Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Established invasive alien plant species make it difficult and costly to move and make use of infested soil in public and private construction work. Stationary soil steaming as a non-chemical control method has the potential to disinfect soil masses contaminated with seeds and other propagative plant materials. The outcome can vary depending on steaming temperature and duration. Higher temperatures and longer durations are relatively more efficient but may also have side-effects including change in soil physical and chemical characteristics. Barnyard grass (Echinochloa crus-galli) is among troublesome invasive species in Norway. We have tested different steam duration at 99°C to find the possible lowest effective exposure duration for killing seeds of this annual grass species. Four replications of 40 barnyard grass dry seeds of one population were placed in polypropylene-fleece bags (9*7 cm), moistened for 12 hours, and covered by the soil at a depth of 7 cm in 60*40*20 cm boxes. The boxes with soil and bags were steamed at 99°C for 1.5, 3 and 9 min. The bags including steamed seeds were taken out, opened, placed on soil surface in pots and covered by a thin layer of soil. The pots were placed in greenhouse and watered from below and seed germination was followed for a month. Moistened non-steamed seeds were used as control. It was shown that steaming at 99°C gave 0% germination indicating that 100% of the seeds were killed regardless of exposure duration while in the control seed germination was 100%. Consequently, to achieve an efficacy of 100%, exposure duration of 1.5 min would be enough. Finding the lowest possible steam temperature and exposure duration to get the highest possible seed killing in a seed mixture of different plant species as well as other factors to increase the heat transferability are under investigation. Keywords: Echinochloa crus-galli; Resource recovery; Steaming temperature and duration; Thermal soil disinfection
2021
Forfattere
Thomas Solvin Kjersti Bakkebø Fjellstad Inger Sundheim Fløistad Gunnar Friis Proschowsky Torben Leisgaard Antti Lännenpää Tiina Ylioja Brynjar Skúlason Hallur S. Björgvinsson Nina Hårdnes Tremoen Ellinor Edvardsson Claes Uggla Espen StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Raquel Benavides Bárbara Carvalho Cristina C. Bastias David López-Quiroga Antonio Mas Stephen Cavers Alan Gray Audrey Albet Ricardo Alía Olivier Ambrosio Filippos Aravanopoulos Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia V. Avramidou Francesca Bagnoli Eduardo Ballesteros Evangelos Barbas Catherine Bastien Frédéric Bernier Henry Bignalet Damien Bouic William Brunetto Jurata Buchovska Ana M. Cabanillas-Saldaña Nicolas Cheval José M. Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Benjamin Dauphin Fernando Del Caño Jean-Luc Denou Bernard Dokhelar Rémi Dourthe Anna-Maria Farsakoglou Andreas Fera Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C González-Martínez René Graf Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Katrin Heer Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issehuth Florence Jean Veronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Katri Kärkkäinen Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T. Kujala Timo Kumpula Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Martin Lascoux Gregoire Le Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Elisabet Martínez-Sancho Silvia Matesanz Helge Meischner Célia Michotey Pascal Milesi Sandro Morganti Tor Myking Anne Eskild Nilsen Eduardo Notivol Lars Opgenoorth Geir Østreng Birte Pakull Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Sergio San Segundo Outi Savolainen Volker Schneck Silvio Schueler Ivan Scotti Vladimir Semerikov Jørn Henrik Sønstebø Ilaria Spanu Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Johan Westin Bruno Fady Fernando ValladaresSammendrag
Motivation Trait variation within species can reveal plastic and/or genetic responses to environmental gradients, and may indicate where local adaptation has occurred. Here, we present a dataset of rangewide variation in leaf traits from seven of the most ecologically and economically important tree species in Europe. Sample collection and trait assessment are embedded in the GenTree project (EU-Horizon 2020), which aims at characterizing the genetic and phenotypic variability of forest tree species to optimize the management and sustainable use of forest genetic resources. Our dataset captures substantial intra- and interspecific leaf phenotypic variability, and provides valuable information for studying the relationship between ecosystem functioning and trait variability of individuals, and the response and resilience of species to environmental changes. Main types of variable contained We chose morphological and chemical characters linked to trade-offs between acquisition and conservation of resources and water use, namely specific leaf area, leaf size, carbon and nitrogen content and their ratio, and the isotopic signature of stable isotope 13C and 15N in leaves. Spatial location and grain We surveyed between 18 and 22 populations per species, 141 in total, across Europe. Time period Leaf sampling took place between 2016 and 2017. Major taxa and level of measurement We sampled at least 25 individuals in each population, 3,569 trees in total, and measured traits in 35,755 leaves from seven European tree species, i.e. the conifers Picea abies, Pinus pinaster and Pinus sylvestris, and the broadleaves Betula pendula, Fagus sylvatica, Populus nigra and Quercus petraea. Software format The data files are in ASCII text, tab delimited, not compressed.
Forfattere
Lars Opgenoorth Benjamin Dauphin Raquel Benavides Katrin Heer Paraskevi Alizoti Elisabet Martínez-Sancho Ricardo Alía Olivier Ambrosio Albet Audrey Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia Avramidou Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Cristina C Bastias Catherine Bastien Eduardo Ballesteros Giorgia Beffa Frédéric Bernier Henri Bignalet Guillaume Bodineau Damien Bouic Sabine Brodbeck William Brunetto Jurata Buchovska Melanie Buy Ana M Cabanillas-Saldaña Bárbara Carvalho Nicolas Cheval José M Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Fernando Del Caño Jean-Luc Denou Nicolas Di Gerardi Bernard Dokhelar Alexis Ducousso Anne Eskild Nilsen Anna-Maria Farsakoglou Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C González-Martínez René Graf Alan Gray Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issehut Florence Jean Veronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Katri Kärkkäinen Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T Kujala Timo A Kumpula Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Martin Lascoux Vincent Lejeune Gregoire Le-Provost Joseph Levillain Mirko Liesebach David López-Quiroga Benjamin Meier Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Antonio Mas Silvia Matesanz Helge Meischner Célia Michotey Pascal Milesi Sandro Morganti Daniel Nievergelt Eduardo Notivol Geir Østreng Birte Pakull Annika Perry Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Dourthe Remi Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Sergio San Segundo Outi Savolainen Silvio Schueler Volker Schneck Ivan Scotti Vladimir Semerikov Lenka Slámová Jørn Henrik Sønstebø Ilaria Spanu Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Georg von Arx Johan Westin Bruno Fady Tor Myking Fernando Valladares Filippos A Aravanopoulos Stephen CaversSammendrag
Background Progress in the field of evolutionary forest ecology has been hampered by the huge challenge of phenotyping trees across their ranges in their natural environments, and the limitation in high-resolution environmental information. Findings The GenTree Platform contains phenotypic and environmental data from 4,959 trees from 12 ecologically and economically important European forest tree species: Abies alba Mill. (silver fir), Betula pendula Roth. (silver birch), Fagus sylvatica L. (European beech), Picea abies (L.) H. Karst (Norway spruce), Pinus cembra L. (Swiss stone pine), Pinus halepensis Mill. (Aleppo pine), Pinus nigra Arnold (European black pine), Pinus pinaster Aiton (maritime pine), Pinus sylvestris L. (Scots pine), Populus nigra L. (European black poplar), Taxus baccata L. (English yew), and Quercus petraea (Matt.) Liebl. (sessile oak). Phenotypic (height, diameter at breast height, crown size, bark thickness, biomass, straightness, forking, branch angle, fructification), regeneration, environmental in situ measurements (soil depth, vegetation cover, competition indices), and environmental modeling data extracted by using bilinear interpolation accounting for surrounding conditions of each tree (precipitation, temperature, insolation, drought indices) were obtained from trees in 194 sites covering the species’ geographic ranges and reflecting local environmental gradients. Conclusion The GenTree Platform is a new resource for investigating ecological and evolutionary processes in forest trees. The coherent phenotyping and environmental characterization across 12 species in their European ranges allow for a wide range of analyses from forest ecologists, conservationists, and macro-ecologists. Also, the data here presented can be linked to the GenTree Dendroecological collection, the GenTree Leaf Trait collection, and the GenTree Genomic collection presented elsewhere, which together build the largest evolutionary forest ecology data collection available.
Sammendrag
Genetic variation and phenotypic stability in Norway spruce were studied based on provenances, families, and clones planted in trials at 12 sites in four Nordic countries. The families were generated in a factorial cross between 10 parents of Norwegian origin and 10 parents of Eastern European origin, and the clones were propagated from seedlings within 20 of the same families. Traits analyzed were survival, proportion of trees with stem defects, and tree heights. Stability was analyzed by regression analyses with the genetic entries’ annual shoot increment as the dependent variable and the total site mean as an environmental index. Information about growth and phenology traits were available from short-term tests. For tree heights, significant variance components were present both among female and male parents, but not for their interactions, indicating that non-additive genetic effects are small. Genotype × environment interactions were significant at all three genetic levels, but their variance components had considerably lower values than the variance components estimated for the effects of families and clones. For the set of families of Norwegian origin, strong relationships were observed between the timing of annual shot elongation, mortality, and height growth. Large variation was found at all three genetic levels for phenotypic stability measured by regression coefficients. A positive relationship was present between the regression coefficient and the timing of annual shoot growth for families, indicating that later flushing families responded more to a high site index. The regression coefficient can be a useful supplement to the breeding value when selecting for superior and stable genotypes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fremmede organismer en av de største truslene mot naturmangfoldet på global skala, og Norge jobber for å hindre spredning av fremmede organismer. Samtidig er flere utenlandske treslag plantet ut de siste 300 år med tanke på skogproduksjon. Både planting av utenlandske treslag og kontroll av spredning har siden 2012 vært regulert i «forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål», og Norge er blant de landene i Europa med strengest regulering av bruk av utenlandske treslag. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide et utkast til høringsnotat om regulering av bruk av utenlandske treslag. Denne rapporten besvarer faglige spørsmål fra direktoratene og bidrar med oppdatert kunnskap om bruk av utvalgte utenlandske bartreslag i Norge. Spredning av utenlandske treslag er registrert i en lang rekke naturtyper. Etableringen av småplanter avtar med økende avstand til kanten av eksisterende plantefelt, og tilplantet areal er derfor avgjørende for omfanget av spredning. Spredningen kan også stedvis være betydelig fra andre plantinger med utenlandske treslag, for eksempel alléer. Det er behov for mer forskning på økologiske effekter av utenlandske treslag, men eksisterende norske studier viser at slike treslag har en hovedsakelig negativ effekt på artsrikdom og mengde av karplanter og kryptogamer. Studier fra andre land viser derimot at effektene kan variere fra negative til positive avhengig av artsgruppe og skala for undersøkelsene i tid og rom. Det finnes flere forskjellige estimater på areal med utenlandske treslag i Norge basert på ulikt datagrunnlag og ulik metodikk. Det mest nøyaktige estimatet per i dag er trolig Landsskogstakseringens nyeste arealanslag på 1718 km2. Dette tallet representerer summen av produksjonsareal og spredningsareal for utenlandske treslag, men manglende registrering av småplanter underestimerer trolig spredningsarealet noe. For produksjonsarealet vil avvirkning bestemme arealutviklingen for utenlandske treslag, mens arealet med spredning trolig vil øke over tid med mindre tiltak settes i verk. Ved iverksetting av koordinerte tiltak mot spredning av utenlandske treslag anbefaler vi at følgende områder prioriteres: arealer i og i nærheten av verneområder, utvalgte naturtyper og trua naturtyper, og deretter spredning på andre arealer. Videre anbefaler vi at planting av utenlandske treslag unngås i områder der slike treslag ikke er plantet tidligere og på steder med særlig stor spredningsfare, for eksempel i landskap dominert av naturtyper som er særlig utsatt for etablering. Treslagsskifte til innenlandske treslag bør vurderes. Skogøkonomisk sett er behovet for fortsatt bruk av utenlandske treslag størst på dagens produksjonsareal, med sitka-/lutzgran i ytre og midtre kyststrøk og vrifuru på problemarealer i Innlandet. Utenlandske treslag bidrar med store samfunnsverdier på samme måte som stedegne treslag, og vi har gjort overordnede kostnadsanslag for verdien av bruk av utenlandske treslag knyttet til skogbrukssektoren i tre ulike scenarier: «business as usual», «utfasing» og «fortsatt bruk med økt aktivitet». Estimert verdi av de ulike alternativene er henholdsvis 176 millioner kr/år, -462 millioner kr/år og 905 millioner kr/år. Dette inkluderer imidlertid ikke verdien av andre økosystemtjenester som karbonbinding og naturmangfold. Et totalforbud mot bruk av utenlandske treslag vil ha store konsekvenser for skogbruket, spesielt i kyststrøkene. Samtidig skal Norge sørge for å, så langt som mulig, stanse spredningen av fremmede organismer, og tiltak mot utenlandske treslag medfører store kostnader. Det betyr at uavhengig av spørsmålet om fortsatt bruk av utenlandske treslag til skogbruksformål, vil det framover være store kostnader knyttet til tiltak mot spredning av slike treslag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hui Tang Kjetil Schanke Aas Eirik Aasmo Finne Inge Althuizen Rosie A. Fisher Hans Tømmervik Ane Vollsnes Anders Bryn Sonya Rita Geange Sunniva Indrehus Vigdis Vandvik Jarle Werner Bjerke Terje Koren Berntsen Frode StordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag