Espevig Anne Friederike Borchert Michael BekkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag