SWATICK-Betra velferd i saueholdet. Førebyggjande tiltak, sjukdomsresistens og motstandskraft i høve til flåttbårne sjukdommar
                                Slutt: des 2010
Start: nov 2006
Det største velferdsproblemet i sauehaldet i beitetida er flåttbårne sjukdommar (TBF), fluelarver, alveld og rovdyr. Produksonstap på flåttinfiserte beiter er store, og ein reknar med at meir enn 300 000 lam/søyer er påverka av TBF.

| Start- og sluttdato | 01.11.2006 - 31.12.2010 | 
| Prosjektleder | Håvard Steinshamn | 
| Avdeling | Vilt og utmarksressurser | 
I berekraftige driftsmåtar, spesielt økologisk, blir det lagt vekt på prevantive tiltak for å løyse desse utfordringane. Det er risko for utvikling av resistens bunde til bruk av medisinar. Det er derfor av generell interesse for å bruke prevantive metodar. Det er derimot få tilgjengelege prevantive tiltak mot flåttinfeksjon og TBF. Det er såleis eit behov for alternative strategiar.
Fokus for dette prosjektet vil vere på:
Indirekte tap. Indirekte tapa på grunn av TBF skuldast dårlegare velferd, vekst, kjøttkvalitet og inntekt. Nasjonale data gir informasjon om vekt, slaktekvalitet og tap av dyr på flåttinfiserte beiter og vil bli brukt til å identifisere og kvantifisere indirekte tap. Auka kunnskap om omfanget av indirekte tap på grunn av flått vil betre motivasjonen for å setje i gang preventive tiltak.
Slippetid på beite og immunitet. Lam på flåttinfiserte beiter og søyer som for første gong kjem på flåttinfiserte beiter er mest utsatt. Dyr vil utvikle immunitet etter førstegongs infeksjon. Effekten av å utsette lam for flåttinfeksjon veldig tidleg etter fødsel vil bli undersøkt i forsøk på fem gardsbruk med tilsaman 300 lam. Hypotesen er at lamma som blir infisert veldig tidleg tåler sjukdommen betre og vil ikkje bli alvolreg sjuke.
Sjukdomsresistens. Det er tegn som tyder på at det er individuell varisasjon i å bli utsett for TBF hos sau. Variasjonen i resistens mot flått og TBF mellom individ kan skuldast mange faktorar. Utprøving av mogleg genetisk variasjon mellom rasar og individ innan rase for slik resistens vil bli gjort ved hjelp av et kontrollert forsøk og ved å analysere data frå værringar i flåttinfiserte områder.
Publikasjoner i prosjektet
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Snorre Stuen Lise Grøva Erik Georg Granquist Karin Sandstedt Ingrid Olesen Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den flåttbårne sjukdommen sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som er overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003) er en av de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Det finnes få effektive forebyggende tiltak mot sjodogg. Lam får råmelk med immunglobuliner fra mor etter fødsel og denne passive immuniteten som overføres kan til en viss grad hjelpe lammet å handtere infeksjoner generelt, inntil lammet selv kan utvikle immunitet. Smitteforsøk har vist at svært unge lam er resistente mot sjodogg, men at det ikke skyldes antistoffene alene (Stuen et al. 1992). Formålet med dette arbeidet var å teste effekten av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom i feltforsøk.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet Improved welfare in sheep production ? preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) er et 4-årig arbeid for å undersøke forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold. The prosject Improved welfare in sheep production ? preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) is a 4-year work to explore preventive measures against tick-borne disease and production losses in Norwegian sheep farming.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A main scourge in Norwegian sheep farming is tick-borne fever (TBF) caused by the bacteria A. phagocytophilum and transmitted by the tick Ixodes ricinus. The aim of this poster is to present a new research project on resistance to TBF in sheep (2007?2010).
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag