Økologisk husdyrhold

De fleste husdyr kan utnytte fôr som ikke egner seg til menneskemat til produksjon av høyverdige matprodukter som kjøtt og melk. Samtidig kan de bidra til å resirkulere næringsstoffer. I økologisk husdyrhold er intensjonen at dyrene skal ete økologisk produsert fôr som i størst mulig grad kommer fra gården eller regionen. Det er også et mål at dyrene skal kunne utøve mest mulig naturlig atferd. NIBIO utvikler kunnskap om fôrutnyttelse, produksjon, produktkvalitet og dyrevelferd i økologisk husdyrhold.

Les mer
Økologisk-husdyrhold
Foto: Steffen Adler
KONTAKTPERSON

Fôring

Integrasjon av husdyrhold og planteproduksjon er viktig i økologisk landbruk. På gårder uten husdyr kjøper bonden husdyrgjødsel, dyrker grønngjødslingsvekster eller erstatter husdyrgjødsel med for eksempel gjødselprodukter fra biogassanlegg. Derimot er det ifølge økologiforskriften ikke mulig å holde økologiske husdyr uten tilhørende areal til fôrproduksjon og beiting. Økologiske husdyr skal ha fôr som er dyrket økologisk, det vil si uten bruk av syntetiske sprøytemidler og lettløselig mineralgjødsel.

Økologiske husdyr produserer kjøtt, melk, egg og en rekke andre produkter og biprodukter. Verpehøner, ammekyr, sau og melkekyr er husdyrslagene med størst andel økologiske dyr i Norge. Andelen økologiske svin og slaktekyllinger er forholdsvis lav. Slaktekyllinger som vokser veldig raskt, egner seg mindre godt i økologiske driftssystemer fordi det er vanskelig å finne passende fôr. Det er også et etisk problem når dyr vokser så raskt at det kan føre til helseproblemer. Det jobbes med å finne nye lokale fôrråvarer til konvensjonelle og økologiske enmaga dyr, og det er viktig å bruke raser som er tilpasset driftsopplegget.

Regelverket krever at en viss andel av fôret stammer fra egen virksomhet eller fra regionen. Når planteproduksjon og husdyrhold er godt integrert på en gård gjennom et tilpasset vekstskifte, vil en stor andel av fôret til dyrene være lokalprodusert. For enmaga dyr er det vanskeligere å finne lokalt produsert fôr enn for drøvtyggere, men også kraftfôr til drøvtyggere inneholder en stor andel råvarer som er importert fra utlandet. Det er fullt mulig å lage fôrrasjoner til drøvtyggere som utelukkende består av råvarer som ikke egner seg til menneskemat. Mange økologiske husdyrproduksjoner utvikler seg i en retning der en betydelig andel av fôret består av råvarer som kunne ha blitt brukt som mat eller som er produsert på areal som egner seg til produksjon av korn og grønnsaker. Intensiveringen av drøvtyggerproduksjoner har ført til økt kraftfôrandel med høyt proteininnhold som er i stor grad basert på import. Husdyrproduksjon i økologisk landbruk kan øke selvforsyningsgraden, men i et bærekraftperspektiv er det viktig å utvikle systemer som også ivaretar dyrevelferd, resirkulering av næringsstoffer, energieffektivitet, sosialt akseptable arbeidsforhold og at produktkvaliteten svarer til forbrukernes preferanser.

Produktkvalitet

Forbrukeren forventer at økologisk mat har høy kvalitet, er fri for rester av syntetiske stoffer og at det er god dyrevelferd i husdyrholdet. Regler for økologisk husdyrhold gjør at fôrrasjonene gjerne blir annerledes enn i konvensjonelt husdyrhold. Økologiske melkekyr får mindre kraftfôr og mer grovfôr enn konvensjonelle kyr. En gårdsstudie gjennomført av NIBIO viste at økologisk melk har ernæringsmessig bedre fettsyresammensetning enn konvensjonell melk.

Naturlig atferd og dyrevelferd

I økologisk husdyrhold er målet å legge til rette for at dyr kan utøve adferd som er naturlig for arten. Dette begrunnes med etiske vurderinger og at det er helsefremmende for dyret. Naturlig atferd inkluderer for eksempel fri bevegelse, atferd relatert til fôropptak, sosial kontakt, kroppspleie, hvile og søvn. Oppbinding er i utgangspunktet ikke tillatt, men for mindre storfebesetninger i eldre bygninger gjelder unntak. I husdyrrom gjelder større arealkrav per dyr i økologiske enn i konvensjonelle besetninger. Sau skal ha tett liggeunderlag. Fysiske inngrep som halekupering og tannklipping av gris er ikke tillatt. Alle dyr skal ha tilgang til utearealer også utenom beitesesongen.

Helse og sykdom

Forebyggende tiltak som fremme dyrehelse er viktig. Ved sykdom eller skade skal dyrene behandles omgående, men bruk av kjemisk-syntetiske medisiner og antibiotika skal begrenses til nødvendige tilfeller. Medisinering kan medføre utvidet tilbakeholdelsestid eller tilbaketrekking av økologisk godkjenning.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Dominika Średnicka-Tober Marcin Barański Chris Seal Roy Sanderson Charles Benbrook Håvard Steinshamn Joanna Gromadzka-Ostrowska Ewa Rembiałkowska Krystyna Skwarło-Sońta Mick Eyre Giulio Cozzi Mette Krogh Larsen Teresa Jordon Urs Niggli Tomasz Sakowski Philip C. Calder Graham C. Burdge Smaragda Sotiraki Alexandros Stefanakis Halil Yolcu Sokratis Stergiadis Eleni Chatzidimitriou Gillian Butler Gavin Stewart Carlo Leifert

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Matthias Koesling Lise Grøva Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. "Frittgående høner" går som regel bare fritt inne, og dyretettheten er høyere enn i økologisk drift.

Til dokument

Forfattere

Dominika Srednicka-Tober Marcin Baranski Joanna Gromadzka-Ostrowska Krystyna Skwarlo-Sonta Ewa Rembialkowska Jana Hajslova Vera Schulzova Ismail Cakmak Levent Ozturk Tomasz Krolikowski Katarzyna Wisniewska Ewelina Hallmann Elzbieta Baca Mick Eyre Håvard Steinshamn Teresa Jordon Carlo Leifert

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Sokratis Stergiadis Carlo Leifert Christopher John Seal Mick D Eyre Jacob H Nielsen Mette K Larsen Tina Slots Håvard Steinshamn Gillian Butler

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Annika Höjer Steffen Adler Kjell Martinsson Søren K. Jensen Håvard Steinshamn Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.

Til dokument

Forfattere

Ane Margrethe Lyng Jon Sværen

Sammendrag

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det er eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 173 bruk frå Vestlandet i granskinga, om lag 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er eit årleg fellesprosjekt, som krev stor innsats av medarbeidarar ved alle kontora til NILF. Distriktskontoret i Bergen har ansvaret for tala frå Vestlandet.

Forfattere

Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen

Sammendrag

Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.

Forfattere

Anne Kjersti Bakken Astrid Johansen

Sammendrag

An organic crop rotation system simulating a dairy farm with 1.0 cow per ha has been run for six years with undersown barley, three year leys, swede and oats. The fodder supply at the farm has been evaluated with the presumptions that 70 % of the energy requirement of the cows should be covered by roughages and that the yearly milk production was 5000 kg per cow. The requirement for roughages was covered by the farm itself in five out of six years, whereas the yields of barley and oats were all years too low to cover the proportion of energy to be supplied from other sources. Due to a low nitrogen content, the protein deficit of the fodder produced in the system was higher than the energy deficit, and considerable amounts of fodder rich in proteins would have to be imported unless the stocking rate and/or the milk production per cow is lowered.

Forfattere

Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

Ku av vestlandsk fjordfe og kalver

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Økologisk, sjølvrekrutterende kjøttproduksjon med vestlandsk fjordfe. Kartlegging av beiteatferd, tilvekst og dyrevelferd


Selvrekrutterende kjøttproduksjon med bevaringsverdige husdyrraser kan for mange oppfattes som en marginal og lite innbringende geskjeft.

Bønder som baserer sin produksjon nettopp på disse små og lettbeinte kyrne mener at gamle rasene utnytter utmarksbeite meget godt og produserer svært tilfredsstillende, deres størrelse tatt i betrakning.

Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og dokumentere hvordan tilvekst, hold og brystmål hos en besetning med storferasen vestlandsk fjordfe utviklet seg over flere år og beitesesonger. Hva er normal størrelse og vekt på en voksen ku av rasen? Og hvilken tilvekst kan en forvente hos kalv som går fem måneder på utmarksbeite sammen med sin mor? Det var noen av spørsmålene vi ønsket å besvare.

Finished Updated: 23.10.2020
End: juni 2017
Start: mai 2015
Plastogstrekkmetall
Sauens preferanse for liggeunderlag. Litteraturgjennomgang og valgforsøk mellom ulike typer golv til sau i innefôringsperioden


Spaltegolv i hele bingearealet er svært vanlig i norske sauefjøs. Dette av hensyn til renhet og effektiv oppsamling av gjødsel. Spaltegulv er også tillatt i økologisk saueproduksjon, ved hjelp et særnorsk unntak fra EU’s økologiforordning. Om dette unntaket skulle falle bort, står mange sauebønder overfor utfordringer med tilrettelegging for tett golv på liggearealet, reinhold og praktiske løsninger som alternativ til spaltegolv, eller i tillegg til spaltegolv i sine sauefjøs. Dette prosjektet tar sikte på å gjennomføre en utredning av alternativer til spaltegulv i økologiske sauefjøs samt gjøre et preferanseforsøk der sauen selv får velge hvilke materialer i gulvet som den mener er best å ligge på, rett etter klipping.

Finished Updated: 29.09.2025
End: juni 2016
Start: juni 2015

Nyheter