Utskrift
Jord er navet for kulturen vår. I jorda omdannes materiale fra levende og døde organismer slik at det kan brukes om igjen av det som lever. Jordlivet spiller den viktigste rollen for denne omdanningen, som blant annet gir næring til plantene slik at de kan produsere oksygen og mat til planteetere. Livet over jorda står altså på skuldrene til livet under overflaten, men vi vet svært lite om dette underjordiske livet. Samtidig fører menneskelig aktivitet i dag til forringelse av økosystemene i jorda, uten at vi vet hva det kan føre til. Kunnskap om livet i jorda kan lære oss mer om livsgrunnlaget vårt og dermed sette oss i stand til å forvalte jorda vår bedre.
Anders Aas
Forsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 992 51 338 anders.aas@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Jordlivet har mange funksjoner i økosystemene våre. De fleste planter har for eksempel et samarbeid med jordboende sopp (mykorrhiza), og man regner med at dette samarbeidet satte dem i stand til å kolonisere landjorda for 460 millioner år siden. Mange planter samarbeider med bakterier som gjør om nitrogengass til en form som kan utnyttes av organismer – et samarbeid som fører til at jorda blir mer næringsrik. Jordlivet bryter også ned miljøgifter, og det enorme mangfoldet av bakterier som finnes i jorda fører til en bakteriell balanse hos planter og dyr der sykdomsfremkallende bakterier ikke så lett får overtak. Alt dette er selvsagt viktig for økosystemene på jorda, og enda vet vi at det er svært mye vi ennå ikke vet om jordliv.
Jordlivet utgjør et uhyre komplekst samspill som vi bare har begynt å skrape i overflaten av. Til tross for hvor viktig livet i jorden er for livet over jorden, vet vi veldig lite om hvordan organismene gjensidig påvirker hverandre og omgivelsene sine. Det vi vet er at jord er et ekstremt variabelt og komplekst materiale, og at artsmangfoldet i jorda kan være enormt. I et gram jord kan det gjerne finnes 10 000 ulike arter, noe som kan tilsvare artsmangfoldet i et område på flere kvadratkilometer over bakken.
Mangelen på kunnskap om livet i jorda skyldes i stor grad at det ikke har vært lønnsomt å forske på dette, og en rekke metodiske problemer. Nye metoder har kommet til det siste tiåret, og dette er gode nyheter - i og med at vi vet at jordlivet har mange viktige funksjoner, og det etter hvert blir klart at bruken av jordressursene våre må gjøres bærekraftig.
Livet i jorda bidrar til jordkvalitet i landbruket i form av tilførsel av plantenæringsstoffer fra nedbrytning, og ved å kitte jorda sammen i porøse klumper så den får en god struktur som motstår erosjon og holder godt på vann. Måten det er vanlig å dyrke åkervekster på i dag fører til mindre moldinnhold: det blir mindre organisk materiale i jorda, noe som påvirker jordkvaliteten i jordbruket negativt. Molden destabiliseres og brytes ned til mindre molekyler som ikke er bundet til jorden (såkalt «mineralisering»), og karbonet i molden ender opp i atmosfæren. Forskning tyder på at en stor andel av økningen av CO2 i atmosfæren i de siste hundreårene skyldes mineralisering av molden i jorda der en har hogd skog og begynt med åkerdrift.
Det er kjent at tap av artsmangfold kan ha uante og store konsekvenser. Vi vet som sagt svært lite om samspillet mellom jordliv og andre faktorer, så konsekvensene for tap av artsmangfold av bakterier og sopp i jorda er ukjente. Imidlertid vet vi at mens 99 % av livet i jorden driver med nedbrytning, har den siste prosenten nøkkelroller som ikke fylles av de andre artene. Dette er bakterier som bl.a. driver med nitrogenfiksering, næringstransport (mykorrhiza), denitrifikasjon og metanoksidasjon. For disse artene vet vi sikkert at påvirkningen ville vært enorm dersom de ble truet, ettersom det bare er et fåtall arter som fyller disse rollene. Disse artene er sårbare for forurensning, klimaendringer og annen menneskelig påvirkning.
Vi i NIBIO forsker på samspillet mellom jordliv, klima, livet over jorda og dyrkingsmetodene våre. For å trygge en bærekraftig forvaltning av jorda, både med tanke på mennesker og andre organismer, er det essensielt å ta vare på disse komplekse systemene vi er avhengig av. En liten endring i et økosystem kan tippe systemet over i nye tilstander. Dette kjenner vi fra systemer med langt lavere kompleksitet enn jord. Ved å undersøke kompleksiteten i jord og forstå den bedre, kan vi komme med evidensbaserte anbefalinger til sluttbrukere. I tillegg overvåker vi forekomsten av patogener som gjør skade i landbruket. Denne overvåkingen er viktig for bøndene, og for mattrygghet.
Planteklinikken ved NIBIO er et diagnoselaboratorium som tilbyr identifisering av ulike organismer som er skadelige for planter. Riktig diagnose danner grunnlag for å vurdere riktige tiltak mot skadegjøreren.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Isabella Børja, Petter Nilsen
Det er ikke registrert sammendrag
Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I Norge finnes det i dag ikke godkjente kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av nematoder. Bruk av biologiske metoder kan være en løsning. Innen fruktproduksjon kan valg av gunstige underkulturer og dekkematerialer bli et godt alternativ for å redusere nematodenes skadeomfang. Men valg av dette må gjøres ut fra lokale forhold som nematodeart, temperatur, fuktighet, jordtype, o.a. Klippeintensitet kan også være av betydning for nematodene. Planteforsk Plantevernet har dessuten funnet sopp og bakterier som ”dreper” nematoder i Lærdal, Frosta og Oslofjord-området. Alle disse biologiske alternativer krever ytterligere forskning før de kan anbefales i praktisk bruk.
