NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.
Sammendrag
Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.
Sammendrag
Tap av leveområder er den viktigste trusselen mot pollinatorer i dag. Det er derfor viktig å ivareta de gode leveområdene som finnes i kulturlandskapet. Målet med dette prosjektet er å gi kunnskap om hvilke areal i et vanlig jordbrukslandskap som er gode leveområder for pollinatorer og evaluere skjøtselmetoder som er egnet for å ivareta pollinatorer. Denne kunnskapen kan brukes til å utforme eller fortsette med tiltak som sikrer og opprettholder et nettverk av gode leveområder i kulturlandskapet...
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Vestfold og Telemark. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver forekomst og utvikling av innmarksbeite, beitedyr og beite i ulvesonen i Oslo, Akershus og Østfold og analyserer sammenhenger mellom beite og naturverdier. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2010 fekk dei tre gardsbruka på Ulvund skjøtselsplan. På oppdrag for Fylkesmannen i Vestland fekk NIBIO i 2020 oppdrag å revidere skjøtselsplanen frå 2010. Denne NIBIO-rapporten summerar dette revideringsarbeidet. På Ulvund er store delar av innmarka artsrik slåttemark og lauveng i god tilstand. Områda har vore i kontinuerleg bruk, og eit stort tal styvingstre blir lauva årleg. Kulturlandskapet på Ulvund er i ein nasjonal særstilling der tradisjonell og allsidig bruk med bl.a. at husdyr hald i hevd eit variert og rikt landskap. Lauvengene på Ulvund reknast som dei største i kontinuerleg hevd i Norge. I skjøtselsplanen frå 2010 blei det satt opp eit mål om at naturengareala skulle utgjere om lag 20 dekar i 2020. Etter registreringa i 2020 utgjorde dei artsrike naturengareala i god hevd om lag 25 dekar. Både slåttemark og lauveng er raudlista naturtypar med status kritisk trua, CR. Dei har og status som Utvalde naturtypar, UN, og dekkast av Naturmangfaldlova. Denne reviderte skjøtselsplanen samanfattar tiltak som kan ta vare på og auke det kulturavhengige biomangfaldet på Ulvund dei neste 10 åra.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra den systematiske overvåkingen av karplanter som er en del av det nasjonale programmet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q). Vi identifiserte fire plantesamfunn: Naturbeitemark/utmark, moderat gjødslet beitemark/fukteng, gjengroende jordbruksareal, kulturbeiter/forstyrret mark. For alle plantesamfunnene bortsett fra kulturbeiter/forstyrret mark fant vi en gjengroingstendens med økt innslag av skogsarter eller sene suksesjonsarter og hvor engartene forsvinner. I gruppen kulturbeiter/forstyrret mark har vi derimot registrert en mer intensiv bruk av arealene. Viktige arter for humler og bier går tilbake i alle de fire plantesamfunnene vi har identifisert. Andelen av truede arter og fremmede arter med høy økologisk risiko er relativt lav i rutene. Selv om tilbakegangen er negativ for mange arter knyttet til naturbeitemarker finnes det forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av artene som er i tilbakegang.
Forfattere
Alexander Melvold Engebretsen Johanna Skrutvold Frøydis Meen WærstedSammendrag
I forbindelse med vegutbyggingen av Rv 4 på strekningen Gran-Jaren har NIBIO på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst gjort etterundersøkelser av vannkjemi i berørte resipienter og i grunnvannsbrønner tilknyttet et masselager med svartskifer. Det har i anleggsfasen og i driftsfasen blitt oppdaget at det forekommer utslipp av naturlig forekommende uran og Direktoratet for Stråling og Atomsikkerhet har kommet med en tilsynsrapport der det påpekes at disse utslippene etter all sannsynlighet krever utslippstillatelse. I grunnvannsbrønner som ligger på masselageret er det registrert urankonsentrasjoner på opptil 933 μg/l mens det i utslippspunktet til resipient har blitt registrert urankonsentrasjoner på mellom 65 og 140 μg/l og spesifikk aktivitet for naturlig radioaktivt kalium (K-40) på mellom 0,3 (9,6 mg/l) og 0,5 (16 mg/l) Bq/l. Urankonsentrasjonene i grunnvannsbrønnene på masselageret har stabilisert seg på et lavere nivå de siste årene, men konsentrasjonene er fortsatt relativt høye. Det har blitt beregnet at total aktivitet for tilførsel av naturlige radionuklider til resipienten Vigga ligger på mellom 40 og 546 MBq for U-238 og på mellom 1924 og 3211 MBq for K-40, beregnet årlig for årene 2014-2020.
Sammendrag
Denne rapporten gjør en gjennomgang av kompetansebehovet i landbrukets verdikjeder, inkludert matindustrien. Det er også en oversikt og gjennomgang av utdanningstilbudene, fra videregående til universitet, som er rettet mot landbruket, samt søkning og kandidatproduksjon i disse. Til slutt i rapporten er det en gjennomgang av gap mellom kompetansebehov, utdanningstilbud og rekruttering, og forslag til tiltak.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en vurdering av konsekvensen for reindrifta i forbindelse med utbygging av en stamnetterminal i Leirpollen samt etablering av en vei på strekningen Strømmen bru – Leirpollen på Tømmerneshalvøya i Sør-Varanger kommune.