SWATICK-Betra velferd i saueholdet. Førebyggjande tiltak, sjukdomsresistens ogmotstandskraft i høve til flåttbårne sjukdommar

INAKTIV SIST OPPDATERT: 07.06.2019
Slutt: des 2010
Start: nov 2006

Det største velferdsproblemet i sauehaldet i beitetida er flåttbårne sjukdommar (TBF), fluelarver, alveld og rovdyr. Produksonstap på flåttinfiserte beiter er store, og ein reknar med at meir enn 300 000 lam/søyer er påverka av TBF. 

Flaatt levende voksen hokjønn1.jpg
Foto: Lise Grøva
Start- og sluttdato 01.11.2006 - 31.12.2010
Prosjektleder Håvard Steinshamn
Avdeling Utmarksressurser og næringsutvikling

I berekraftige driftsmåtar, spesielt økologisk, blir det lagt vekt på prevantive tiltak for å løyse desse utfordringane. Det er risko for utvikling av resistens bunde til bruk av medisinar. Det er derfor av generell interesse for å bruke prevantive metodar. Det er derimot få tilgjengelege prevantive tiltak mot flåttinfeksjon og TBF. Det er såleis eit behov for alternative strategiar.

Fokus for dette prosjektet vil vere på:

Indirekte tap. Indirekte tapa på grunn av TBF skuldast dårlegare velferd, vekst, kjøttkvalitet og inntekt. Nasjonale data gir informasjon om vekt, slaktekvalitet og tap av dyr på flåttinfiserte beiter og vil bli brukt til å identifisere og kvantifisere indirekte tap. Auka kunnskap om omfanget av indirekte tap på grunn av flått vil betre motivasjonen for å setje i gang preventive tiltak.

Slippetid på beite og immunitet. Lam på flåttinfiserte beiter og søyer som for første gong kjem på flåttinfiserte beiter er mest utsatt. Dyr vil utvikle immunitet etter førstegongs infeksjon. Effekten av å utsette lam for flåttinfeksjon veldig tidleg etter fødsel vil bli undersøkt i forsøk på fem gardsbruk med tilsaman 300 lam. Hypotesen er at lamma som blir infisert veldig tidleg tåler sjukdommen betre og vil ikkje bli alvolreg sjuke.

Sjukdomsresistens. Det er tegn som tyder på at det er individuell varisasjon i å bli utsett for TBF hos sau. Variasjonen i resistens mot flått og TBF mellom individ kan skuldast mange faktorar. Utprøving av mogleg genetisk variasjon mellom rasar og individ innan rase for slik resistens vil bli gjort ved hjelp av et kontrollert forsøk og ved å analysere data frå værringar i flåttinfiserte områder.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Prosjektet Improved welfare in sheep production ? preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) er et 4-årig arbeid for å undersøke forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold. The prosject Improved welfare in sheep production ? preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep (SWATICK) is a 4-year work to explore preventive measures against tick-borne disease and production losses in Norwegian sheep farming.

Sammendrag

A main scourge in Norwegian sheep farming is tick-borne fever (TBF) caused by the bacteria A. phagocytophilum and transmitted by the tick Ixodes ricinus. The aim of this poster is to present a new research project on resistance to TBF in sheep (2007?2010).

Sammendrag

De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.

Til dokument

Sammendrag

A comparative study of clinical manifestations, haematological and serological responses after experimental infection with Anaplasma phagocytophilum in two Norwegian sheep breeds Background: It has been questioned if the old native Norwegian sheep breed, Old Norse Sheep (also called Norwegian Feral Sheep), normally distributed on coastal areas where ticks are abundant, is more protected against tick-borne infections than other Norwegian breeds due to a continuously high selection pressure on pasture. The aim of the present study was to test this hypothesis in an experimental infection study. Methods: Five-months-old lambs of two Norwegian sheep breeds, Norwegian White (NW) sheep and Old Norse (ON) sheep, were experimentally infected with a 16S rRNA genetic variant of Anaplasma phagocytophilum (similar to GenBank accession number M73220). The experiment was repeated for two subsequent years, 2008 and 2009, with the use of 16 lambs of each breed annually. Ten lambs of each breed were inoculated intravenously each year with 0.4 ml A. phagocytophilum-infected blood containing approximately 0.5x106 infected neutrophils/ml. Six lambs of each breed were used as uninfected controls. Half of the primary inoculated lambs in each breed were re-challenged with the same infectious dose at nine (2008) and twelve (2009) weeks after the first challenge. The clinical, haematological and serological responses to A. phagocytophilum infection were compared in the two sheep breeds. Results: The present study indicates a difference in fever response and infection rate between breeds of Norwegian sheep after experimental infection with A. phagocytophilum. Conclusion: Although clinical response seems to be less in ON-lambs compared to NWlambs, further studies including more animals are needed to evaluate if the ON-breed is more protected against tick-borne infections than other Norwegian breeds.

Sammendrag

Den flåttbårne sjukdommen sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som er overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003) er en av de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Det finnes få effektive forebyggende tiltak mot sjodogg. Lam får råmelk med immunglobuliner fra mor etter fødsel og denne passive immuniteten som overføres kan til en viss grad hjelpe lammet å handtere infeksjoner generelt, inntil lammet selv kan utvikle immunitet. Smitteforsøk har vist at svært unge lam er resistente mot sjodogg, men at det ikke skyldes antistoffene alene (Stuen et al. 1992). Formålet med dette arbeidet var å teste effekten av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom i feltforsøk.

Sammendrag

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.