Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nord-Trøndelag fylke. Seks typer utgjør hver mer enn 5 % av fylkesarealet. Det er blåbærgranskog med 14 %, grasmyr 11 %, rishei 9 %, lav- og lyngrik furuskog 8 %, ferskvann 7 % og alpin røsslynghei med 6 %. Samla dekker disse typene 56 % av fylkesarealet.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal-regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet .
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging (VK50). Denne rapporten presenterer resultat fra Sør-Trøndelag fylke. Sju typer utgjør her mer enn 5 % av arealet. Det er grasmyr med 11 %, blåbærgranskog 10 %, rishei 10 %, lav- og lyngrik furuskog 10 %, lavhei 6 %, ferskvann 5 % og rismyr med 5 %. Samla dekker disse typene 58 % av fylkesarealet.
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendring i norske verneområder. Metodikken består av en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolking. Denne rapporten beskriver de endelige resultatene fra prosjektet og gir forventningsrett statistikk for hele landet. Det er utført undersøkelse av 232 utvalgsflater i verneområder. Totalt utgjør de undersøkte områdene 160,89 km2. Det ble funnet inngrep på 85 av 232 utvalgsflater, mens 147 av utvalgsflatene (63,4 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 100 områder innenfor vernede myrer. Totalt utgjør de undersøkte myrområdene 115,34 km2. Det ble funnet inngrep i 58 av 100 myrområder, mens 42 av myrområdene var inngrepsfrie. Gjennomsnittlig fotograferingsår er 2012. Prosjektet har tidligere publisert fire delrapporter med foreløpige resultater. Denne rapporten erstatter de fire foreløpige rapportene. LAND/COUNTRY: Norge/Norway
Sammendrag
Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles...
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christina SoggeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Volkmar Timmermann Ari Hietala Mari Mette Tollefsrud Nina Elisabeth Nagy Adam Vivian-Smith Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Tor Myking Halvor SolheimSammendrag
In Norway the common ash (Fraxinus excelsior L.) has its northernmost distribution in Europe. It grows along the coastal range as small fragmented populations. The first occurrence of ash dieback caused by Hymenoscyphus fraxineus in Norway was reported in 2008. At that time, the disease had already spread through large areas of southern and south-eastern parts of Norway. Since then the disease continued spreading with a speed of about 50- 60 km per year along the western coastal range. To monitor the disease development over time, we established eight permanent monitoring plots in south-eastern and western Norway in 2009 and 2012, respectively. In all plots tree mortality was high, especially among the youngest trees in south-eastern Norway. The extent of crown damage has continually increased in all diameter classes for both regions. In 2009, 76.8 % of all trees on the five monitoring plots in south-eastern Norway were considered to be healthy or slightly damaged, and only 8.9 % to be severely damaged. In 2015, 51.7 % were dead, 13.5 % severely damaged and only 25.7 % remained healthy or slightly damaged. To assess the infection pressure and spore dispersal patterns of the pathogen, we used a Burkard volumetric spore sampler placed in an infested ash stand in southern Norway. We examined the airborne ascospores of H. fraxineus and H. albidus captured on the sampling tape microscopically and with real-time PCR assays specific to these fungi. We detected very few ascospores of H. albidus, whereas ascospores of H. fraxineus dominated throughout entire sampling periods of 2009, 2010 and 2011. Spore discharge occurred mainly between the hours of 5 and 8 a.m., though the distinctive sporulation had yearly variation between 5-7 a.m. We observed the same diurnal pattern throughout the entire sampling period, with a seasonal peak in spore liberation between mid-July and midAugust, after which the number of ascospores decreased substantially. Similar diurnal patterns were observed throughout the sampling period except that after mid-August the number of trapped ascospores substantially decreased. To compare the genetic pattern of common ash in the northern and central ranges of Europe we analyzed the Norwegian samples together with available samples from central Europe by using chloroplast and nuclear microsatellite markers. We found that the northern range of common ash was colonized via a single migration route that originated in eastern or south-eastern Europe with little influence originating from other southern or western European refugia. In the northern range margins, genetic diversity decreased and population differentiation increased, coherent with a post-glacial colonization history characterized by founder events and population fluctuations. Based on our findings we discuss the future management and conservational implications.