Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et prosjekt i Dønna kommune årene 2019, 2023 og 2024 for å tallfeste eventuelt skadeomfang i eng knyttet til beiting og graving av rein, slik reindrifta blir praktisert på Dønna. Prosjektet fant ikke signifikant avlingstap forårsaket av reinbeiting med det beiteregimet som var praktisert i studieområdet gjennom forsøksperioden. Tydelige, flekkvise graveskader gav avlingstap, men omfanget av skadd areal var for lavt til å påvirke samlet avling på skiftet i vesentlig grad.

Sammendrag

NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.

Til dokument

Sammendrag

Aim This study sets out to understand the variability in larval traits of dispersive life stages of a famous invader, the European shore crab Carcinus maenas, in its native distribution range. Location North East Atlantic coast from the Norwegian Arctic to the southern European distribution limit of C. maenas in Southern Spain. Taxon European shore crab Carcinus maenas (Crustacea, Decapoda). Methods We quantified latitudinal patterns in larval body mass, elemental composition (C and N content), and thermal tolerance of the first larval stage. We collected crabs from four populations spanning 25° of latitude (Vigo in Northern Spain; Bergen, Trondheim, and Bodø in Norway) and reanalysed published and unpublished data of body mass and elemental composition of additional populations from Germany, Wales, France, and Southern Spain. Furthermore, we used two laboratory experiments to test the thermal tolerance limits of the first larval stage from Vigo and the Norwegian populations. In the first experiment, we reared larvae from hatching to Zoea II at seven temperatures (9°C–27°C) and from hatching to LT50 at 6°C. In the second experiment, we exposed freshly hatched larvae acutely to increasing or decreasing temperatures (up to 40°C and down to 3°C). Results Across the entire European range, we found a substantial increase in dry mass and carbon and nitrogen content of freshly hatched larvae with latitude. Norwegian populations exhibited higher survival at 9°C than the Vigo population. Furthermore, LT50 at 6°C increased from South to North. All populations showed high survival in the range 12°C–24°C but low survival at 27°C. Main Conclusions Larval tolerance quantified by using survival to Zoea II is not clearly related to the tolerance quantified with the acute experiments, indicating that each method assesses different aspects of thermal tolerance. Tolerance to low temperature correlated positively to tolerance to high temperature, suggesting that variation among females in larval responses reflects a general physiological quality rather than trade-offs. We provide evidence for potentially adaptive variations in larval body mass and thermal tolerance across a latitudinal gradient for C. maenas.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag