NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
En har i denne studien undersøkt potensialet for å erstatte fossilt drivstoff med elektrisk energi fra batterier og/eller hydrogenbrenselceller i traktorarbeidet på norske gårder. Dette ble gjort med utgangspunkt i seksten små og store modellgårder på Østlandet, i Trøndelag og i Rogaland. Disse var korngårder med og uten husdyr, og melkeproduksjonsbruk. Det årlige dieselforbruket i alle traktordrevne arbeidsoperasjoner ble beregnet og videre tidfestet og fordelt gjennom året. For alle brukstyper var det høye topper med mye traktorarbeid knyttet til pløying og/eller spredning av husdyrgjødsel om våren og til innhøsting og pløying om høsten...
Sammendrag
Kystlynghei er en truet naturtype men det finnes ingen presise arealtall for verken utbredelse eller gjengroing av kystlynghei som fremdeles finnes. I dette prosjektet har vi derfor modellert utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge. Modellene vil gi et bedre datagrunnlaget for Åpent lavland i Naturindeks for Norge. Vår utbredelsesmodell bruker miljøvariabler hentet fra arealressurskart og en digital terrengmodell og registrerte forekomster av kystlynghei for å predikere utbredelsen i områder som ikke er kartlagt. Registrerte forekomster ble hentet fra Naturbase i 2018. Kartlagt kystlynghei fra NIBIO ble brukt som et uavhengig testdatasett for å vurdere prediksjonen til utbredelsesmodellen. Den samme prosedyren ble brukt for å predikere gjengroing, med de samme miljøvariablene og forekomstene. Vi fant at det er mulig å bruke tilgjengelig kartdata til å predikere utbredelse og gjengroing av kystlynghei utenfor de registrerte områdene. Det er imidlertid potensiale for å forbedre modellen, men det vil kreve registrering av flere kystlyngheiforekomster som representerer et større areal.
Sammendrag
Skog er viktig i Norge. Det er uttalt politisk vilje til å styrke skogens bidrag for økonomisk verdiskaping i landbruket og for å nå viktige mål knyttet til energi, klima, miljøverdier og økosystemtjenester. Skogressursene er viktige for å opprettholde et bærekraftig landbruk og matproduksjon over hele landet, ettersom inntekt fra skogen bidrar til den totale inntekten for mange aktive bønder. Skogene er også viktige for rekreasjon og for folkehelsa. Skogtregenetiske ressurser i Norge brukes i produksjonsskogbruk, til skogplanting etter hogst og på annet areal, eller til treslagsskifte. De brukes også til juletreproduksjon, til landskapsformål eller i parker og hager....
Sammendrag
The predatory mite Amblyseius andersoni (Acari: Phytoseiidae) is wanted as a new biocontrol product in Norwegian horticulture. The species was never found by Torgeir Edland, who surveyed the Norwegian fauna of phytoseiids for more than 20 years. Since A. andersoni has been found on blackberry in both Sweden and Denmark, we did a specific search for it in wild blackberry (Rubus tomentosus, sensu lato) in 2016. Almost 1500 potential phytoseiids were found on about 550 blackberry leaves collected near Sandefjord, Grimstad, Fredrikstad, and Ås. More than a third of these were examined at the Laboratory of Acarology (University of São Paulo, Brazil). Amblyseius andersoni was not found, but at least 10 other species of Phytoseiidae, all previously reported from Norway, were present. Thus, our survey supports earlier ones, indicating that A. andersoni is not naturally occurring in Norway. We conclude with some suggestions for an extended search.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Tenna i Herøy kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebrukerne. Tenna utgjør et stort fellesbeiteareal som omfatter flere naturbaselokaliteter som kystlynghei, strandeng, naturbeitemark, rikmyr og kalksjøer. Rapporten omfatter (1) en beskrivelse av de skjøtselsavhengige, truete naturtypene, (2) gir en oversikt av naturgrunnlaget og dagens drift på Tenna, (3) konkretiserer restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene med informasjon rettet mot bruker og forvaltningen, og (4)genererer forvaltningsrelevant informasjon med tanke på områdebeskrivelse av naturbaselokalitetene som inngår i skjøtselsplanen.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Kvikkleirøyran i Herøy kommune har blitt utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av strandeng og andre naturtyper som ligger innenfor beitearealet på Kvikkleirøyran og deler av området ved Storvatnet. Skjøtselsanbefalinger tar hensyn til beitebrukernes driftsopplegg, kapasitet og ønsker.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av en strandenglokalitet og en kystlyngheilokalitet på Buøya ved Andøya (også kalt Andbuøya) i Herøy kommune. Rekartlegginga av Buøya har resultert i en mer presis og faglig korrekt avgrensning av viktige naturtyper etter DN-håndbok 13. Buøya benyttes som sommerbeite for norsk kvitsau (NKS). Det beiter rundt 20-25 søyer med lam fra mai til oktober. Skjøtselsplanen tar utgangspunktet i nåværende drift. Anbefalte skjøtselstiltak er å fortsette beitinga med sau tilsvarende slik det er per i dag. Det bør utføres tiltak mot bjørkeoppslag og einer hvis man ønsker å øke verdien av kystlyngheia. Tiltak mot veitistel anbefales før veitistel brer seg mer ut over øya.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er tilleggsutredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved eventuell etablering av hyttefelt på Myklenesåsen, Senja kommune.
Forfattere
Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell WærnhusSammendrag
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet var å samanlikne investeringsbehov og dekningsbidrag (DB) ved utedrift og konvensjonell innedrift, begge med kombinert produksjon. Samanlikningane er baserte på kalkylar. Investeringsbehov er knytt til eit produksjonsomfang nær konsesjonsgrensa for svin. Investeringsbehovet ved utedrift er kalkulert til 10 prosent av investeringsbehovet i driftsbygning for innedrift, 1,5 millionar kroner mot ca. 15 millionar kroner. DB per årspurke er kalkulert til kr 23 354 for konvensjonell innedrift og kr 6 701 for utedrift i basisalternativet. Betydeleg færre slaktegrisar per årspurke ved utedrift er den viktigaste årsaka til skilnaden. Større fôrforbruk per purke og per kg slaktevekt er den nest viktigaste faktoren. Alternativ verdi av arealet som utegrisane nyttar, og større kostnader til strø (halm) betyr mindre. Omrekna til kg kjøt produsert er kapitalkostnaden kr 5,30 større for innegris enn innegris. Skilnaden i DB per årspurke svarar til kr 10,17 per kg kjøt i disfavør av utedrift. Nettoskilnaden er såleis nær kr 5 per kg kjøt for heile perioden. Mange av føresetnadene er usikre, og det er vist korleis endring av føresetnaden vil påverke resultatet. Ein del faktorar som kan vere viktige, er drøfta kort, men ikkje kvantifiserte. Det er heller ikkje vurdert kva klima og jordmonn som høver best for utedrift.