Stein Turtumøygard

Seniorrådgiver

(+47) 926 48 180
stein.turtumoygard@nibio.no

Sted
Ås - Bygg F20

Besøksadresse
Fredrik A. Dahls vei 20, 1430 Ås

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2017. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2017, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2017: 31 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 14 % gras, 38 % vårkorn med høstpløying, 4 % høstkorn med høstpløying, 10 % høstharving til vår- og høstkorn, og 3 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2016 var mindre høstkornareal og større areal med stubb og høstpløying med vårkorn i 2017. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2017 ble beregnet til henholdsvis 4,3 kilotonn SS og 8,6 tonn TP, dvs. på samme nivå som i 2014 og 2015, og litt lavere enn i 2016. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til knapt 4 tonn. I fem tiltaksområder var fosfortapet noe økt i 2017 sammenliknet med i 2016, i resten av tiltaksområdene var fosfortapet redusert eller tilnærmet uendret. Endret drift bidro til å forklare forskjellene.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Bergen kommune i forbindelse med prosjektet «Forurensingsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde». Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NIBIO, NMBU og SINTEF. Vi har sett på næringsstofftilførsler, algesammensetning, sykdomsfremkallende mikroorganismer, gjeldende restriksjoner og hygieniske barrierer. Hovedutfordringen antas å være økt algemengde og naturlig organisk materiale i råvannskilden, samt næringsstofftilførsler fra Indrevatnet. Det har av det blitt utarbeidet forslag til tiltak for å redusere tilførsler av fosfor fra nedbørfeltet til Indrevatnet. Vi anbefaler også at det gjøres en vurdering av fryse/tine effekter med hensyn til eventuelle lekkasjer fra avløpsledninger, samt en oppfølging av anbefalinger til utvidede klausuleringsbestemmelser som tidligere er gitt av Rådgivende Biologer AS.........

Sammendrag

På oppdrag fra Ørland kommune har NIBIO beregnet fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet og evaluert effekten av ulike tiltak ved bruk av modellen Agricat 2. Det er også beregnet avlastningsbehov for fosfor i vassdraget basert på etablerte overvåkingsstasjoner for vannkvalitet i Balsnesvassdraget. Beregningene viser at størst reduksjon oppnås ved å kombinere buffersoner langs vassdrag med redusert fosforgjødslingen over tid. Fosfortapet kan, i følge modellen, reduseres med 20 % med disse tiltakene, mens tap av partikler kan reduseres med 8 %. Det anbefales å fortsette overvåkingen av vassdraget slik at kunnskapstatus om vannkvaliteten kan bedres.

Sammendrag

The report presents results from monitoring of ten rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2017 to 1 May 2018. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2017 are found in Greipsland (2015), Greipsland (2016) and Greipsland (2017).

Til dokument

Sammendrag

Vannområde Glomma og Grensevassdragene utgjør et areal på nesten 30 000 km2. Som grunnlag for arbeidet med tiltaksplanlegging er det behov for å definere en del mindre tiltaksområder som skal ha særlig fokus. Inndelingen er basert på analyse av data om sårbare vannforekomster og tilførsler fra fulldyrket mark, husdyrhold, avløp i spredt bebyggelse og/eller gruvevirksomhet. Datagrunnlaget er hentet fra digitale kart og registre. Resultatet fra prosjektet er digitale kart over 8 tiltaksområder. Disse er også koblet til tiltaksdatabasen i rapporteringsverktøyet Glommadata.

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2016. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst,jordarbeiding og miljøtiltak) i 2016, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2016: 26 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 29 % vårkorn med høstpløying, 16 % høstkorn med høstpløying, 14 % høstharving til vår- og høstkorn, og 1 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2015 var større høstkornareal i 2016. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2016 ble beregnet til henholdsvis 4,6 kilotonn SS og 9 tonn TP, som er noe høyere enn i 2014 og 2015. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 4 tonn. Noen tiltaksområder hadde økt fosfortap (inntil 0,1 tonn/år) sammenliknet med 2015, mens andre hadde litt redusert fosfortap, og endret drift bidro til å forklare forskjellene.

Sammendrag

Miljødirektoratet ønsker å ta i bruk modeller som kan kople påvirkninger med risikovurderinger, antatt tilstand og valg av lokaliteter for representativ overvåking. TEOTIL kvantifiserer tapet av fosfor til vann i det enkelte Regine-felt og akkumulerer stofftransporten nedover i vassdragene. De kvantitative tilførslene er benyttet til å beregne en teoretisk fosforkonsentrasjon i ulike vassdragsavsnitt, noe som har gitt grunnlag for angivelse av en teoretisk tilstandsklasse i vassdragsavsnittene. Dette er supplert med potensielt tap av fosfor fra jordbruksarealene beregnet med Agricat 2 og APLE. Agricat 2 produserer fosfortap fra jordbruksområder for de geografiske områder der det er gjennomført jordsmonnskartlegging. Agricat 2 benytter algoritmer som beskriver stofftap fra jordbruksarealer. Dette er supplert med data fra modellen APLE, som kvantifiserer tap av fosfor fra husdyrgjødsel. Rapporten inneholder en serie eksempelkart og som del av oppdraget er det også levert grunnlagsdata for kart.

Sammendrag

Tunevann er et viktig badevann for Sarpsborg by. Det er ofte algeoppblomstringer med giftproduksjon i innsjøen som betyr at vannet blir uegnet for bading. NIBIO, NIVA og NMBU har vurdert tilstanden i innsjøen, fosfortilførsler fra nedbørfeltet og mulige løsninger.

Til dokument

Sammendrag

Akershus fylkeskommune, i samarbeid med de øvrige aktører i vannregion Glomma, ønsker å få til en enhetlig rapportering av tiltaksgjennomføring, derfor er det utarbeidet et forslag til hvordan innrapportering av tiltaksgjennomføring hos sektorene til Vann-nett og vannforekomstene bør gjennomføres. Det er også laget forslag til årlig rapport av tiltaksgjennomføring i utvalgte områder, basert på den innrapporterte informasjon. Rapporten her beskriver et forslag til innrapporteringsdatabase (GLID) for enhetlig rapportering av tiltak og forslag til standardrapporter fra databasen.

Sammendrag

Denne rapporten dokumenterer beregningsmetodikken i den empiriske jord- og fosfortapsmodellen Agricat 2, slik den forelå og ble brukt i 2014. Modellen er GIS-basert. Inndata til modellen er i utgangspunktet lett tilgjengelige, og omfatter digitale kart (f.eks. jordsmonnkart, nedbørfeltgrenser og eiendomskart), driftsdata fra offentlige registre (SSB og Landbruksdirektoratet) og data for fosforstatus i jord (f.eks. fra jorddatabanken ved Bioforsk). Jordtap ved dagens drift blir beregnet ut fra erosjonsrisiko ved høstpløying multiplisert med jordarbeidingsfaktorer. Jordtapet fordeles på overflate- og grøfteavrenning. Jordtap fra arealer som drenerer til grasdekte buffersoner og/eller fangdammer blir videre justert gjennom beregning av renseeffekter. Deretter beregnes fosforinnholdet på partiklene utfra P-AL i jord og anrikning. Tilslutt beregnes fosfortapet som en funksjon av jordtapet og fosforinnholdet i partiklene. En beskrivelse av usikkerheter i modellberegningene og kalibrering og validering av modellen er også tatt med.

Sammendrag

I de fleste kommuner er det gjort en gjennomgang og gitt pålegg om rensing av avløp både for kommunalt og spredt avløp. Likevel observeres det i en del bekker i jordbrukslandskapet høye konsentrasjoner av E. coli fra spredt avløp. Samtidig blir det også i noen tilfeller målt høye konsentrasjoner av næringsstoffer ved lav vannføring, noe som også kan tyde på at det er utslipp fra punktkilder i landskapet. Dette prosjektet har kartlagt spredt avløp i åtte JOVA-nedbørfelt, utført beregninger på fosfortilførsler fra disse nedbørfeltene, og prioritert egnet nedbørfelt for videre mikrobielle analyser for å belyse hva som er kilden til mikrobiell forurensing. Studiet viser at andel gjennomsnittlig årlig tilførsel av fosfor fra spredt avløp var mellom 1 % og 5 % i syv av åtte nedbørfelt, mens det var hele 19 % i et av nedbørfeltene. Andelen fosfor fra spredt avløp kan være betydelig i tørre perioder av året, eksempelvis om sommeren. Studiet har også påvist fekal forurensing fra både spredte avløpsanlegg, hester og drøvtyggere i det feltet hvor dette ble undersøkt.

Sammendrag

  I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.  

Sammendrag

Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (≈70%) og jordbruk (28%). Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.

Sammendrag

Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (~70%) og jordbruk (28%. Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.  

Sammendrag

Det er i tidsrommet 2008 til 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 2953 separate avløpsanlegg i Nes kommune, Akershus. Registreringsarbeidet foregikk ved å dele kommunen inn i fem tiltakssoner, som alle ble registrert etter tur. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 2953 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede.  All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne sluttrapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS, og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av de registrerte anleggene er det en hovedvekt av eldre slamavskillere, der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, for hele kommunen ligger gjennomsnittlig renseeffekt på 27 % mht. fosfor. Flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks. 

Sammendrag

Som ledd i arbeidet med FMVE’s samlede forurensingsregnskap er det beregnet tilførsler av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer i Vestfold. Erosjonsmodellen GIS avrenning fra Bioforsk er benyttet til beregning av flateerosjon, og dette er oppsummert per nedbørfelt og kommune. Erosjonsberegningene er deretter omregnet til fosfortap. Det foreligger ikke analyser av P-AL-nivået i jorda, og det er derfor gjort en forenklet omregning med faste koeffisienter for to hovedtyper av drift: grønnsaker og korn/gras/potet. Total tilførsel av fosfor fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 51 tonn P/år. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Retensjon i 44 fangdammer er beregnet til ca 800 kg P/år. Andelen biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca 18 tonn P/ år. Tap av total-nitrogen er beregnet vha Bioforsks N-beregningsmodell. Tilførsler av nitrogen fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 1900 tonn N/år. Resultatene fra prosjektet er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette. Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for videre faglig analyse av resultatene, men vi anbefaler at dette vurderes som en oppfølgende aktivitet.

Sammendrag

Ved utarbeidelse av tiltaksplaner for vannområdene er det viktig å ha gode verktøy for å beregne problemomfang og effekter av tiltak. Bioforsk har utviklet flere verktøy som kan være til stor nytte ved utarbeidelse av tiltaksplaner. Vi gir her en kort presentasjon av modellene WEBGIS avrenning, GIS avrenning, AGRICAT og WEBGIS avløp.

Til dokument

Sammendrag

WebGIS avrenning er et internettbasert kartverktøy for planlegging og oppfølging av tiltak mot erosjon fra landbruksarealer. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget til modellen, og dessuten bidra til å effektivisere landbrukskontorets arbeid, er WebGIS avrenning nå også tilrettelagt for å registrere søknader om regionale miljøtilskudd (RMP). Denne funksjonaliteten er i løpet av prosjektet prøvd ut i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Larvik, Sarpsborg, Våler og Rygge. Prosjektet har vist at WebGIS avrenning er godt egnet som verktøy for å registrere driftspraksis og tiltak på landbruksarealer, beregne forventet erosjon og rapportere arealbruk og forventet erosjon på kommune- og nedbørfeltnivå. Registrerte data fra WebGIS avrenning kan enkelt tas i bruk i tiltaksanalyser/modeller. Samarbeidet med pilotkommunene har vært meget konstruktivt, og har resultert i en rekke forbedringer, blant annet i brukergrensesnittet. RMP-registreringen fungerte best i områder med relativt stabil drift fra år til år, f.eks i typiske kornområder. I områder med hyppig vekstskifte er gevinsten av slik kartbasert registrering mindre, fordi kartkorreksjonene innebærer et årlig merarbeid for landbrukskontoret. Registrerte data kan benyttes i rapporteringen både på kommune-, fylkes- og vassdragsnivå. Både for Fylkesmann og vassdragsforvalter er WebGIS avrenning et velegnet verktøy for rapportering, tiltaksanalyse og resultatoppfølging, blant annet i forhold til Vanndirektivet. Det vil derfor være meget aktuelt å videreutvikle løsningen med sikte på slike behov. Det videre arbeidet bør dessuten se på automatisert rapportering til SLF's systemer, mulighet for å supplere med registerdata fra sentrale tilskuddsregistre og utprøving av WebGIS avrenning som et verktøy for gårdbrukeren.

Til dokument

Sammendrag

Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune har en av de tetteste brunbjørnbestandene (Ursus arctos) i Norge, med jevnlig observasjoner av binner med avkom. Ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske data fra perioden 2004-2008 har vi i denne studien analysert kjente binners områdebruk og identifisert mulige avkom. Ni binner ble inkludert i studiet, der det for 7 av dem ble gjort analyser av deres områdebruk basert på multiple funn av hår og ekskrementprøver gjennom flere år. Analysen av områdebruken i perioden 2005-2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen. I sør var det stor grad av overlapping mellom binneområdene. Gjennomsnittsarealet for områdebruk for alle binnene var 156 km2, mens gjennomsnitt for de fire binnene med flest DNA prøver var 245 km2. Den genetiske analysen med 10 mikrosatellittmarkører bekreftet mulig yngling for 5 binner, mens den avviste slektskap mellom mor og foreslåtte unger i et tilfelle. Vi beregnet at der var sannsynlighetsovervekt (LR, Likelihood ratio) for slektskap for alle de 5 familiegruppene. LR beregningene viste også at dersom slektskapsanalyser skal baseres på DNA profiler alene bør det brukes en 2-3 flere genetiske markører for å oppnå høye sannsynlighetstall. Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner ga likevel sterke indikasjoner for at binnene har hatt fra 1-4 kull hver, hvorav en binne (FI7) hadde dokumenterte kull med to års mellomrom og en (FI4) med tre års mellomrom. Resultatene våre tyder på at det kan ha vært minst 6 kull i perioden 2004-2008 (≥1,2 ynglinger pr. år). Syv av 19 avkom (37 %) er bekreftet død i perioden. Binne FI8 er ikke registrert siden 2004 og binne FI7 er dokumentert skutt i 2009, slik at det i dag er tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjonen i Sør-Varanger.

Sammendrag

GIS avrenning har i flere år vært et sentralt verktøy for tiltaksplanlegging i landbruket. Gjennom et nytt kartsystem – WebGIS avrenning – er modellen nå direkte tilgjengelig via internett. Landbrukskontorer og vassdragsplanleggere kan selv registrere data om landbruksdrift og produsere rapporter til bruk i planlegging og oppfølging av tiltak.

Sammendrag

Den foreliggende tiltaksanalysen for Figgjo er et innspill til arbeidet regionalt tiltaksprogram, der målsetningen har vært å foreslå ulike tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for vannforekomstene i dette vannområdet. Grunnvannet tilhørende vannområdet er i hovedsak lokalisert til et område fra Klugevatnet mot Edlandsvatnet og nord-vest mot Bråstein, men også en liten del av grunnvannsforekomsten ved Orrevassdraget strekker seg inn i Figgjo mot Foss-Eikeland. Tilstanden for den førstnevnte anses som god, mens den sistnevnte sannsynligvis avviker fra naturtilstanden på grunn av industriell aktivitet og betydelig påvirkning fra landbruksaktiviteter. For Skas-Heigre kanalen, som klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst, foreslås at målet om "godt økologisk potensial" konkretiseres ved et mål om å komme lavere enn 65 µg/l total fosfor i kanalvannet. Dette vil tilsvare omtrent en halvering av dagens belastningsnivå, og vil tilsvare en forbedring fra "svært dårlig" til "dårlig". For å kunne nå målsettingen knyttet til eutrofiering, må fosfortilførslene til vassdraget totalt sett reduseres med drøye 3000 kg P/år. Dette kan oppnås ved å gjennomføre tiltak mot spredt avløp, og en rekke tiltak mot avrenning fra landbruksaktiviteter. Vesentlige tilførselsreduksjoner kan primært oppnås ved å redusere arealavrenningen, og det viktigste vil være å oppnå redusert fosforinnhold i jorda. Av landbrukstiltakene vil det viktigste være å redusere fosforgjødslingen, inkludert null P-gjødsling på arealer med høyt fosforinnhold (P-AL > 15) og spredning av all gjødsel før 1. august. De ulike tiltakene er vurdert ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse ut fra virkning og kostnad, hvor kostnad per kilo fosfor redusert benyttes som mål. Her kommer det fram at tiltak innen landbruket peker seg ut som spesielt kostnadseffektive. I tillegg vurderes andre elementer, som hvilke grupper tiltakene medfører ulemper for. Borttransportering av overskuddsgjødsel vil være en følge av anbefalingene om redusert gjødsling, men kostnader/muligheter må utredes. Den viktigste nyttegevinstene knyttet til å redusere nivået på eutrofiering i Figgjo er å redusere faren for algeoppblomstringer i innsjøer og begrense omfanget av hurtigvoksende planter og begroingsalger i og langs elven. Slik plantevekst kan føre til gjengroing, og fortrenging av andre planter som kan være sjeldne eller som gir ly til et variert dyreliv. Slike planter oppfattes også som skjemmende, og reduserer kvaliteten på friluftslivet i området. På grunn av den høye etterspørselen etter friluftsaktiviteter knyttet til Figgjo og nærliggende områder, som i tillegg forventes å øke, er det rimelig å anta at betalingsviljen blant befolkningen er over 14,5 millioner kroner årlig på tiltak som forbedrer miljøkvaliteten i Figgjo.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer en metode for utarbeiding av P-AL kart på grunnlag av jordprøver. Det er gitt en beskrivelse av krav til datagrunnlaget, registreringsmetodikk, interpoleringsmetode, temakartpresentasjon samt begrensninger om bruk. Den romlige interpoleringen mellom målepunktene utføres ved hjelp av TIN (Triangulated Irregular Network). Resultatet fra interpoleringen er en heldekkende PAL- flate for det arealet som omfattes av prøvepunktene. Denne konverteres til et P-AL-grid med cellestørrelse 2 x 2 meter. Den interpolerte P-AL-flaten begrenses deretter til dyrket mark, ved å koble det mot digitalt jordsmonnskart. Til slutt blir P-AL-kartet koblet til digitalt eiendomskart for å begrense det til kun de eiendommer hvor det er tatt ut jordprøver.

Sammendrag

Rapporten presenterer en metode for utarbeiding av P-AL kart på grunnlag av jordprøver. Det er gitt en beskrivelse av krav til datagrunnlaget, registreringsmetodikk, interpoleringsmetode, temakart-presentasjon samt begrensninger om bruk. Den romlige interpoleringen mellom målepunktene utføres ved hjelp av TIN (Triangulated Irregular Network). Resultatet fra interpoleringen er en heldekkende P-AL-flate for det arealet som omfattes av prøvepunktene. Denne konverteres til et P-AL-grid med cellestørrelse 2 x 2 meter. Den interpolerte P-AL-flaten begrenses deretter til dyrket mark, ved å koble det mot digitalt jordsmonnskart. Til slutt blir P-AL-kartet koblet til digitalt eiendomskart for å begrense det til kun de eiendommer hvor det er tatt ut jordprøver.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Sammendrag

På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.

Til dokument

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av 2007/2008 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjovassdraget og Orrevassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 548 anlegg. Sammen med 210 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 758 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 613 kg fosfor, 7165 kg nitrogen og 7464 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 37% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2006. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det ikke påviselige endringer i beregnet flateerosjon fra 2005 til 2006, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Sammendrag

På oppdrag fra Landbrukskontoret i Follo har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Ås i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS) sine erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr delnedbørfelt innen kommunen. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved kommunens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Til dokument

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av sommeren 2007 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjo-vassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 256 anlegg. Sammen med 465 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 721 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 610 kg fosfor, 6623 kg nitrogen og 7646 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 40% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Til dokument

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens arkiver er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 114 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til 120 kg fosfor, 952 kg nitrogen og 1466 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 63 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks.

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. I regi av samarbeidsprosjektet ”Miljøprosjekt Haldenvassdraget” har kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data om separate avløpsanlegg er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 3348 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Haldenvassdraget er 3923 kg fosfor, 29738 kg nitrogen og 44289 kg organisk stoff i følge våre modellberegninger. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 71 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr at det er omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS" erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Sammendrag

Presentasjon av WebGIS avløp som rapporterings-metode i oppfølgingen av tiltaksgjennomføring innenfor spredt avløp i Morsa.

Sammendrag

Rapporten beskriver en videreutvikling av erosjonsmodellen GIS avrenning, som ble utviklet i 2001 til bruk i områdebaserte tiltaksplaner. GIS avrenning er utvidet med nye funksjoner for å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner, registrering av andre erosjonsformer og hydrotekniske tiltak, datautveksling med andre systemer, forenklet brukergrensesnitt og standardiserte rutiner for import av data fra registre over sentrale tilskuddsordninger. Fylkesmannen i Vestfold har benyttet GIS avrenning til erosjonsberegninger for de enkelte nedbørfelt innen fylket. Goksjø-prosjektet har benyttet GIS avrenning til å beregne erosjon på delnedbørfeltnivå, og effekter av forskjellige driftstyper og tiltak. Erfaringene i prosjektet viser at GIS avrenning er et fleksibelt og allsidig planleggingsverktøy tilpasset flere ulike målgrupper. Det kan benyttes på flere detaljeringsnivåer - fra de overordnede tiltaksanalysene på nedbørfeltnivå, til de helt konkrete tiltakene på det enkelte skifte. Rapporten beskriver også en del områder der det vil være nyttig å videreutvikle modellen.

Sammendrag

Erosjonsmodellen GIS avrenning beregner flateerosjon fra landbruksarealer ved å kombinere data om erosjonsrisiko med data om jordarbeiding og driftspraksis. I løpet av 2003-2005 er modellen videreutviklet til også å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner og koble dette opp mot totale effektberegninger for disse tiltakene. Denne rapporten beskriver det teoretiske grunnlaget for å beregne retensjonen av suspendert stoff og fosfor i fangdammer og vegetasjonssoner i GIS avrenning.

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Eidsvoll kommune. Enkelte av resipientene i området er meget belastet. Blant annet fører høye fosforutslipp til en økende algeoppblomstring. Spredt avløp representerer sannsynligvis en betydelig del av denne tilførselen. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet har man benyttet GIS i avløp, som er en nedbørsfeltorientert avløpsmodell. Data til modellen er hentet fra kommunens anleggsdatabase, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2187 avløpsanlegg. Utslippsmenger og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til ca 3.9 tonn fosfor, 25.8 tonn nitrogen og 47.8 tonn organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Den registrerbaserte metoden gir noe usikkerhet i beregningsgrunnlaget. Vi antar likevel at beregningene langt på vei gir et godt bilde av forurensnings-tilførslene i de enkelte delnedbørfelt. Ny utslippsberegning for de enkelte anlegg bør foretas når databasen er supplert med data fra feltkartlegging som kommunen nå er i gang med. Resultatene er lagret i GIS-database. Databasen danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter. Den kan også kobles mot andre databaser i kommunen og danne grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.

Sammendrag

Hovedvassdragene i Ullensaker kommune har til dels dårlig vannkvalitet. På bakgrunn av dette, har kommunen tatt initiativ til å lage en tiltaksanalyse for vassdragene. Jordforsk har fått i oppdrag å gi innspill til denne tiltaksanalysen. Denne rapporten omfatter innspillene til tiltaksanalysen for landbruk. Programmet GIS avrenning er brukt for å beregne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer for å kunne planlegge tiltak i hovedvassdragene i kommunen. Dette er på bakgrunn av at erosjon anses som en betydelig kilde for fosfortap fra landbruket. Metodikken er basert på erosjonsrisikoklassifisering og opplysninger om driftsformer ved bruk av offentlige stønadsordninger og registre. Flateerosjon ved dagens drift ble beregnet til ca 48 % av verdiene dersom alt arealet var høstpløyd (maksimal erosjon). I forhold til dagens flateerosjon, vil effekt av tiltak om alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 legges i stubb være ca. 61 %. Tilsvarende tall om klasse 3 og 4 legges i stubb er 51 %. Fosfortilførselen fra landbruksområdene i kommunen er estimert til ca. 11-23 tonn pr. år (forutsettes at forholdet fosfor/partikler er 1-2 ). Det er grunn til å anta at estimatet ligger i nedre del av intervallet. Det anbefales å starte med tiltak i nedbørfeltet til Rømua hvor det bør lages en tiltaksplan som inneholder en kartlegging av aktuell drift i området og lokalisering av aktuelle tiltak som vegetasjonssoner/grasdekte vannveger, fangdammer og hydrotekniske tiltak. Det bør vurderes om tiltak i selve bekkeleiet bør utredes. Totalt for kommunen er det estimert en reduksjon på ca. 40-50 % for fosfor ved å etablere tiltak som blant annet vegetasjonssoner og fangdammer. Ved gjennomføring av både redusert jordarbeiding og vegetasjonssoner/fangdammer, er det estimert en reduksjon på ca. 70 %. Etter gjennomføring av nevnte tiltak blir fosfortilførselen ca. 3-7 tonn pr år fra landbruksområdene. Evt. tiltak i bekkeleiet kommer i tillegg.

Sammendrag

Denne rapporten er en delutredning i forbindelse med prosjektet Forenklet tiltaksanalyse for Haldenvassdraget gjort på oppdrag for Miljøprosjektet i Haldenvassdraget med NIVA som ansvarlig prosjektleder. Jordforsk har utredet jordbruk og spredt avløp. For jordbruk legger rapporten hovedvekt erosjon som kilde til fosforavrenning. Det er gjort en vurdering av erosjonsrisiko og behov for tiltak i de ulike delnedbørfeltene i Haldenvassdraget. Det er beregnet erosjon (GIS avrenning) ved dagens jordarbeiding og effekter av å legge mer areal i ulike erosjonsrisikoklasser i stubb over vinteren. En rekke tiltak er beskrevet som vegetasjonssoner, fangdammer, hydrotekniske tiltak i tillegg til jordarbeidingstiltak. Høsthvete er spesielt fokusert og det anbefales å gjøre spesielle vurderinger i forhold til arealenes lokalisering i forhold til vannforekomster. For spredt avløp foreslås det å gjøre en detaljert feltkartlegging før pålegg om utbedring gis for de nedbørfelt som har store bidrag fra spredt avløp. Som et minimum bør metoden med å utnytte opplysninger i slamtømmeregisteret benyttes. Generelt anbefales at man målretter innsatsen og ser både landbruk og spredt avløp sammen i delnedbørfeltene.Rapporten gir grunnlag for prioritere mellom delnedbørfelter der man kan gå inn på enkeltbruk og enkelteiendommer med detaljert tiltaksplanlegging.

Sammendrag

Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.

Sammendrag

Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.

Sammendrag

Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.

Sammendrag

I forbindelse med implementeringen av EUs nye vanndirektiv, er det behov for å lage rutiner og prosedyrer for enhetlig forvaltning, systematisk kartlegging og gjennomføring av tiltak innenfor et nedbørsfelt. Gjevingvassdraget i Tvedestrand kommune er et av tre norske vassdrag som er med på et internasjonalt pilotprosjekt hvor dette skal testes ut. Det er derfor behov for å kartlegge forurensningstilførslene til vassdraget. Avløp fra spredt bebyggelse er en av hovedkildene til forurensning av vassdraget. Ved hjelp av modellen GIS i avløp har kommunen registert alle avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 57 anlegg. Det er også registrert data om privat vannforsyning. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig gir dette en samlet tilførsel fra spredt avløp til Gjevingvassdraget på ca 41 kg fosfor, 313 kg nitrogen og 427 kg organisk stoff.Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 44 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Ås kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene Gjersjøen (drikkevannskilde) og Årungen (rekreasjon, fiske). Kommunen har besluttet gjennomføre en mer detaljert kartlegging av avløp i spredt bebyggelse, beregne forurensingstilførslene og utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet vil man benytte "GIS i avløp", som er en nedbørfeltorientert avløpsmodell. Den er utviklet med sikte på å forenkle forvaltningens arbeid med planlegging, administrasjon, driftsoppfølging og miljøtiltak i områder med spredt bebyggelse. Data fra kommunens nåværende avløpsregister er lagt inn i GIS-databasen, anleggene er fordelt på resipientområder og det er gjort en foreløpig utslippsberegning for det enkelte anlegg og pr resipient. Kommunen vil gradvis supplere GIS-databasen med nye data på grunnlag av den planlagte detaljkartleggingen. "GIS i avløp" kan derved benyttes til kommunens oppfølging av renseanlegg, slamtømming, forurensingsberegning og analyse av tiltak, produksjon av kart og rapporter og som grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.

Sammendrag

Sammendrag: Programmet GIS avrenning er brukt for å sammenligne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i nedbørfeltet til Borrevannet. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Rapporten sammenligner også to metoder for å få inn driftsopplysninger fra arealene, registerbasert metode med data fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og data fra direkte kartlegging på hvert enkelt gårdsbruk. Resultatene viste at det allerede er gjennomført mye tiltak i nedbørfeltet. Det er i hovedsak vestre delnedbørfelt som bidrar til erosjon. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 33 % sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen ytterligere reduseres med 17 %. Rapporten omtaler også andre tiltak for å redusere erosjon som tiltak i erosjonsrisikoklasse 2, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Sammenligning av de to metodene ga samsvarende resultat mht- forventet effekt av tiltak. Metodene ga noe ulikt resultat i beregning av erosjonsverdier i hovedsak som følge av manglende kvalitet av registerdata. Rapporten gjennomgår årsaker til disse avvik. Det er også diskutert egnethet av de to metodene til ulike formål. I små nedbørfelt vil direkte kartlegging være å anbefale, mens registermetoden anbefales for større nedbørfelt.

Sammendrag

Rapporten beskriver en modell for beregning av flateerosjon fra landbruksarealer, både for eiendommer og nedbørfelt. Modellen beregner også arealfordeling på ulike driftstyper. Datagrunnlaget hentes fra jordsmonnkart, Landbruksregisteret og søknader om produksjonstilskudd og miljøtiltak.